Skriftlig spørsmål fra Jan Sahl (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:384 (2006-2007)
Innlevert: 19.12.2006
Sendt: 21.12.2006
Besvart: 08.01.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Jan Sahl (KrF)

Spørsmål

Jan Sahl (KrF): Folketrygdens regler åpner for at familier med funksjonshemmede barn og stort transportbehov kan få dekket utgifter til bil og førerkort. Det gis ikke støtte til bruk av tolk ved kjøreopplæringen, med mindre det dreier seg om døvetolk. I de tilfeller der behovet for tolking er begrunnet i fremmedspråklighet, dekker ikke Rikstrygdeverket tolketjenester.
Hvilke vurderinger ligger til grunn for gjeldende praksis?

Begrunnelse

Dette medfører store utfordringer og økte kostnader i tilfeller der språkproblemene er store. Der hvor den vordende sjåfør ikke behersker norsk, kunne tolk gjort opplæringa bedre, mer effektiv og trolig rimeligere.
Spørsmålet er om det eventuelt i særskilte situasjoner kunne vært hensiktsmessig med unntak fra gjeldende praksis, eller om det eventuelt er endringer i det aktuelle regelverket som er nødvendige for at tolketjenester kan tilbys.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Med virkning fra 1. september 2005 fikk nyankomne innvandrere som har en oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse (fast oppholdstillatelse) rett og/eller plikt til å delta i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, 250 timer norskopplæring og 50 timer opplæring i samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår. Personer som er i Norge på EØS-/EFTA-vilkår omfattes verken av rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. De som omfattes både av rett og plikt til opplæring og har behov for det, kan få inntil 2 700 timer ytterligere opplæring. Innvandrere må dokumentere gjennomført 300 timer opplæring eller tilfredsstillende norskkunnskaper for å kunne få bosettingstillatelse og statsborgerskap.
Samfunnet bruker betydelige ressurser til norskopplæring for innvandrere. I statsbudsjettet for 2007 er det bevilget 1 368 mill. kr til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Samfunnet har ansvar for å tilby innvandrere gratis tolk i situasjoner det er nødvendig for at disse skal kunne få det samme offentlige tjenestetilbudet som personer med etnisk norsk bakgrunn og når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten. Det er forvaltningslovens bestemmelser som skal legges til grunn når innvandrere skal tilbys tolk i møte med offentlige etater og tjenesteytere. Dette innebærer bl.a. at vedkommende forvaltningsorgan må sikre innhenting av opplysninger (jf. § 17 i forvaltningsloven som pålegger offentlige organer utrednings- og informasjonsplikt). Det offentlige har videre plikt til å gi opplysninger på en forståelig måte (jf. § 11 i forvaltningsloven som pålegger offentlige organer en veiledningsplikt). Når det er behov for tolk eller skriftlig oversettelse for å sikre forsvarlig kommunikasjon under arbeidet og at saksbehandlingen er i samsvar med forvaltningsloven, er det etaten eller tjenesteyteren som selv skal tilkalle tolk og svare for utgiftene som dette fører med seg.
Gjennom introduksjonsloven har samfunnet gitt et klart signal om at innvandrere må lære norsk i løpet av den første tiden i Norge. Innvandrere skal videre tilbys gratis tolk når det er nødvendig for å ivareta deres rettssikkerhet og for å sikre at de får de offentlige tjenestetilbudene de har rett til. Jeg mener at det er viktig at innvandrere lærer seg norsk slik at de kan ha utbytte av de opplæringstilbud som finnes i samfunnet, bl.a. kjøreopplæring. Gode ferdigheter i norsk er en forutsetning for å delta i arbeids- og samfunnsliv, ta utdanning og ivareta sine barns interesser. Selv en utvidet bruk av tolk vil ikke kunne kompensere for manglende ferdigheter i norsk. Jeg mener at det viktigste nå er å sørge for god norskopplæring, slik at behovet for tolk så langt som mulig avgrenses til den første tiden i landet.