Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:381 (2006-2007)
Innlevert: 19.12.2006
Sendt: 21.12.2006
Besvart: 08.01.2007 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvilke bestemmelser og rutiner gjelder med hensyn til avklaring av opphavsrett til konsepter og løsninger eller lignende, som er utviklet på oppdrag fra det offentlige, og med offentlige midler til bruk for allmennheten?

Begrunnelse

I noen sammenhenger vil kommuner, fylkeskommuner eller det offentlige for øvrig være interessert i å utvikle et konsept, eller en løsning, for å fremme et tiltak, som eksempelvis holdningsskaping, forebyggende arbeid, eller med sikte på å løse et problem. Et slikt konsept kan være utviklet på prosjektbasis med kommunale eller fylkeskommunale midler, og prosjektgruppen kan være bestående av for eksempel en innleid konsulent, et panel med tilknytning til problemstillingen som kanskje bidrar uten vederlag, og muligens en representant for offentlige myndigheter på det gjeldende fagområdet.
Når så konseptet er utarbeidet og implementert, kan dette vise seg å være så vellykket at andre kan være interessert i å kopiere konseptet og gjennomføre det samme tiltaket. Men da reiser imidlertid spørsmålet om eierskapet til konseptet seg, og om det for eksempel må betales en royalty, og i så fall til hvem?
Dersom dette på forhånd er avklart i en kontrakt i forkant bør ikke dette være noe problem, men dette er langt fra alltid tilfellet. Spørsmålet tar sikte på å kartlegge om det er noen standardbestemmelser som regulerer slike forhold, eventuelt om det eksisterer fungerende retningslinjer og rutiner for kommuner, fylkeskommuner og det offentlige, med hensyn til å sikre opphavsretten til slike konsepter der det offentlige stiller kapital til rådighet for å utvikle noe til beste for samfunnet.
Dersom det offentlige ikke har sikret seg eiendomsretten og opphavsretten eksempelvis tilfaller den engasjerte konsulenten, vil dette i neste omgang være fordyrende dersom andre offentlige instanser skulle ønske å ta i bruk konseptet.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Kommunal- og regionaldepartementet gir ikke retningslinjer i denne typen spørsmål overfor kommunene og fylkeskommunene. Jeg er heller ikke kjent med at KS eller andre har utarbeidet retningslinjer eller standardavtaler spesielt for kommuner/fylkeskommuner beregnet på denne type avtaler.

Utgangspunktet er at når en kommune eller fylkeskommune inngår avtale med en ekstern konsulent om utvikling av konsepter eller lignende, opptrer den som en selvstendig avtalepart. Kommunen er i denne sammenhengen underlagt de samme bestemmelser og regelverk som private aktører. Eventuelle begrensninger i kommunens adgang til å gjenbruke eller videreformidle resultater av eksterne konsulenters arbeid, eventuelt om kunden skal ha enerett på "produktet", vil bero på det konkrete avtalegrunnlaget og eventuelt generelle opphavsrettslige regler.

På statlig nivå er det utarbeidet standardkontrakter som kan benyttes når staten er part i tilsvarende avtaleforhold. I disse blir også opphavs- og eiendomsrettslige problemstillinger regulert. Eksempler på slike er statens standardavtale om konsulentbistand og statens standardavtale om konsulentoppdrag i forbindelse med utrednings- og utviklingsoppgaver.

Det er viktig at de økonomiske ressursene i kommunene og fylkeskommunene skal komme fellesskapet best mulig til gode. I denne sammenheng kan det stilles spørsmål ved om staten bør foreta seg noe for at vi skal få mest mulig igjen for midlene som kommunene benytter på for eksempel konsulentoppdrag. Spørsmålet sikter spesielt til utviklingsarbeid hvor kommuner eller fylkeskommuner trekker inn eksterne ressurspersoner, for eksempel konsulenter. Som regel er det en forutsetning for å lykkes med utviklingsarbeid at arbeidet tilpasses lokale forhold og behov. Derfor ville det være uheldig om staten skulle gi føringer på hvordan slikt arbeid skulle innrettes eller regulere hvilke kontraktsklausuler som burde brukes. Det vil være mer hensiktsmessig om aktuelle problemstillinger finner sin løsning ved at kommunene og fylkeskommunene innarbeider nødvendige klausuler i sine kontrakter med konsulenter. I denne sammenheng bør de være bevisste på mulighetene for gjenbruk og erfaringsdeling. Dersom kommunene/fylkeskommunene skulle ha behov for bistand knyttet til avtaleinngåelsen, anser jeg det som mer naturlig at for eksempel KS bidrar med dette. KS har for øvrig, blant annet gjennom effektiviseringsnettverkene, vist at det er mulig å etablere systemer for deling av erfaring mellom kommuner. Den samme metodikken vil være sentral i Kvalitetskommuneprosjektet som staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene har gått sammen om.