Skriftlig spørsmål fra Jan Sahl (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:389 (2006-2007)
Innlevert: 22.12.2006
Sendt: 03.01.2007
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 10.01.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Jan Sahl (KrF)

Spørsmål

Jan Sahl (KrF): Flere oppfatter sjømannspensjonen som en ordning som til dels gir urettferdige og urimelige utslag, og de føler seg rammet av vilkårlig behandling av sjøfolk. Det er spesielt reglene for samordning med folketrygden som oppfattes som problematisk. Uføretrygdede sjøfolk mistet hele tilleggspensjonen ved oppnådd pensjonsalder.
Regnes vurderingen av ordningene som avsluttet, eller anser finansministeren sjømannspensjonen som en ordning det fortsatt er mulig å se på?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Spørsmålet ble overført fra finansministeren.

Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet ved lov 3. desember 1948 nr. 7, og gav blant annet alderspensjon fra fylte 60 år som løp livet ut. Behovet for særlige regler for pensjonering av sjøfolk har endret seg vesentlig etter den tid. Forskjellige sider av sjømannspensjonsordningen har gjennom årene vært utredet av offentlige utvalg der representanter for sjømennenes og rederienes organisasjoner har deltatt, og ordningen har vært endret på vesentlige punkter. Pensjonstrygden for sjømenn ble således lagt om til en førtids alderspensjon i forbindelse med at folketrygden ble innført fra 1967. Etter gjeldende regler ytes det ikke sjømannspensjon etter fylte 67 år. Sjømannspensjonene samordnes med andre samordningspliktige pensjoner og trygder, dels gjennom samordningsloven, dels gjennom bestemmelser i lov om pensjonstrygd for sjømenn. Någjeldende regler om samordning med uførepensjon fra folketrygden ble innført i 1975, og går ut på at sjømannspensjonen faller bort når pensjonisten har uførepensjon for hel uførhet. Er uførepensjonen gradert, faller sjømannspensjonen delvis bort. Det gjelder tilsvarende regler i forhold til bl.a. attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden, og avtalefestet pensjon (AFP).

Sjømannspensjonsordningen ble vurdert av Stortinget i 2000, jf. Ot.prp. nr. 20 (1999-2000) fra Regjeringen Bondevik I og Innst. O. nr. 73 (1999-2000). Forslagene bygde i hovedsak på innstillingen fra et offentlig utvalg i NOU 1999:6 Sjømannspensjon. Det ble ikke foreslått endringer i de ordinære reglene om beregning og samordning av sjømannspensjon. Hele utvalget - også representantene for sjømennene - ønsket å prioritere høyere pensjon for sjømenn som har lang fartstid og som står i sjømannsyrket fram mot pensjonsalderen. Ved behandlingen i Stortinget ble forslagene i Ot.prp. nr. 20 (1999-2000) enstemmig vedtatt. Endringene trådte i kraft 1. januar 2001. Det ble blant annet innført en tidsbegrenset ordning med et tillegg til sjømannspensjonen til sjøfolk som har fortsatt i yrket fram mot pensjonsalderen. Det ble bestemt at tillegget skulle finansieres ved omfordelingstiltak innenfor pensjonsordningen, blant annet ved at en overgangsordning med lave fastlåste pensjoner for fartstid før 1967 ble avviklet. Denne overgangsordningen gjaldt tidligere sjøfolk som var fylt 67 år eller hadde uførepensjon eller visse andre ytelser, samt enker etter sjøfolk.

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres gjennom avgift fra arbeidsgivere og arbeidstakere og visse tilskudd fra staten, som garanterer for ordningen. Pensjonstrygden har i en del år hatt svak økonomi, og staten yter årlig betydelig tilskudd i henhold til sin garanti. Utvalget som avga innstilling i NOU 1999:6 foreslo prioriteringer innenfor en gitt økonomisk ramme, som blant annet innebar en viss omfordeling uten at avgiftene til ordningen ble økt. Forslagene ble i det alt vesentlige fulgt opp av daværende regjering og vedtatt av et enstemmig storting.

Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å vurdere de prioriteringer som ble foretatt av Stortinget i 2000 innenfor sjømannspensjonsordningen på ny. Hele pensjonssystemet i Norge er imidlertid under vurdering. Forslaget til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon fra folketrygden som Regjeringen la fram i St.meld. nr. 5 (2006-2007), innebærer blant annet at det skal være mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år. Det vil være nødvendig å tilpasse de lovfestede tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere til en ny alderspensjon i folketrygden. Hvordan dette skal gjøres vil bli utredet i det videre arbeidet med pensjonsreformen.