Begrunnelse

Ifølge Statens Pensjonskasses svar i Laagendalsposten i dag, er det mange mennesker som ikke får den pensjonen de har krav på. Det er en uholdbar situasjon. Dette er pensjonsrettigheter den enkelte har betalt for, men ikke fått. Det dreier seg om betydelige beløp for den enkelte. Laagendalsposten viser til ett tilfelle der pensjonisten fikk etterbetalt hele 90 000 kr og fikk økt sine månedlige utbetalinger med 3 000 kr. Det hører med til historien at vedkommende etter å ha blitt tipset av en tidligere kollega, henvendte seg til SPK og først fikk til svar at han ikke hadde noen rettigheter. Det var altså feil. Feilen ble ikke avdekket før han etter nok et tips, selv tok initiativ til å dokumentere sitt tidligere arbeidsforhold i KV. Dette er opplysninger som fortsatt ligger i de gamle KV-arkivene. Det er derfor god grunn til å stille spørsmål ved hvorfor dette ikke er gjort før, samlet, for alle de KV-ansatte medlemmene i Statens Pensjonskasse. Medlemskapet kan ikke ha vært ukjent, verken for pensjonskassa eller tidligere arbeidsgiver, verken i tidligere KV eller i de andre bedriftene dette gjelder.
Fram til 1974 ble det forventet at den enkelte arbeidstaker selv skulle føre tjenestetid i en arbeidsbok, i seg selv en ganske urimelig ordning. Den er da også avskaffet. Det synes også uklart i hvilken grad de ansatte faktisk og systematisk er blitt informert om dette. Denne tvilen bør i ettertid komme de tidligere ansatte til gode, da det neppe er mulig å dokumentere verken det ene eller det andre. Om det likevel skulle kommet fram at enkeltpersoner hadde fått slik informasjon for mer enn 30 år siden, ville det vært urimelig å tillegge dette vekt i dag.
Det er for så vidt prisverdig at SPK nå har tatt initiativ til å rydde opp. Det kan imidlertid reises spørsmål om hvorfor det har tatt hele 30 år før noen har tatt fatt i sakene. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved tidligere arbeidsgivers passivitet ved endringer i bedriftsstruktur og ansettelsesforhold. Vanligvis er sikkerhet for de ansattes pensjonsrettigheter noe som står høyt, som et særskilt punkt, på agendaen ved bedriftsomorganiseringer. Det burde ikke minst gjelde i tilfeller der staten er tidligere eier.
I disse sakene er det mye som tyder på at det har vært forsømmelser i mange ledd gjennom lang tid. Det er derfor viktig at det nå tas skritt for å få ryddet opp i alle disse sakene en gang for alle, slik at folk heretter kan få den pensjonen de rettmessig har krav på. Det vil være en styrke for arbeidet dersom det gis politisk prioritet gjennom tydelige og aktive politiske signaler om forventninger til god kvalitet i saksbehandlingen, slik at ikke tilfeldigheter avgjør hvem som får og hvem som ikke får. Det må være et krav at det utarbeides en oversikt over alle de bedriftene dette gjelder, og skaffes til veie oversikter over alle ansatte i den aktuelle perioden. Deretter må det være SPKs og trygdemyndighetenes ansvar å samkjøre sine registre for å sjekke at alle løpende pensjoner og eventuelle oppsatte rettigheter er korrekte. Formelt sett kan krav eldre enn tre år avvises som foreldet. Det vil være et positivt håndslag fra statsråden til statspensjonistene at hun gir et tydelig signal om at staten ikke ønsker å benytte seg av den muligheten.