Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:401 (2006-2007)
Innlevert: 05.01.2007
Sendt: 08.01.2007
Besvart: 15.01.2007 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Laagendalsposten skriver 5. januar 2007 at minst 100 tidligere KV-ansatte har gått glipp av betydelige beløp i pensjon fra Statens Pensjonskasse. Dette ser ut til å gjelde tidligere ansatte i flere bedrifter. SPK satte først i 2005 i gang et prosjekt for å rydde opp i sakene, som går helt tilbake til 1974.
Hvordan vil statsråden bidra til å kvalitetssikre oppryddingen, slik at alle pensjonister får den pensjonen de har betalt for, og vil statsråden samtidig ta initiativ til at kravene ikke møtes med regler om foreldelse?

Begrunnelse

Ifølge Statens Pensjonskasses svar i Laagendalsposten i dag, er det mange mennesker som ikke får den pensjonen de har krav på. Det er en uholdbar situasjon. Dette er pensjonsrettigheter den enkelte har betalt for, men ikke fått. Det dreier seg om betydelige beløp for den enkelte. Laagendalsposten viser til ett tilfelle der pensjonisten fikk etterbetalt hele 90 000 kr og fikk økt sine månedlige utbetalinger med 3 000 kr. Det hører med til historien at vedkommende etter å ha blitt tipset av en tidligere kollega, henvendte seg til SPK og først fikk til svar at han ikke hadde noen rettigheter. Det var altså feil. Feilen ble ikke avdekket før han etter nok et tips, selv tok initiativ til å dokumentere sitt tidligere arbeidsforhold i KV. Dette er opplysninger som fortsatt ligger i de gamle KV-arkivene. Det er derfor god grunn til å stille spørsmål ved hvorfor dette ikke er gjort før, samlet, for alle de KV-ansatte medlemmene i Statens Pensjonskasse. Medlemskapet kan ikke ha vært ukjent, verken for pensjonskassa eller tidligere arbeidsgiver, verken i tidligere KV eller i de andre bedriftene dette gjelder.
Fram til 1974 ble det forventet at den enkelte arbeidstaker selv skulle føre tjenestetid i en arbeidsbok, i seg selv en ganske urimelig ordning. Den er da også avskaffet. Det synes også uklart i hvilken grad de ansatte faktisk og systematisk er blitt informert om dette. Denne tvilen bør i ettertid komme de tidligere ansatte til gode, da det neppe er mulig å dokumentere verken det ene eller det andre. Om det likevel skulle kommet fram at enkeltpersoner hadde fått slik informasjon for mer enn 30 år siden, ville det vært urimelig å tillegge dette vekt i dag.
Det er for så vidt prisverdig at SPK nå har tatt initiativ til å rydde opp. Det kan imidlertid reises spørsmål om hvorfor det har tatt hele 30 år før noen har tatt fatt i sakene. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved tidligere arbeidsgivers passivitet ved endringer i bedriftsstruktur og ansettelsesforhold. Vanligvis er sikkerhet for de ansattes pensjonsrettigheter noe som står høyt, som et særskilt punkt, på agendaen ved bedriftsomorganiseringer. Det burde ikke minst gjelde i tilfeller der staten er tidligere eier.
I disse sakene er det mye som tyder på at det har vært forsømmelser i mange ledd gjennom lang tid. Det er derfor viktig at det nå tas skritt for å få ryddet opp i alle disse sakene en gang for alle, slik at folk heretter kan få den pensjonen de rettmessig har krav på. Det vil være en styrke for arbeidet dersom det gis politisk prioritet gjennom tydelige og aktive politiske signaler om forventninger til god kvalitet i saksbehandlingen, slik at ikke tilfeldigheter avgjør hvem som får og hvem som ikke får. Det må være et krav at det utarbeides en oversikt over alle de bedriftene dette gjelder, og skaffes til veie oversikter over alle ansatte i den aktuelle perioden. Deretter må det være SPKs og trygdemyndighetenes ansvar å samkjøre sine registre for å sjekke at alle løpende pensjoner og eventuelle oppsatte rettigheter er korrekte. Formelt sett kan krav eldre enn tre år avvises som foreldet. Det vil være et positivt håndslag fra statsråden til statspensjonistene at hun gir et tydelig signal om at staten ikke ønsker å benytte seg av den muligheten.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Jeg vil ikke legge skjul på at det er utfordringer knyttet til arbeidet med kvalitetssikring av medlemsdata i Statens Pensjonskasse. Dette skyldes stort volum med ca. 711 000 medlemmer med medlemsdata i SPK, kompleksitet på grunn av svake historiske data og betydelige svakheter i innrapportering av medlemsdata fra ulike arbeidsgivere.

Jeg har imidlertid i 2006 prioritert arbeidet med kvalitetssikring av medlemsdata med 6,4 mill. kr innenfor investeringsprogrammene i Statens Pensjonskasse. Jeg har videre lagt opp til en forsterket innsats på dette området i budsjettrammene for 2007. I 2007 er budsjettet for dette arbeidet økt til 8,4 mill. kr. Denne satsningen i SPK vil jeg følge opp i den ordinære etatsstyringen av SPK i 2007.

De planlagte tiltakene vil føre til at en i 2007 har kvalitetssikret alle aktive medlemmer i SPK (297 000 medlemmer) og 156 000 av 210 000 medlemmer med oppsatte rettigheter på mer enn tre år. I tillegg skal SPK i 2007 ha identifisert 53 000 statsarbeidere hvorav de med mer enn tre år skal være registrert i medlemsdatabasen (her inngår blant annet KV, Horten Verft, Raufoss Ammunisjon etc.). Arbeidet med å kvalitetssikre medlemmer med oppsatte rettigheter på mindre enn tre år vil bli prioritert etter 2007.

Jeg vil imidlertid peke på følgende to usikkerhetsmomenter i forhold til å gjennomføre de tiltakene som er nevnt ovenfor:

a) Det står igjen noen store arbeidsgivere i form av mange ansatte

b) Svak datakvalitet gjennom mangelfull rapportering over lang tid samt kompliserte stillingsforhold.

Statsarbeiderordningen ble etablert i 1951 og opphørte 1. desember 1973. Den ble forvaltet av Statens Pensjonskasse. Ordningen omfattet bl.a. militære bedrifter, Horten Verft, Kongsberg Våpenfabrikk, Raufoss Ammunisjon, NSB, Statkraft, inkl. Vassdragsvesen, Vegvesenet, Forsvaret og Statens Kantiner.

Det var i ordningen ingen krav til sentral registrering av opptjent medlemstid. Det var det enkelte medlem selv som i henhold til loven hadde et eget ansvar for å fremme krav om pensjon. For de fleste var medlemstiden dokumentert ved hjelp av arbeidsbøker.

På generell basis i SPK-ordningen ble krav om sentral registrering innført 1. januar 1982. Det ble samtidig innført ny meldingsrutine for pensjonering som innebar at ansvaret ble overført fra det enkelte medlem til arbeidsgiverne.

Denne forhistorien (med blant annet arbeidsbøker) med gamle stillingsforhold, mangelfull informasjon (for eksempel manglende personnummer), manglende oversikter og nedlagte kontorer/virksomheter gjør arbeidet med kvalitetssikring av medlemsdata svært krevende for denne gruppen.

Av hensyn til de ansattes pensjonsrettigheter tok SPK høsten 2005 initiativ til å prioritere arbeidet med å innhente informasjon og kartlegge omfanget av datakvaliteten innenfor statsarbeiderordningen. Dette kvalitetssikringsarbeidet vil som nevnt bli prioritert og sluttført i løpet av 2007.

Når det gjelder KV-saken er det etablert kontakt mellom SPK og Kongsberg DA for å innhente informasjon om tidligere statsarbeidere. SPK har videre startet med elektronisk innleggelse av eksisterende tilgjengelige data om arbeidstakere som var aktive medlemmer på opphørtidspunktet for ordningen. Kongsberg DA har gitt signaler om at de kan fremskaffe lønns-/stillingsopplysninger om hvem som har hatt arbeid i ordningsperioden. Dette vil da omfatte også de som har sluttet før ordningen opphørte, dvs. såkalte oppsatte rettigheter.

SPK vil prioritere sakene slik at de som eventuelt burde hatt en løpende alderspensjon eller etterlattepensjon tas først. I tillegg vil SPK kjøre dataene mot Folketrygdens oversikter over løpende uførestønader for å avdekke eventuell rett til uførepensjon.

Alle medlemmer som innregistreres vil bli omfattet av ordinær kvalitetssikring som blant annet innebærer tilskrivelse til den enkelte med oversikt over registrert historikk.

Representanten Christoffersen tar også opp spørsmålet om det vil bli tatt initiativ til at kravene ikke møtes med regler om foreldelse. Utgangspunktet etter foreldelsesloven er at krav ut over 3 år er foreldet. Foreldelsesloven åpner imidlertid for at krav ut over 3 år kan imøtekommes når en ikke var kjent med sin rett. Forlenget foreldelsesfrist kan gjøres gjeldende i inntil 10 år ekstra slik at etterbetalingen kan gis for samlet 13 år tilbake. Statens Pensjonskasses styre har vedtatt at denne forlengede foreldelsesfristen skal gjelde for disse tilfellene. Jeg er enig i styrets vedtak om forlenget foreldelsesfrist i inntil 10 år ekstra slik at etterbetaling kan gis samlet for 13 år tilbake.