Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:505 (2006-2007)
Innlevert: 29.01.2007
Sendt: 29.01.2007
Besvart: 07.02.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): En artikkel som står i Romsdals Budstikke 25. januar d.å. avdekker en betydelig bruk av korridorpasienter i Helse Nordmøre og Romsdal sine to sykehus. Dett er i strid med de signaler som er gitt hva angår dette problemområdet.
Hva vil statsråden foreta seg slik at antallet korridorpasienter blir sterkt redusert ved norske sykehus generelt og dette foretaket spesielt?

Begrunnelse

Det har i flere år vært et stort antall pasienter ved norske sykehus som blir henvist til en tilværelse på korridoren når de er til behandling for sine sykdommer. Dette er både et helse- og sikkerhetsmessig problem i tillegg til det faktum at det heller ikke er forsvarlig hva gjelder den roen og det personvernet den enkelte pasient har krav på. Når en så kan lese i artikkelen i Romsdals Budstikke at det på samme tid som det ligger pasienter i korridorene er det altså ledige senger på enkelte rom. Det er nå viktig at en får satt en stopper for den utstrakte bruken av korridorpasienter i sykehusene.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg mener, i likhet med representanten Nesvik, at det ikke er verdig behandling av syke mennesker å tilby dem plass i en korridor i et sykehus. Korridorpasienter er først og fremst knyttet til medisinske avdelinger, der inntaket av pasienter i stor grad er akutte innleggelser.
Problemet må løses gjennom ulike tiltak, herunder bedre samhandling mellom tjenestenivåene, videreutvikling av lokalsykehusfunksjonene og prioritering av eldre.
Helse Midt-Norge har informert om at antall korridorpasienter har økt fra 2005 til 2006 for begge sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal HF. I samme tidsrom har antall dager med ferdigbehandlede pasienter også økt for sykehuset i Kristiansund. Helse Midt-Norge RHF opplyser at helseforetaket har intensivert arbeidet med å redusere korridorpasienter. Det omfatter tettere samarbeid med aktuelle kommuner, og mer systematisk utnyttelse av ledig kapasitet ved andre avdelinger der dette er mulig ut i fra hensynet til behandlingen av den enkelte.
For å styrke samhandlingen mellom tjenestenivåene, har departementet innledet et samarbeid med KS hvor vi i fellesskap arbeider med en nasjonal rammeavtale for samhandling på helse- og omsorgsområdet. Avtalen har flere formål. Den skal understøtte inngåelse av lokale samhandlingsavtaler mellom helseforetak og kommuner, og den vil legge grunnlag for et systematisk oppfølgingsarbeid på samhandlingsområdet mellom avtalepartene. Jeg er kjent med at det foregår mye positivt på dette området flere steder i landet. Erfaringer fra Ullevål universitetssykehus HF og St. Olavs hospital HF viser blant annet at sykehus som samarbeider systematisk og planmessig med aktuelle kommuner om blant annet utskrivningsklare reduserer omfanget av korridorpasienter. Det er denne type systematisk arbeid over tid som viser seg å gi de gode resultatene når det gjelder å bli kvitt problemet med at pasienter legges på korridoren.
I tillegg er det viktig hvordan tjenesten organiseres, både i pleie- og omsorgssektoren og på sykehusene. I spesialisthelsetjenesten har de regionale helseforetakene fått styringskrav om å utarbeide strategier for lokalsykehusene og utvikle regionale planer for styrking av spesialisthelsetjenester til eldre. Dette har bidratt til at det flere steder er etablert observasjonsposter ved sykehusene, bygget ut intermediæravdelinger for ferdigbehandlede pasienter, bygget ut sykestuer og sengeposter ved distriktsmedisinske sentre, etablert ambulante team mv. Slike tiltak vil blant annet kunne frigjøre kapasitet ved de medisinske avdelingene.
Jeg vil også nevne St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer, som legger særlig vekt på kvalitetsutvikling, kompetanseheving og økning i antall personell i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.
Gjennom omstilling i lokalsykehusene og i lokalsykehusfunksjonene i de store sykehusene, mer systematisk arbeid på samhandlingsområdet og økt kvalitet og kompetanse i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene, har denne Regjeringen tatt tak i problemstillinger knyttet til tilgjengelighet, kvalitet og samhandling på en skikkelig måte. Eksemplene det vises til ovenfor fra Ullevål universitetssykehus HF og St. Olavs Hospital HF viser at dette bidrar til reduksjon i antall korridorpasienter.
De samlede tiltakene vil være vesentlige bidrag i arbeidet med å redusere omfanget av korridorpasienter, som er et symptom på et sammensatt problem. Jeg vil gjennom et fortsatt systematisk arbeid framover satse på å bli kvitt dette uverdige tilbudet til syke mennesker.