Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:405 (2006-2007)
Innlevert: 08.01.2007
Sendt: 08.01.2007
Besvart: 16.01.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): I forbindelse med undersøkelser omkring tidligere store samferdselsprosjekt har det vært rettet kritikk mot Statens vegvesen for at mange dokument er klassifisert som "unntatt offentlighet". Nåværende regjering er opptatt av meroffentlighet, og jeg går derfor ut fra at bruk av slik klassifisering av saksdokument både er og vil bli redusert.
Kan statsråden opplyse hvordan bruk av klassifisering "unntatt offentlighet" i Statens vegvesen og i Samferdselsdepartementet for saksdokumenter og prosjektdokumenter har utviklet seg de siste årene?

Begrunnelse

Jeg understreker spesielt at det er ønskelig at svaret dekker både Statens vegvesen (Vegdirektoratet med regionale avdelinger) og Samferdselsdepartementet både for generell saksbehandling og dokumenter knyttet til planlegging og gjennomføring av store samferdselsprosjekt.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Meroffentlighetsprinsippet er lovfestet i offentlighetsloven, og både Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet har selvsagt som mål å følge opp dette best mulig i praksis.

Jeg kan nevne at Statens vegvesen publiserer eksterne og interne dokumenter på offentlig journal som bl.a. er tilgjengelig på vegvesen.no. I 2006 ble det journalført totalt 309 588 dokumenter i hele etaten.

En vesentlig del av den interne dokumentproduksjonen er utarbeidet til Vegvesenets interne saksforberedelse, og kan derfor i utgangspunktet unntas etter offentlighetsloven § 5 første ledd og § 5 annet ledd nr. a. Dette omfatter også elektronisk post i saksforberedelse. I 2006 er det registrert 48 000 interne dokumenter. Av disse var likevel 80,6 pst. offentlige. (Tilsvarende tall for 2005 og 2004 var henholdsvis 69,6 pst. og 74 pst.).

I 2006 ble det journalført 261 400 inngående og utgående dokumenter i Statens vegvesen. Interne dokumenter er da ikke tatt med. Totalt var 83 pst. offentlige. (Tilsvarende tall for 2005 og 2004 var henholdsvis 83 pst. og 87 pst.).

Vegdirektoratet har videre opplyst at det i 2006 ble journalført 7 000 dokumenter knyttet til prosjekter, hvorav 91,5 pst. var offentlige. Halvparten av dokumentene som ble unntatt offentlighet, var relatert til anskaffelsesprosesser. Etter at Statens vegvesens produksjonsvirksomhet ble skilt ut og Mesta AS opprettet fra 1. januar 2003, er etaten blitt en bestillerorganisasjon. Dette har medført at dokumenter unntas offentlighet av konkurransemessige hensyn.

Sistnevnte viser at prosentandelen offentlighet nødvendigvis må være knyttet til det enkelte saksområde. Jeg viser i denne sammenheng til spørsmålet om offentlighet rundt ekstern kvalitetssikring av større samferdselsprosjekter.

Av Samferdselsdepartementets arkivsystem framkommer det at det i tidsrommet 2000-2006 er registrert 10 235 dokumenter som er korrespondanse med Vegdirektoratet. Av disse er 7 996 eller 78 pst. offentlige. Prosentandelen som er offentlige varierer noe fra år til år, men fra 2005 til 2006 er det en merkbar nedgang.

En stor del av korrespondansen mellom Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet er knyttet til saker som skal fremmes for Stortinget, for eksempel ulike proposisjoner vedrørende budsjett, lover og prosjekter. I tillegg kommer at en rekke av spørsmålene fra Stortinget til departementet krever innspill fra Statens vegvesen. Det er vanlig at underlagsmateriale unntas offentlighet, mens meroffentlighet praktiseres ved begjæring om innsyn etter at saken er gått til Stortinget.

Jeg ser ikke bort fra at ovennevnte nedgang fra 2005 til 2006 kan ha sammenheng med økt korrespondanse med Stortinget på vegsiden ikke minst i form av spørsmål og svar. Jeg vil følge utviklingen framover og se på om dagens rutiner kan forbedres mht. å sikre meroffentlighet på et tidligere tidspunkt i denne type saker.