Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:431 (2006-2007)
Innlevert: 15.01.2007
Sendt: 15.01.2007
Besvart: 22.01.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Vil arbeids- og inkluderingsministeren vurdere å endre forskrift 2000-05-22 nr. 532 Forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon og arbeidsgivende inntekt (pensjonsgivende inntekt), slik at møtegodtgjørelse for offentlige verv og tillitsverv i frivillige organisasjoner ikke regnes inn i toleransebeløpet på 15 000 kr?

Begrunnelse

I henhold til forskrift til lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon (AFP) er det fastsatt et fribeløp på 15 000 kr i pensjonsgivende inntekt før utbetaling av avtalefestet pensjon reduseres forholdsmessig lik den andelen denne inntekten utgjør av pensjonsgivende inntekt før pensjonering.
Dette beløpet ble fastsatt i 2002 på bakgrunn av et flertallsvedtak i Stortinget med støtte fra Arbeiderpartiet og de daværende regjeringspartiene (Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre).
Det er rimelig at en generell fribeløpsgrense er lav, all den tid dagens AFP-ordning uansett mottar betydelige statssubsidier. En klart høyere generell inntektsgrense vil kunne gjøre hele AFP-ordningen uforholdsmessig gunstig.
Gjeldende forskrift kan imidlertid virke demotiverende på AFP-pensjonisters motivasjon til å si ja til å ta på seg offentlige verv. Det er en utfordring både å få unge og eldre til å delta i lokalpolitikken, og en justering av forskrift slik at møtegodtgjørelser for offentlige verv ikke ble regnet inn i toleransebeløpet ville kunne medvirke til at det ble lettere å beholde tidligpensjonister i aktiv politisk innsats lokalt.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Avtalefestet pensjon (AFP) ble etablert i 1988 ved tariffavtale mellom partene i arbeidslivet. Formålet var å gi arbeidstakere som var slitne etter et langt arbeidsliv mulighet til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen på 67 år. Ordningen har siden vært justert flere ganger. Personer som omfattes av ordningen, kan i dag få pensjon tidligst fra fylte 62 år. Ved delpensjonering ytes det AFP etter et pro rata system som sikrer forholdsmessighet mellom pensjonsuttak og inntekt. Systemet innebærer at pensjonsgraden fastsettes i forhold til bortfalt arbeidsinntekt. Dersom inntekten reduseres til for eksempel 60 pst. av tidligere inntekt, skal vedkommende motta 40 pst. av full pensjon. Hvis det viser seg at pensjonisten tjener mer eller mindre, skal pensjonsandelen justeres tilsvarende. I prinsippet skal pensjonen avkortes allerede fra første krone. Av administrative grunner er det lagt inn et toleransebeløp, slik at ikke et hvert avvik skal føre til justeringer i pensjonen. Dette beløpet gjelder begge veier. Toleransebeløpet virker også slik at den som har inntekt opp til toleransebeløpet, kan ta ut hel AFP. Pro rata systemet for deluttak av AFP ble innført fra 1. august 2000. Toleransebeløpet ble da fastsatt til 4 000 kr. Etter en evaluering av delpensjonsreglene, herunder en bred høringsrunde, ble toleransebeløpet økt til 15 000 kr med virkning fra 1. januar 2002, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 og Innst. S. nr. 225 (2001-2002). I høringssaken ble det bl.a. reist spørsmål om å holde inntekt fra tillitsverv i frivillige organisasjoner og politiske verv utenom ved fastsettelse av toleransebeløpet. De fleste høringsinstansene gikk mot en ordning med særregler for denne typen inntekt. Det ble vist til at dette vil gi avgrensningsproblemer og være vanskelig å administrere. Videre ble det påpekt at slike særregler ville gjøre det vanskelig å opprettholde andre og strengere regler for de øvrige pensjonistene. Inntekt fra verv ble derfor ikke unntatt fra inntektsprøvingen i forbindelse med at toleransebeløpet ble økt til 15 000 kr. Jeg viser til det pågående arbeidet med pensjonsreformen, og jeg kan ikke se at det nå er hensiktsmessig å vurdere den gjeldende AFP-ordningen uavhengig av reformarbeidet. I St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, som for tiden er til behandling i Stortinget, har Regjeringen lagt fram forslag til en fleksibel alderspensjon fra 62 år, der pensjon og inntekt skal kunne kombineres uten reduksjon i pensjonen. Regjeringen vil i det videre arbeidet med pensjonsreformen invitere partene i arbeidslivet til en bred prosess om utformingen av en tilpasset ordning for avtalefestet pensjon, jf. pkt. 7.11.3 i stortingsmeldingen, der det blant annet framgår:

"I dette arbeidet vil Regjeringen legge vekt på:

1. AFP-ordningen skal også i framtiden bidra til et godt tidligpensjonssystem fra 62 år. En tilpasset ordning skal understøtte målene for et nytt pensjonssystem, slik disse er trukket opp i Stortingets vedtak våren 2005.

2. Staten viderefører sitt samlede økonomiske bidrag til AFP-ordningen. Dette omfatter også verdien av skattefordeler og poengopptjening i folketrygden. Det økonomiske bidraget beregnes ut fra dagens uttaksrate, men justeres for det antallet som omfattes av ordningen. Staten bidrar med samme andel av den totale finansieringen som i dag.

3. AFP skal fortsatt sikre at de som ønsker det, kan gå av ved 62 år på en verdig måte. Dette sikres ved at AFP videreføres i form av et årlig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Alderspensjon fra folketrygden og AFP skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting i pensjonen. Det gis pensjonsopptjening i folketrygden for eventuell arbeidsinntekt, men ikke for pensjonen.

4. Overgangen til en tilpasset AFP-ordning vurderes i lys av Regjeringens forslag til innfasing av den nye alderspensjonen i folketrygden. Et forslag til ny AFP skal foreligge i god tid før hovedoppgjøret i 2008."