Begrunnelse

I noen sammenhenger vil kommuner, fylkeskommuner eller det offentlige for øvrig være interessert i å utvikle et konsept, eller en løsning, for å fremme et tiltak, som eksempelvis holdningsskaping, forebyggende arbeid, eller med sikte på å løse et problem. Et slikt konsept kan være utviklet på prosjektbasis med kommunale eller fylkeskommunale midler, og prosjektgruppen kan være bestående av for eksempel en innleid konsulent, et panel med tilknytning til problemstillingen som kanskje bidrar uten vederlag, og muligens en representant for offentlige myndigheter på det gjeldende fagområdet.
Når så konseptet er utarbeidet og implementert, kan dette vise seg å være så vellykket at andre kan være interessert i å kopiere konseptet og gjennomføre det samme tiltaket. Men da reiser imidlertid spørsmålet om eierskapet til konseptet seg, og om det for eksempel må betales en royalty, og i så fall til hvem?
Dersom dette på forhånd er avklart i en kontrakt i forkant bør ikke dette være noe problem, men dette er langt fra alltid tilfellet. Spørsmålet tar sikte på å kartlegge om det er noen standardbestemmelser som regulerer slike forhold, eventuelt om det eksisterer fungerende retningslinjer og rutiner for kommuner, fylkeskommuner og det offentlige, med hensyn til å sikre opphavsretten til slike konsepter der det offentlige stiller kapital til rådighet for å utvikle noe til beste for samfunnet.
Dersom det offentlige ikke har sikret seg eiendomsretten og opphavsretten eksempelvis tilfaller den engasjerte konsulenten, vil dette i neste omgang være fordyrende dersom andre offentlige instanser skulle ønske å ta i bruk konseptet.