Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:485 (2006-2007)
Innlevert: 24.01.2007
Sendt: 24.01.2007
Besvart: 02.02.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Antallet pasienter på ventelisten for nyretransplantasjon har siste året økt fra 174 til 225, en økning på nesten 30 pst. I samme tidsrom har det vært en nedgang i antall nyretransplantasjoner på 16. Det er grunn til å tro at kapasiteten på sykehusene er noe av årsaken til nedgangen, og at det er tiden det tar å utrede en donor som kan være flaskehalsen.
Vil statsråden bidra til å kartlegge årsaken til at antallet levende givere nå er så lavt, og også bevilge midler til tiltak som kan bedre situasjonen?

Begrunnelse

Norge har i alle år vært et foregangsland når det gjelder transplantasjoner med levende giver, og andelen transplantasjoner med levende giver har vært høy. Andelen transplantasjoner med levende giver har stort sett ligget på mellom 40-50 pst. de seneste årene, men i 2006 sank denne andelen til under 40 pst. Gjennom hele 2006 har det vært stort fokus på organdonasjon fra avdød giver, og det er et viktig arbeid som gjøres ved sykehusene. Her er det fortsatt mye som kan forbedres, men det forutsetter at sykehusene får betalt for å ivareta denne viktige oppgaven på en god måte.
Stadig flere nyresyke har behov for å få transplantert nyre, og dette vil sannsynligvis fortsette å øke i årene som kommer. Disse pasientene har mulighet til å motta nyrer fra levende givere, ofte innenfor egen familie. For den som ønsker å gi en nyre og for den som skal motta, er det ofte en stor belastning at ventetiden blir lang. Det må derfor være et mål at identifisering av potensielle givere, og utredning skal gjennomføres innenfor en gitt tidsfrist. Tiltak bør iverksettes straks når vi ser at antall transplantasjoner med levende giver går ned, og at det ikke har vært så lavt siden 2000. Slik jeg ser det må sykehusene få tilført friske midler som setter dem i stand til å iverksette nødvendige tiltak for å øke tilgangen på nyrer fra levende givere raskt.


Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Å gi flest mulig mennesker som trenger det et tilbud om en livreddende transplantasjon er et viktig mål. Dette er også nedfelt i Soria Moria-erklæringen hvor vi vil styrke innsatsen for å øke antall donorer av organer.

Jeg viser i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor Stortinget satte av 10,4 mill. kr til organdonasjon. I oppdragsdokumentene for 2007 til de regionale helseforetakene er dette ytterligere fokusert. Videre er bevilgningene til Stiftelsen Organdonasjon og til NOROD, Norsk ressursgruppe for organdonasjon, styrket med henholdsvis 0,5 og 0,6 mill. kr.

Jeg viser også til Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2006-2009) hvor et av tiltakspunktene (tiltak 4) understreker vårt nasjonale ansvar for å bekjempe illegal handel med organer. For å hindre framvekst av et illegalt marked hvor nordmenn kan reise utenlands for å kjøpe seg en nyre, er det nødvendig å holde våre nasjonale ventelister lave og ha en høy transplantasjonsaktivitet i årene fremover.

Andelen levende giver av nyre har ligget på opp mot 40 pst. de senere år. Fra transplantasjonsprogrammet startet i 1969 har levende giver av nyre vært, og er, en vesentlig del av nyretransplantasjonsvirksomheten. Dette er også noe av årsaken til at Norge ikke har på langt nær så mange dialysepasienter som andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Flere land har i de senere år tatt i bruk levende giver etter modell fra Norge.

Utredning av levende givere av nyre gjøres av landets nyremedisinere som er knyttet til landets 19 nevrologiske sentre med tilknyttet dialyseavdeling. Utredningen skjer i samarbeid og forståelse med pasienten, hvor man kartlegger hvorvidt familie og slektninger kan være donor av en nyre. Prosessen med å utrede levende giver av nyre, reiser en rekke etiske, sosiale og psykologiske problemstillinger som krever tid for avklaringer.

Det har vært en redusert tilgang på levende givere av nyre i 2006. Det kan se ut som om dette skyldes kapasitetsproblemer for utredning hos landets nyremedisinere.

Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, som har landsfunksjon for alle organtransplantasjoner, har fra 1. januar 2007 tilsatt en egen koordinator for programmet for levende giver av nyre. Oppgaven til koordinatoren er å yte service overfor alle henvisende nyremedisinere og å drive oppsøkende virksomhet for å kartlegge problemområder og forbedringspotensial i behandlingskjeden. Rikshospitalet opplyser at de gjennom denne stillingen også fokuserer på å forbedre og effektivisere intern logistikk, slik at mottatte henvisninger blir behandlet raskest mulig. Rikshospitalet opplyser videre at utredningen av levende giver hos landets nyremedisinere er en prosess som bør kunne gjennomføres i løpet av en til to uker dersom man ikke gjør spesielle funn i løpet av utredningen. Normal utredningstid ved Rikshospitalet for levende giver er på om lag seks uker, noe fagmiljøet mener er en akseptabel og nødvendig tid i forhold til planlegging av disse operasjonene.

Noe av grunnen til økningen i ventelisten for nyretransplantasjon, kan være økende andel mennesker som får livsstilssykdommer som type 2 diabetes og høyt blodtrykk.

Disse sykdommene sammen med en økende andel eldre, har gitt en betydelig økning i antall dialysepasienter de senere år.

I juni 2006 fikk Sosial- og helsedirektoratet derfor i oppdrag å gjennomgå situasjonen rundt økningen i antall dialysepasienter og hvordan vi best kan møte denne utviklingen i årene fremover. Rapporten fra dette arbeidet er nå til gjennomgang i Helse- og omsorgsdepartementet.

Rapporten vil danne grunnlaget for hva som videre skal gjøres på området.