Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:393 (2006-2007)
Innlevert: 04.01.2007
Sendt: 05.01.2007
Besvart: 11.01.2007 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Det foreligger rapport fra Kystverket om tiltak for å sikre havmiljøet rundt ubåtvraket ved Fedje. Etter undersøkelser gjennomført de tre siste år anbefaler nå Kystverket innkapsling av vrakdelene og tildekning av sedimentene rundt vraket som kan inneholde så mye som 65 tonn flytende kvikksølv. Fra ulike eksperthold er det kommet ulikt syn på muligheten for fysisk fjerning og virkningen av tildekking.
Vil statsråden sørge for at det gjennomføres åpen høring om metodevalg for å sikre havmiljøet rundt Fedje?

Begrunnelse

Saken om sikring av havmiljøet rundt Fedje er ingen lokal eller regional sak i Hordaland, men en nasjonal sak der staten må ta ansvar for en best mulig miljømessig løsning. Vraket av U-864 ble lokalisert i 2003 og ligger på ca. 150 meters dyp, ca. to nautiske miljø vest for Fedje i Hordaland. Det kan inneholde så mye som 65 tonn metallisk (flytende) kvikksølv lagret på stålflasker om bord. Saken har vakt betydelig oppmerksomhet, interesse og bekymring også internasjonalt. For Norge som fiskerinasjon er det av stor viktighet at egne farvann fremstår som mest mulig forurensningsfri. Norge har også selv på ulike måter vært både aktiv og tydelig mot andre lands myndigheter når det gjelder tiltak for å begrense/fjerne forurensning som har virkning for andre nabonasjoner.
Det bør ikke stå på penger når det gjelder metodevalg og det bør også avklares langt grundigere hvilke metoder som kan brukes for å fjerne kvikksølv helt og fullt fra vrakstedet. En offentlig høring vil bidra til dette - og samtidig sikre full offentlig åpenhet om pris og metoder i en viktig nasjonal sak som også har internasjonal oppmerksomhet. Jeg håper derfor statsråden vil sørge for at slik åpen høring gjennomføres, særlig på bakgrunn av at denne regjering ønsker meroffentlighet.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: I brev av 29. juni 2006 gav Fiskeri- og kystdepartementet Kystdirektoratet i oppdrag å gjennomføre ytterligere undersøkelser av vraket av U-864 sommeren 2006 og i løpet av høsten 2006 gi en faglig anbefaling om tiltak for å håndtere forurensningsfaren fra vraket. Fiskeri- og kystdepartementet understreket at Kystdirektoratet i sitt arbeid skulle legge avgjørende vekt på utarbeidelse av en faglig forsvarlig anbefaling og at alle relevante fagmyndigheter og -miljøer skulle trekkes inn i arbeidet.
Kystdirektoratets rapport om tiltak for å håndtere forurensningsfaren fra vraket ble mottatt i Fiskeri- og kystdepartementet den 18. desember 2006. Kystdirektoratets konklusjon er at vraket bør innkapsles og forurensede sedimenter tildekkes med rene masser. Kystdirektoratets vurdering og konklusjon om tiltak er både basert på fysiske undersøkelser av selve vraket og området rundt dette i 2005 og 2006 og vurderinger fra en rekke fagmiljøer - både norske og utenlandske. Det kan nevnes at muligheten for å heve vraket er vurdert av det nederlandske bergingsfirmaet Smit Salvage, som bl.a. foresto hevingen av den russiske ubåten "Kursk". Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har bl.a. vurdert miljøkonsekvenser av mudring ved vraket og tildekking av vraket og forurensede sedimenter som et mulig tiltaksalternativ. NIVA har i denne sammenheng også diskutert saken med det amerikanske Sediment Management Working Group. Norges geologiske institutt (NGI) har foretatt geotekniske undersøkelser og vurderinger av havbunnen. Det norske Veritas (DnV) har foretatt en konseptvurdering av forskjellige sarkofagløsninger for tildekking. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Havforskningsinstituttet har gjort nye analyser av kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket.
Som bakgrunn for Kystdirektoratets vurdering har DnV også foretatt en risikovurdering av de alternative tiltakene. Kystdirektoratet spesifiserte at DnV som grunnlag for risikoanalysen skulle anse ivaretakelse av miljøet på kort og lang sikt som det viktigste målet. DnVs risikoanalyse gir en klar indikasjon på at heving av vraket har størst miljørisiko på kort sikt. Miljørisiko vil være relativt lav etter både tildekking og heving. Samlet sett vurderes derfor miljørisikoen som lavest ved en tildekking av vrak og forurensede sedimenter.
Jeg har forståelse for at det fra ulike hold kommer anmodninger om å heve vraket og lasten da dette intuitivt framstår som egnet til å fjerne forurensningsfaren. Kystdirektoratet har imidlertid påpekt at en heving medfører fare for å spre forurensningen til helt nye områder. Etter en samlet vurdering, hvor hensynet til miljøet på kort og lang sikt er vektlagt, og med forankring i vurderinger fra en rekke fagmiljøer har Kystdirektoratet derfor konkludert at vraket bør innkapsles og forurensede sedimenter dekkes til. I tillegg til at DnVs risikoanalyse viser at tildekkingsalternativet gir lavest miljørisiko samlet sett, viser Kystdirektoratet til at det internasjonalt er gjennomført ca 30 større tildekkingsprosjekter av kvikksølvforurensede masser de siste 20 år og at det ikke er indikasjoner på at disse tiltakene har vært mislykket. Kystdirektoratet anser på denne bakgrunn at innkapsling av vraket og tildekking av forurensede sedimenter er det riktige valget for å gjøre forurensningen permanent utilgjengelig for opptak i levende organismer og påfølgende akkumulering i næringskjeden. Dette er også viktig i forhold til å ivareta norsk sjømat som trygg mat.
En god ivaretakelse av miljøet både på kort og lang sikt må være det avgjørende når det gjelder valg av metode for å håndtere forurensningsfaren. Etter min vurdering synes det som det er et grundig faglig fundament som ligger til grunn i denne saken. Ulike sider ved situasjonen ved vraket og alternativene for håndtering av forurensningen er grundig vurdert av ulike fagmiljøer på området og det trekkes på tidligere erfaringer som er gjort både nasjonalt og internasjonalt. Jeg kan således ikke se at det er behov for å gjennomføre en åpen høring om saken. En åpen høring med offentliggjøring av kostnadsoverslagene for de ulike alternativene vil også være svært uheldig i forhold til gjennomføring av en effektiv anbudskonkurranse om det tiltaksalternativet som blir valgt.