Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:501 (2006-2007)
Innlevert: 26.01.2007
Sendt: 29.01.2007
Besvart: 05.02.2007 av utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Undertegnede har tidligere løftet frem biomembranen som et produkt med potensial for gode u-hjelps-, mat-, nærings- og miljø-/klimaeffekter. Gründeren bak produktet fikk nylig en utmerkelse fra NHO Rogaland, og testene fra inn- og utland er lovende. Basert på uttalt norsk miljø- og bistandspolitikk fremstår produktet som særdeles lovende og relevant.
Vil statsråden vurdere å løfte frem biomembranen for uttesting i norsk internasjonalt miljø- og bistandsarbeid?

Begrunnelse

Det vises til skriftlig spørsmål nr. 594, datert 10. mars 2006. Statsråden skriver i svar blant annet: "Det er uklart i hvilken grad teknologien som presenteres er å betrakte som et kommersielt produkt eller om dette er teknologi som vil være tilgjengelig for alle uten vederlag." Det er lite som tyder på at produktet vil være gratis tilgjengelig.
Undertegnede er godt kjent med at biomembranen testes ut i en rekke land med bakgrunn i private avtaler og initiativ. Men nettopp fordi det fremstår som så lovende, så burde norske myndigheter inntatt en langt mer offensiv holdning for å se om det kan bidra til en mer effektiv bruk av norske midler.
Undertegnede vil understreke at bistandsmidlene må kanaliseres dit hvor de gir størst nytte. Derfor skal selvsagt ikke biomembranen ukritisk brukes i stor skala, men en begrenset statlig utprøving av produktet ville gitt svar på om det kan fungere som en viktig ingrediens i fremtidig norsk miljø- og bistandsarbeid.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Som nevnt av representanten, har jeg tidligere besvart et liknende spørsmål fra samme representant 10. mars 2006. Jeg vil fastholde at et norsk engasjement innenfor vannforvaltning, landbruk og miljø er nødvendig for å nå de ambisiøse tusenårsmålene som det internasjonale samfunnet har satt seg. Regjeringen har lansert en egen handlingsplan for miljørettet bistand. Dette er en av hovedprioriteringene i vårt utviklingssamarbeid.
Det er også positivt at norske kunnskapsmiljøer, i denne sammenhengen representert ved institusjoner og næringsliv i Stavanger, har engasjert seg for å utvikle nye teknologiske løsninger som kan sikre fattige bønder bedre avlinger gjennom å nyttiggjøre seg jordmonnet på en mer effektiv måte. Utviklingen av biomembranen er et godt eksempel på samspillet mellom næringsliv og utviklingssamarbeid. Vi trenger flere slike strategiske partnerskap mellom norsk næringsliv og universitets- og forskningsmiljøer. Vi trenger et tettere samarbeid mellom den delen av forvaltningen og virkemiddelapparatet som er innrettet mot norsk næringsliv og utvikling av bedrifter i Norge og utviklingssamarbeidet. Dette er også bakgrunnen for at jeg i dag har åpnet Veiledningskontoret for sør. Dette kontoret skal gjøre det lettere for norsk næringsliv å orientere seg i de ulike støtte- og veiledningsordningene knyttet til samarbeid mellom næringslivet og utviklingssektoren. I forhold til utviklingen av biomembranen har det vært et sterkt offentlig engasjement. Jeg er kjent med at gründer Torfinn Johnsen i perioden 2002-2006 har mottatt rundt 3,5 mill. kr i tilskudd gjennom ulike offentlige støtteordninger. Siktemålet med disse midlene har nettopp vært å utvikle og teste ut produktet. Jeg forstår også at testing foregår, blant annet i Afrika.
Som jeg tidligere har fremholdt overfor representanten, er ikke norske utviklingsmyndigheter direkte involvert i utvikling av teknologiske løsninger innenfor landbruket, men vi støtter en rekke fagsentra nasjonalt og internasjonalt som arbeider med slike problemstillinger. Jeg er også opptatt av at de støtteordningene vi har for norske bedrifters engasjement i utviklingsarbeidet kan bidra til å gi disse gode vekstvilkår og gjennom dette effektivt stimulere til næringsutvikling i sør. Jeg vil derfor be de faginstanser som forvalter det relevante virkemiddelapparatet se nærmere på hvorvidt de problemstillinger representanten tar opp i forhold til biomembranen og dens potensial, ivaretas på en tilstrekkelig god måte innenfor de eksisterende ordningene.