Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:479 (2006-2007)
Innlevert: 22.01.2007
Sendt: 23.01.2007
Besvart: 29.01.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Forsøk med alternativ organisering av forvaltningen av transportsystemene i bl.a. Bergen skal avsluttes i 2007. Etter vedtak i Stortinget i februar 2006 bygger nå Bergen kommune Bybane i Bergen som et av to store prosjekt i Bergensprogrammet. Bybanen er et av landets største kollektivprosjekt og kommunen er tiltakshaver.
Hvordan vil statsråden orientere Stortinget om de konsekvenser for investering og drift av Bybanen i Bergen som avslutning av forsøk med kommunal forvaltning av transportsystem vil medføre?

Begrunnelse

Jeg minner om at Bergensprogrammet (St.prp. nr. 75 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 94 (2005-2006)) inneholder prosjekter med total kostnadsramme på 5,3 mrd. kr og der Bybanen er et av de to store hovedprosjektene med investeringskostnad på ca. 2 mrd. kr. Bergen kommune er tiltakshaver for prosjektet, dvs. Bergen kommune har ansvar for bygging og drift av Bybanen.
Et av flere uklare forhold knyttet til prosjektet var - og er - ansvar for drift og driftsøkonomien. Denne uklarheten forsterkes vesentlig når Samferdselsdepartementet har besluttet å avslutte forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i større byområder.
Jeg viser til vedlegg 14 i Innst. S. nr. 94 svarbrev fra Samferdselsdepartementet datert 14. februar 2006 der det heter: "Ad. i) Jeg har hatt møte både med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune for å drøfte driftsansvaret for Bybanen. Jeg har gjort det klart at det lokale forvaltningsnivå som har ansvaret for kollektivtrafikken i Bergen, må forholde seg til den til enhver tid eksisterende rammeoverføring fra staten uavhengig av innretning på eventuell forsøksordning og belønningsordning. Den som har ansvaret for kollektivtrafikken, bærer også risikoen ved et eventuelt underskudd. Driftsansvaret for Bybanen omfatter i tillegg til infrastruktur, materiell og tilskudd til drift, et høyfrekvent matebussopplegg som forutsettes å gi trafikantene gode overgangsmuligheter mellom buss og bane.
Etter det jeg fikk opplyst på møtet anser Bergen kommune det som uaktuelt å fatte nye vedtak. Bergen kommune viste i møtet til brev av 30. mars 2005 til Samferdselsdepartementet, referert i brev av 18. januar 2006 til Høyres stortingsgruppe, der det ble påpekt at vedtaket av 7. februar 2005 "var for mye preget av den økonomiske situasjon som gjør seg gjeldende i samband med den pågående forsøksordning". I brevet av 30. mars 2005 "erkjenner kommunen at statlig bidrag til finansiering av drift av kollektivtransporten normalt skjer innenfor den rammeoverføring som foretas fra staten til fylkeskommunene, og således ikke kan identifiseres som en konkret tallstørrelse". Etter min vurdering gav møtet en grei muntlig avklaring. Imidlertid hadde jeg gjerne sett at også de lokalpolitiske vedtakene fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune knyttet til driftsansvar ikke inneholdt økonomiske forbehold, slik det nå kan se ut. ad. ii) Både kommunen og fylkeskommunen er etter det jeg forstår enig i at den som har ansvaret for kollektivtrafikken i Bergen, uavhengig av forsøksordningen, og enten det er Bergen kommune eller Hordaland fylkeskommune, har ansvaret for drift av Bybanen.
Jeg viser også til vedlegg 6 fra Samferdselsdepartementet datert 26. januar 2006 der det bl.a. heter: "Byforsøkene med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet har en varighet på fire år fra 1. januar 2004. Det er på nåværende tidspunkt for tidlig å si noe om forsøksordningen i Bergen blir videreført etter dette. Uavhengig av om forsøksordningen blir videreført eller ikke, er det etter min vurdering naturlig at den lokale myndighet som har ansvaret for kollektivtransporten også har ansvaret for drift av Bybanen. Problemstillingen må også ses i sammenheng med pågående diskusjon av den fremtidige forvaltningsreformen, jf. at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen varsler at det skal etableres et fornyet og styrket regionalt."
Jeg viser til Innst. S. nr. 67 (2006-2007), jf. Dokument nr. 3:8 (2005-2006) Riksrevisjonens rapport om Oslopakke 2, der Riksrevisjonens kritikk mot manglende effektivitet særlig rettes mot manglende avklarte ansvars- og myndighetsforhold knyttet til gjennomføring av vedtatte prosjekter. Det er derfor viktig at ikke tilsvarende forhold rammer Bybanen i Bergen.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: I 2001 sendte Samferdselsdepartementet ut en invitasjon til sju byområder om å søke om å gjennomføre forsøk med alternativ forvaltningsorganisering i storbyområder. Hovedformålet med forsøkene var å belyse om andre organisatoriske løsninger enn den gjeldende kan møte utfordringene i storbyene bl.a. knyttet til miljø og framkommelighet på en mer helhetlig og effektiv måte.

Etter en utrednings- og søknadsperiode ble det godkjent og igangsatt forsøk i fire byområder fra 1. januar 2004, bl.a. Bergen. Byforsøket i Bergen er godkjent for fire år i henhold til tidsbegrensningen i forsøksloven, dvs. ut 2007. Forsøksloven forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. I Bergen ble det valgt å gjennomføre forsøk etter det såkalte bykommunale alternativ, hvor Bergen kommune fikk overført større myndighet og ansvar for å utøve en helhetlig transportpolitikk. I forsøket er det lagt opp til at Bergen kommune skal ha frihet til å disponere og prioritere midler knyttet til transport. Denne friheten gjelder imidlertid ikke prosjektene i Bergensprogrammet, som er vedtatt av Stortinget. Det ble allikevel bestemt at det for forsøksperioden var Bergen kommune som skulle håndtere gjennomføringen av Bergensprogrammet, inklusive Bybanen.

Ettersom forsøksloven gir anledning til å søke om inntil to års forlengelse, ba Samferdselsdepartementet i brev av 19. oktober 2006 om synspunkter fra partene i de ulike forsøksområdene på spørsmålet om forlengelse. På bakgrunn av svarene fra bl.a. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune konkluderte Samferdselsdepartementet med at forsøket i Bergen avsluttes etter de avtalte fire år. Departementet la i sin beslutning avgjørende vekt på at forsøkene i utgangspunktet var frivillige, og at begge parter måtte være enige for at forsøket skulle videreføres.

Beslutningen om å ikke videreføre forsøket er meddelt Bergen kommune i Samferdselsdepartementets brev av 19. januar 2007. I brevet framgår det at de ulike ansvarsområdene skal tilbakeføres til der de var plassert før forsøkene startet opp fra og med 1. januar 2008. Departementet vil i brev til Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune komme tilbake til praktiske detaljer i forbindelse med tilbakeføringen, herunder hvordan Bybanen skal håndteres. Jeg vil i tillegg invitere Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune til et møte for å sikre at drift og investering i kollektivtrafikken i Bergensområdet blir best mulig gjennomført. Jeg vil i nødvendig grad orientere Stortinget om saken.

Det er lagt opp til en evaluering av alle byforsøkene, med start ultimo 2007. I henhold til de overordnede retningslinjene som er utarbeidet for byforsøkene, skal forsøkene koordineres med arbeidet med den regionale forvaltningsreformen. Den endelige forvaltningsorganiseringen av transportsystemet i storbyområdene vil derfor bli vurdert og besluttet slik at den kan settes i verk samtidig med den regionale forvaltningsreformen.