Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:353 (2006-2007)
Innlevert: 14.12.2006
Sendt: 14.12.2006
Besvart: 22.12.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Pasienter med diagnosen ME (kronisk utmattelsessyndrom) mangler tilfredsstillende behandlingstilbud. I England får mange hjelp av behandlingsformen "Reverse Therapy". Dette er en alternativ og dyr behandling for pasienten, men det er en behandling som sies å være effektiv for mange.
Vil statsråden vurdere om denne typen behandling kan godkjennes som en alternativ behandling med merverdiavgiftfritak?

Begrunnelse

Et betydelig antall mennesker har såkalt kronisk utmattelsessyndrom - også kalt ME. Dette har vært oppe i radio, TV og aviser en rekke ganger i løpet av de siste månedene, med presentasjon av mennesker som har blitt rammet av denne lidelsen. Pasientene blir ofte overlatt til seg selv uten å få tilbud om behandlingstilbud. Etter lang tid med utmattelse følger ofte depresjon og angst, og en diagnose fører ofte til uføretrygd. En behandlingsform som kalles "Reverse Therapy" er utviklet i England, men her er den fremdeles ukjent. Jeg har mottatt henvendelse fra en som har gjennomgått opplæring i denne behandlingsformen i England, og som har begynt å praktisere som terapeut i Norge. Behandlingen tar tid, og blir derfor dyr for pasienten som må dekke utgiftene selv. Dette er sykdomsbehandling, og bør slik jeg ser det ikke være merverdiavgiftpliktig.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten la 9. juni 2006 som kjent frem en kunnskapsoppsummering om diagnose, behandling og sykdomsforløp av myalgisk encefalopati (ME), også kalt postviralt utmattelsessyndrom eller kronisk utmattelsessyndrom, hos barn og voksne. Rapporten "Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myaligsk encefalopati (CFS/ME)" viser at årsakene til sykdommen er sammensatte, og at mange av de behandlingsformer som i dag brukes, ikke har dokumentert effekt. Tilstanden kan heller ikke diagnostiseres ved spesifikke tester. Kunnskapsoppsummeringen viser i tillegg at det mangler forskning på ME - og særskilt studier av de aller sykeste pasientene med invalidiserende kronisk utmattelsessyndrom.
I kunnskapsoppsummeringen er det foretatt en systematisk gjennomgang av foreliggende vitenskapelig litteratur om tilstanden og ulike behandlingsalternativer. Rapporten viser til at kognitiv adferdsterapi og gradert treningsterapi er de metodene som har best dokumentert effekt. Rapporten berører ikke behandlingsformen "reverse therapy" spesifikt, men alternativ behandling angis å ha usikker effekt. Behandlingsformen "reverse therapy" er heller ikke beskrevet av ledende internasjonale helseautoriteter som Verdens helseorganisasjon, det amerikanske Centers for Disease control and Prevention (CDC) eller det bristiske National Instiutute for health and Clinical Excellence (NICE) eller nyere oversiktsartikler om terapi ved ME.
Jeg mener det er nødvendig å styrke tilbudet til pasienter med ME. Samtidig er det viktig at det behandlingstilbudet som gis har dokumentert effekt. Jeg har derfor bedt Sosial- og helsedirektoratet om en faglig anbefaling på bakgrunn av den foreliggende kunnskapsoppsummeringen og tilgjengelig kunnskap. Denne vil omfatte forslag til ulike tiltak som kan iverksettes for å styrke både kunnskapen om ME i helsetjenesten og behandlings- og omsorgstilbudet til denne pasientgruppen. I denne sammenheng vil direktoratet også kunne vurdere om det finnes tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne anbefale særskilte behandlingsformer for behandling av ME. Jeg er kjent med at Sosial- og helsedirektoratet også har bedt om en redegjørelse for dagens behandlingstilbud i de regionale helseforetakene. Anbefalingen fra Sosial- og helsedirektoratet skal etter planen foreligge innen utgangen av januar 2007. Deretter vil departementet ta stilling til hvilke tiltak som bør iverksettes for å styrke behandlingstilbudet til denne pasientgruppen.
Helsetjenester er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1. Rekkevidden av unntaket er nærmere avgrenset i Finansdepartementets forskrift 15. juni 2001 nr. 682 om avgrensning av merverdiavgiftsunntaket for helsetjenester (Forskrift nr. 119). Av forskriften fremgår at tjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven vil være fritatt fra merverdiavgiftsplikten. Likedan vil tjenester omfattet av folketrygdloven kapittel 5 og kapittel 10 være fritatt og også tjenester som ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven.
Når det gjelder alternativ behandling innebærer dagens ordning at alternative behandlingsformer vil være merverdiavgiftspliktige med mindre det i nevnte forskrift er fastsatt at behandlingsformen skal være unntatt. Per i dag er akupunktur, homøopati, naprapati, osteopati, soneterapi, aromaterapi, ernæringsterapi og urtemedisinbehandling, kinesiologi og klassisk (svensk) massasje unntatt. Andre tjenester karakterisert som alternativ behandling er i dag avgiftspliktige. Når det gjelder alternative behandlingsformer som utøves av helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, vil imidlertid disse også være unntatt fra merverdiavgiftsplikten. I så måte kan "reverse therapy" ytes uten merverdiavgift når behandlingen gis av autorisert helsepersonell.
Denne ordningen, hvor man for utøvere som ikke er helsepersonell må vurdere de ulike alternativ behandlingsformer konkret i forhold til et eventuelt unntak for merverdiavgiftsplikt, har vist seg å reise en rekke vanskelige avgrensningsspørsmål. Både når det gjelder å avgrense en bestemt behandlingsform i seg selv, og når det gjelder å avgrense en behandlingsform i forhold til andre tilstøtende eller lignende behandlingsformer.
I og med at det ikke finnes noen autorisasjonsordning eller annen form for offentlig godkjenningsordning for ulike grupper av alternative utøvere/behandlingsformer, har det teknisk sett vært svært vanskelig å legge frem forslag om et generelt unntak. Fravær av slike ordninger har gjort det vanskelig å finne et egnet grunnlag for vurderingen av hva som naturlig er å anse for tjenester som bør være unntatt fra merverdiavgiftsplikt på lik linje med såkalt skolemedisin. Dette gjelder ikke minst når det er nokså skjønnsmessig hva som ligger i at noe er å anse for alternativ behandling.
Av ovennevnte grunner har derfor Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vært enige om at det kan synes mest hensiktsmessig å vurdere å knytte merverdiavgiftsunntaket opp til den frivillige registerordningen for utøvere av alternativ behandling som er etablert med hjemmel i § 3 i lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. Registerordningen er etablert ved Brønnøysundregistrene, og innebærer at utøvere som er medlem av en godkjent utøverorganisasjon for alternativ behandling kan registrere seg i registeret dersom de i tillegg oppfyller visse personlige vilkår. Ved Finansdepartementets høringsbrev av 30. juni 2005 ble derfor forslag til slike forskriftsendringer sendt på ekstern høring. Mer konkret innebærer endringsforslaget at det istedenfor en oppramsing av unntatte alternative behandlingsformer, foreslås satt som vilkår for merverdiavgiftsfritak at utøveren må være registrert i utøverregisteret. Høringsfrist for endringsforslaget var 1. oktober 2005, men saken er foreløpig ikke ferdigbehandlet i Finansdepartementet.