Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:471 (2006-2007)
Innlevert: 19.01.2007
Sendt: 22.01.2007
Besvart: 29.01.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Opprettelsen av Barentsinstituttet skulle gi Kirkenes og nordområdene en ny kompetanseinstitusjon og bidra til å styrke forskningsinnsatsen på fagområder av høy relevans for næringsutvikling og bærekraftig ressursforvaltning i nord. Ett år etter at Barentsinstituttet ble opprettet, er det ennå ikke kommet i ordinær drift fordi det har vært vanskelig å rekruttere nødvendig fagkompetanse.
Hva vil utenriksministeren og Regjeringen konkret gjøre for å sikre slik rekruttering og bidra til at Barentsinstituttet kan fylle sin rolle?

Begrunnelse

Det er bred politisk enighet om behovet for økt kunnskap om nordområdene. Dette var bakgrunnen for at Bondevik II-regjeringen i sin nordområdemelding bl.a. foreslo å etablere Barentsinstituttet i Kirkenes og for at bevilgningene til nordområderelatert forskning ble trappet kraftig opp. Barentsinstituttet ble etablert i 2006, men sliter med å få forskere til å søke seg til Kirkenes. Dette reiser spørsmål om det bør vurderes særskilte rekrutteringstiltak for at Barentsinstituttet skal kunne ivareta de oppgavene Stortinget har forutsatt ved opprettelsen.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det er positivt at det er bred politisk enighet om behovet for økt kunnskap i nordområdene. I Regjeringens nordområdestrategi står utvikling av kompetanse og kunnskap sentralt. Regjeringen vil at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene.

Det er også et selvstendig mål å styrke kunnskapsmiljøene i nord og samarbeidet mellom disse. Denne målsetingen legger Regjeringen stor vekt på. Det grensekryssende element skal vektlegges.

Forskning på temaer i samarbeidet mellom Norge og Russland i nord, såkalt "borderology", er et sentralt arbeidsområde for Barentsinstituttet.

Det har tatt noe tid å få instituttet operativt, men det er nå i ferd med å tilsette tre forskere. Den første kommer fra Russland.

Instituttet har samarbeidsprosjekter og samarbeidsavtaler med flere universiteter og forskningsinstitusjoner i Nordvest-Russland. Forholdene burde dermed ligge godt til rette for interesserte forskere og andre vitenskapsfolk. Vi ser det som instituttets ansvar, sammen med sitt styre, å sørge for adekvat rekruttering og opplegg for faglig innhold og nødvendig fremdrift.

Utenriksdepartementet har bidratt med midler slik at instituttet skulle komme i gang. Det ble bevilget 2 mill. kr i 2005 til opprettelse av instituttet, som offisielt ble åpnet 1. februar 2006. I 2006 ble det bevilget 5 mill. kr til instituttets drift. Departementet vil også i år videreføre den finansielle støtten. På sikt er målet at instituttet gjennom økt egeninntjening skal bli mer uavhengig av statlige overføringer.

Her har styret et klart ansvar. I tillegg er det viktig at det er nær kontakt mellom instituttet og andre relevante akademiske institusjoner, som blant annet universitetet i Tromsø.