Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:481 (2006-2007)
Innlevert: 22.01.2007
Sendt: 23.01.2007
Besvart: 07.02.2007 av justisminister Knut Storberget

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): I 1997 ble klubbhuset til Bandidos i Drammen sprengt i lufta, som ledd i en bandekrig mellom Hells Angels og Bandidos. Forbrytelsen fikk alvorlige konsekvenser for en hel bydel, som nærmest ble rasert. Verst rammet ble en tilfeldig forbipasserende familie, der en person omkom. Kommunen brukte mye krefter på å hindre en reetablering av Bandidos i byen. Nå viser politiet til at MC-klubben igjen er etablert i et boligområde i byen.
Finnes eller kan det etableres virkemidler for å få dem fjernet for godt?

Begrunnelse

Ifølge politiet i Drammen har det ikke vært ordensforstyrrelser rundt den siste etableringen av Bandidos i byen. Vi vet imidlertid at dette er klubber med sterk tilknytning til internasjonal kriminalitet. Etter bombeeksplosjonen i 1997 fikk vi først en provisorisk forordning, deretter en lov som forbød etablering i tettbygde strøk. Disse bestemmelsene var imidlertid koblet til den MC-krigen som eksisterte den gangen. Siden hevder klubbene at de har sluttet fred med hverandre. Dette har gjort lovverket vanskelig å bruke for å hindre nye etableringer. Det har også Øvre Eiker kommune fått merke i sine forsøk på å fjerne Norsemen fra sin kommune. Dersom det gjeldende regelverket ikke kan anvendes, hadde det vært ønskelig med en gjennomgang, for å se om loven kan endres til å bli det verktøyet den i sin tid var ment å være, nemlig et virkemiddel til å hindre uønskede klubbhusetableringer inne i boligstrøk. Drammenssamfunnet vet dessverre så altfor godt hva dette kan medføre.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg legger til grunn at stortingsrepresentant Christoffersen i begrunnelsen for sitt spørsmål viser til provisorisk anordning 18. juli 1997 om oppholdsforbud, som ble avløst av lov ved vedtakelsen av straffeprosessloven § 222 b og vedtatt av Stortinget året etter. Bakgrunnen for innføringen av den provisoriske anordningen og senere lovbestemmelsen var blant annet, som Christoffersen viser til, bilbomben i Drammen natt til 5. juni 1997, som medførte at en kvinne i en forbipasserende bil ble drept. Hendelsen var et tragisk utslag av lengre tids rivalisering mellom og kriminaliteten innenfor enkelte motorsykkelmiljøer.

Formålet er å åpne for at påtalemyndighetene kan nedlegge oppholdsforbud overfor bestemte personer som er medlem av motorsykkelklubber eller andre grupperinger som utøver vold i oppgjør med andre klubber som også tar i bruk voldelige midler.

Oppholdsforbud etter § 222 b kan likevel bare nedlegges i bestemte situasjoner. Det må for det første foreligge fare for voldsutøvelse som kan føre til skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av gruppens tilholdssted mv. Voldsbruken må dessuten skje som ledd i et gjensidig oppgjør mellom grupper av personer som på begge sider bruker voldelige midler.

Det er ikke nok at gruppen(e) det gjelder tidligere har brukt vold; det må være fare for voldsutøvelse i fremtiden. I rettspraksis er dette presisert dit hen at det må være snakk om en konkret og aktuell fare for voldsutøvelse; en abstrakt fare er ikke tilstrekkelig (se Rt. 1997 side 1723).

Ved denne vurderingen er det blant annet av betydning om det nylig har vært gjennomført angrep mot en av gruppene eller om noen av dem på annen måte har demonstrert makt i senere tid. Vurderingen vil typisk måtte foretas på grunnlag av politiets alminnelige kjennskap til det aktuelle miljøet og informasjon politiet har om forholdene i miljøet for øyeblikket.

Oppholdsforbud kan nedlegges for inntil ett år av gangen, men kan i prinsippet forlenges et ubegrenset antall ganger så lenge vilkårene for øvrig er oppfylt.

Straffeprosessloven § 222 b hjemler ikke nedleggelse av et permanent etableringsforbud eller pålegg om å fjerne en klubbhusetablering for godt. I gitte situasjoner vil imidlertid oppholdsforbud nedlagt i medhold av bestemmelsen i praksis kunne føre til lukking av klubbhus.

Det fremgår av forarbeidene til § 222 b, Ot.prp. nr. 85 (1997-98), at oppholdsforbudet ble vurdert både i forhold til Grunnloven § 110 c, som pålegger statens myndigheter å respektere og sikre menneskerettighetene, og flere bestemmelser i den europeiske menneskerettskonvensjon. Det ble konkludert med at lovforslaget ikke var i strid med menneskerettighetene og dermed heller ikke i strid med Grunnloven § 110 c. Slik oppholdsforbudet var utformet, ble det ansett å være hjemlet i adgangen til å gripe inn i menneskerettighetene i henhold til de enkelte bestemmelsene i menneskerettskonvensjonen.

Det er ikke gitt at også et etableringsforbud vil være i samsvar med menneskerettighetene. Et slikt lovforbud vil kreve en grundig vurdering, både av forholdet til Grunnloven og menneskerettigheter, men også av hensiktsmessigheten av et lovforbud kontra andre virkemidler.

Søndre Buskerud politidistrikt opplyser til Politidirektoratet at to medlemmer av Bandidos MC Drammen har kjøpt et hus i Drammen for bruk til klubbhus. Klubben hadde pr. august 2006 ca. 10 medlemmer. Politidistriktet har ikke registrert ordensproblemer knyttet til medlemmene. Søndre Buskerud politidistrikt, lokalt, og KRIPOS, nasjonalt, følger nøye med utviklingen både rundt "klubbhuset" i Drammen og andre klubbhus i resten av landet og vurderer fortløpende om strpl. § 222 b bør tas i bruk for å avverge faremomentet.

Videre har Politidirektoratet sentrale mål for å hindre etablering av nye kriminelle MC-klubber, redusere antall eksisterende kriminelle MC-klubber, og for å hindre rekruttering. Politiet har som følge av dette iverksatt flere tiltak, herunder videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet med offentlige etater og private institusjoner, samt kommunale myndigheter.

Erfaringer fra flere politidistrikter viser at samarbeidet med kommunale myndigheter har vært godt. Det etablerte samarbeidet med kommunene, elektrisitetsverk og huseier m.m. er avgjørende for overholdelse av lover og regler, og har på denne måten medvirket til å forhindre etablering av nye kriminelle MC-klubber, og begrense handlefriheten til de klubber som allerede er etablert.

Når det gjelder plan- og bygningsloven, en lov som sorterer under Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet, er denne nødvendig for å hindre for eksempel bygging av festninger med høye murer eller ved endring av bygningens opprinnelige formål. Loven er derimot ikke egnet til kontroll av klubbenes aktivitet med mindre bygget for eksempel gjøres om fra et bolighus til et klubbhus med tilhørende barfasilitet. Dagens plan- og bygningslov har likevel sine begrensninger så lenge bruken skjer innenfor tillatt ramme, dvs. å avholde klubbmøte i en bolig i et boligområdet er ikke forbudt etter dagens regelverk likevel det er ønskelig at et mulig mål for et fremtidig oppgjør bør ligge i en viss avstand i forhold til andre bygg.

Verken politiloven eller straffeprosessloven gir hjemmel for tettere kontroll av aktiviteten. Etterretningsarbeid og politiets aktivitet i miljøene blir derfor andre viktige virkemidler.

Når det gjelder etableringsforbud og et pålegg om stenging av en allerede etablert virksomhet med en antatt faremoment for nærmiljøet, vil jeg ta opp spørsmålet med miljøvernministeren og kommunal- og regionalministeren som ansvarlige for plan- og bygningsloven. Dette med bakgrunn i de begrensninger som settes av Grunnloven og menneskerettigheter, men også i forhold til hensiktsmessigheten av et lovforbud kontra allerede etablerte virkemidler for å oppnå størst mulig beskyttelse til mennesker som uforskyldt kan være berørt.