Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:502 (2006-2007)
Innlevert: 26.01.2007
Sendt: 29.01.2007
Besvart: 01.02.2007 av justisminister Knut Storberget

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Et nabolag på Lye har over lengre tid levd i frykt for en mann som har stadig hyppigere og mer alvorlige raserianfall. Politiet har flere ganger vært involvert, uten at situasjonen har endret seg. Naboene føler seg maktesløse, og både politi og lokale myndigheter mener mannen faller mellom flere stoler. Situasjonen er uholdbar for de berørte naboer.
Mener statsråden "systemet" fungerer i denne situasjonen, og hvordan mener statsråden at naboene, politiet og kommunen burde gått frem for å løse situasjonen?

Begrunnelse

En mann på Lye, Time kommune, har over flere år skapt frykt hos naboene. Stadig flere og økende raserianfall har gjort naboene redde for at noe alvorlig til slutt vil skje. Politiet har gjennomført flere aksjoner, også væpnede aksjoner, ved mannens hus, som ligger ved en barnehage.
Mandag 22. januar meldte Jærbladet at mannen hadde gått inn i et hus og truet med å banke opp huseieren. Senere på dagen oppførte han seg truende på utsiden av samme hus.
Nyttårsaften knuste mannen et vindu hos en nabo, gikk inn i huset og truet med å drepe personene som var der.
Politiet sier blant annet mannen "treng hjelp på et annet plan enn det vi kan gi" og "han pleier å roe seg ned når han bare har fått rase fra seg". Naboene sier til Jærbladet at de opplever at politiet og myndighetene sier det ikke er noe de kan gjøre.
Naboene er redde for å gripe inn, av frykt for represalier fra vedkommende.
En nabo uttaler til Jærbladet at det er de personene som snakker til han som får merke hans raseri.
Lensmannen uttaler i Jærbladet 24. januar at vedkommende "faller mellom flere stoler. Dette er et mer sammensatt tilfelle som ikke politiet alene kan løse".

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: I mange sammenhenger befinner personer med alvorlige psykiske lidelser seg i gråsonen eller grenselandet mellom en rekke tjenestegrener og tiltakstyper. Manglende samarbeid og koordinering mellom berørte tjenester vil derfor ramme denne gruppen særlig hardt, og det kan lett oppstå situasjoner der ingen tar ansvar og personen vil kunne risikere å bli stående uten nødvendig hjelp og bistand.

I kraft av de oppgaver politiet er satt til å løse vil man i sin yrkesutøvelse ofte møte enkeltmennesker i en svært sårbar situasjon. Politiets rolle som støtteperson, utover den akutte fasen, er uklar, behovet for menneskelig kontakt ofte langt større enn både kompetanse og rolle for den enkelte polititjenestemann tilsier. I disse situasjonene er behovet for samarbeid med andre profesjoner helt nødvendig. Dette gjelder særlig på områder der den eller de involverte er i akutt behov for psykiatrisk hjelp.

For politiet står avvergefunksjon sentralt. For å kunne ivareta denne funksjonen er politiet avhengig av helsevesenets medvirkning. Videre er det en forutsetning at helsevesenet bidrar til at personer med alvorlige psykiske lidelser får et tilpasset tilbud.

Primæransvaret for hjelp og oppfølging av psykisk syke mennesker tilligger helsevesenet. Politiet vil komme inn dels gjennom å yte bistand til helsemyndighetene, dels ved å ivareta egne primæroppgaver for eksempel ved å avverge lovbrudd og krenkelser og dels i en tidlig fase før ansvarlig myndighet har mulighet til å gripe inn.

I juni 2006 ble det lansert et felles rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet og Politidirektoratet om helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke. Formålet med rundskrivet er å klargjøre ansvars- og oppgavefordeling samt rammer for samarbeid mellom helsetjenesten og politiet i forhold til psykisk syke. I rundskrivet anbefales det at det etableres lokale samarbeidsrutiner mellom helsetjenesten og politiet, eller at det allerede etablerte samarbeidet styrkes.

Rundskrivet er et uttrykk for at vi ikke sier oss fornøyd med en situasjon der personer med alvorlige psykiske lidelser ikke blir tatt hånd om på en god og omsorgsfull måte. Ikke bare er dette en uverdig situasjon for den som rammes av psykiske lidelser - men det skaper også utrygghet i befolkningen som i neste omgang ytterligere forverrer situasjonen.

Når det gjelder den konkrete saken som spørsmålet refererer til, har jeg innhentet informasjon fra politiet. De melder at det allerede er avholdt flere møter mellom involverte etater i lokalsamfunnet, politi, naboene og mannen selv for å finne løsninger. På initiativ fra naboene, som sendte en bekymringsmelding til kommunen, ble det så sent som 25. januar i år avholdt et møte om saken på Time rådhus. Det er nå kjent at den aktuelle personen skal til utredning på Jæren distriktspsykiatriske institusjon. Det er også satt i gang arbeid for å finne en ny bopel til ham.

Jeg vil understreke at det ikke kan aksepteres at personer med psykiske lidelser gjentatte ganger skremmer, trakasserer og plager andre mennesker.