Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:480 (2006-2007)
Innlevert: 22.01.2007
Sendt: 23.01.2007
Besvart: 29.01.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hva er årsaken til at finansministeren i sin informasjon til Stortinget feilaktig legger til grunn nedbetaling av bompengegjeld på 11,6 mrd. kr ved vurdering av Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007, og hvorfor villeder finansministeren Stortinget om dette ved å benytte selektive sitater fra Sentralbanksjefens svar under finanskomiteens høring til Kredittmeldingen for 2005 22. mai 2006, uten å nevne opplysningene som kom frem av oppfølgingsspørsmålet fra finanskomiteens nestleder?

Begrunnelse

Finansministeren har en rekke ganger uttalt seg om de økonomiske virkningene av Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007. Først i svarbrev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe av 21. november 2007, som også ble referert til i svarbrev til Høyre og Venstres stortingsgruppe i forbindelse med budsjettbehandlingen av statsbudsjettet for 2007. Senest i svarbrev av 16. januar 2007 i forbindelse med skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Sponheim.
Svarene inneholder faktafeil og selektiv bruk av informasjon. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 inngår ikke sletting av bompengegjeld. Dette ble foreslått i forbindelse med budsjettet for 2006. Som en isolert vurdering av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 er sletting av bompengegjeld irrelevant.
Videre viser finansministeren til Sentralbanksjefens svar på spørsmål fra finanskomiteens leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under finanskomiteens høring i forbindelse med behandling av kredittmeldingen for 2005 der sentralbanksjefen svarer at bruk av 20 til 30 mrd. kr mer vil ha umiddelbar virkning i form av høyere rentenivå, sterkere kronekurs og høyere kostnadsnivå.
Svaret gjelder imidlertid en sterk og vedvarende økning av bruken av oljepenger, noe som ikke vil være tilfellet med de fleste av Fremskrittspartiets tiltak. Informasjonen er dessuten ikke relevant i forhold til Høyre og Venstres spørsmål om virkningene av det alternative budsjettet for 2007.
Finansministeren underslår imidlertid sentralbanksjefens utsagn i svar på spørsmål fra komiteens nestleder om at det kommer an på hvordan innretningen på pengebruken er. I sitt generelle svar forutsatte han en tilsvarende innretning på pengebruken som i dag. Jeg siterer:

"Nå er det i generelle svar på spørsmål om dette naturlig å ta utgangspunkt i den bruken man har, og i generell kunnskap om at det som ser ut til å ligge høyest på prioriteringslisten i budsjettpolitikken, er å bruke penger på områder hvor også virkningen på sysselsettingen er ganske sterk."

Sentralbanksjefen uttaler dessuten at man kan tenke seg en bruk av oljepenger som ikke har så sterke utslag. Det er dette Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett sikter imot, og forutsetningen er at disse utgiftene ikke skal skape press i norsk økonomi. Fremskrittspartiet har som kjent en annen innretning på sitt budsjett enn Regjeringen, med skattelettelser og kutt i offentlige utgifter.
At det er forskjell på hvordan pengene brukes i forhold til virkningene på økonomien har finansministeren selv understreket, bl.a. i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 i svar på spørsmål 81 av 21. november 2006 til Høyres stortingsgruppe hvor hun presiserer:

"Skattelettelser vil generelt sett virke mindre ekspansivt på økonomien enn økt forbruk i offentlig sektor. Grunnen til dette er at en del av skattelettelsen vil bli spart, og således ikke vil bidra til økt etterspørsel på kort sikt. Importinnholdet er i tillegg høyere i privat sektors etterspørsel etter varer og tjenester enn for offentlig forbruk, og dette bidrar også til at etterspørselsimpulsene mot norsk økonomi blir større ved økt offentlig forbruk."

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I finanskomiteens innstilling til Statsbudsjettet for 2007 (Budsjett-innst. S. I (2006-2007)) står det i avsnitt 3.2.18.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet bl.a. følgende:

"På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om nedbetaling av all gjeld i bompengefinansierte prosjekter med statlige midler. Dette skal omfatte gjenstående bompengegjeld på prosjekter som er ferdigstilt og tatt i bruk, men som ikke er nedbetalt, og bompengefinansiering av prosjekter som er godkjent av Stortinget, men ennå ikke påbegynt eller tatt i bruk pr. 31. desember 2006."

Per 31. desember 2005 utgjorde gjelden til bompengefinansierte prosjekter 11,6 mrd. kr.
Jeg har i tidligere svar på spørsmål fra partigrupper på Stortingets vist til høringen av sentralbanksjefen i finanskomiteen 22. mai i fjor. Sentralbanksjefen ga under høringen uttrykk for hva han anså som et sannsynlig scenario ved en kraftig og vedvarende oppgang i bruken av oljepenger:

"Spørsmålet om en alternativ regel, ... , hvor man holder seg til handlingsregelen pluss 20-30 mrd. kroner, vil hvis den kunne etableres som en troverdig regel - altså at man holder seg til handlingsregelen, men bare bruker noe mer, 20-30 mrd. kroner mer - ha en umiddelbar virkning i form av et høyere rentenivå og en sterkere kronekurs, et høyere norsk kostnadsnivå."

En viktig påpekning i sentralbanksjefens uttalelse er behovet for å ha en troverdig regel for hvor mye oljepenger vi skal bruke i budsjettpolitikken. Fremskrittspartiet er imot handlingsregelen, men har ikke foreslått noen alternativ rettesnor for bruken av oljepenger framover. Fremskrittspartiet har hvert år gått inn for markert høyere bruk av oljepenger enn det som er blitt foreslått i de framlagte budsjettene. En kraftig økning i bruken av oljepenger og en løsrivelse fra handlingsregelen slik Fremskrittspartiet ønsker, ville skape stor usikkerhet om budsjettpolitikken i årene framover. En slik usikkerhet ville kunne gi kraftige reaksjoner i rente- og valutamarkedet og hos andre beslutningstakere i økonomien, med betydelige virkninger for rente og kronekurs og for realøkonomien. Høyere rente og sterkere krone vil ramme folk med stor gjeld og i særlig grad svekke den konkurranseutsatte delen av næringslivet. Behovet for troverdighet i finanspolitikken gjelder uavhengig av om oljepengene fases inn i norsk økonomi i form av økte utgifter eller i form av reduserte skatter. Sentralbanksjefen imøtegikk ikke dette senere i høringen.
Under Norges Banks pressekonferanse 24. januar i år svarte visesentralbanksjefen bl.a. følgende på spørsmål om hvilken effekt han mener Fremskrittspartiets økonomiske politikk for 2007 ville ha hatt for renten:

"Generelt så tror jeg at den normale og naturlige reaksjonen i en sentralbank på en etterspørselsstimulans i en situasjon med full kapasitetsutnyttelse og press på ressursene vil være å stramme til i pengepolitikken ved å øke renten."

I mitt svar til Venstre av 16. januar om Statistisk sentralbyrås beregninger av konsekvensene av Fremskrittspartiets alternative budsjett, skrev jeg at slike virkninger av sviktende tillit til den økonomiske politikken ikke fanges opp i SSBs modellberegninger. Jeg vil derfor fastholde at Fremskrittspartiets økonomiske politikk vil bety stor fare for økte renter, sterkere kronekurs og en trussel for mange arbeidsplasser. SSBs beregninger forholder seg heller ikke til de langsiktige utfordringene for offentlige finanser knyttet til aldringen av befolkningen.