Begrunnelse

De pasienter som får behandling innenfor spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern - og som har oppnådd frikort - betaler egenandeler etter vanlige, offentlige satser. Rettighetspasienter som opplever fristbrudd kan få behandling hos privat tjenesteyter som har avtale med NAV, og betaler de samme egenandeler etter hver behandlingstime. Imidlertid må de pasienter som får behandling hos privat tjenesteyter med slik avtale betale egenandelen til tjenesteyter og deretter ta saken opp med NAV, i motsetning til dem som behandles i offentlig helsevesen og slipper å legge ut egenandelen. For mange pasienter virker dette uforståelig og mange lurer på om det er lovlig å kreve inn egenandeler når pasienten har fått frikort. Enkelte føler dette som en dobbelt straff etter at de har måttet vente lenger enn andre i kø for behandling. For en del pasienter er det vanskelig, rent økonomisk, å klare utleggene. Enkelte private tjenesteytere prøver å finne praktiske ordninger for pasientene og noen har fått til avtale med NAV-kontoret slik at det blir betalt direkte for tjenesten. Imidlertid skaper dette problemer for tjenesteyter som da må holde oversikter over hvilke pasienter som har de forskjellige ordningene, hvilke pasienter som betaler selv og hvilke som får direkte dekning fra NAV. I noen tilfeller betales det for flere timer under ett, noe som også gjør situasjonen uoversiktlig for tjenesteyter. NAV har også betalt ut pengene til pasienten på forhånd for videreføring til tjenesteyter, noe som har ført til at pengene ikke alltid er kommet dit de skulle. Dette kan være en vanskelig situasjon for enkelte pasienter med psykiske lidelser.
For enkelte bedrifter har dette systemet ført til betydelige økonomiske tap fordi pasientgruppen ikke alltid fungerer optimalt. Dagens system er altså en stor utfordring både for pasienter og tjenesteytere.