Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:509 (2006-2007)
Innlevert: 30.01.2007
Sendt: 30.01.2007
Besvart: 06.02.2007 av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Olemic Thommessen (H)

Spørsmål

Olemic Thommessen (H): Vil statsråden sette ned en uavhengig granskingskomité for å vurdere økonomibruken og behandlingsopplegget ved de nyopprettede statlige barnevernsinstitusjonene i regionene for ungdom med såkalt "tung atferdsproblematikk", eventuelt midlertidig stanse driften av sentrene inntil man kan dokumentere ansvarlig pengebruk og positive resultater av behandlingen?

Begrunnelse

I Bergens Tidende 20. januar leser vi en rystende historie om tilstanden ved Bergen Ungdomssenter, en forholdsvis nyopprettet statlig barnevernsinstitusjon bygget opp rundt behandlingsmodellen MultifunC. Måten senteret er drevet på er under enhver kritikk slik det fremgår av artikkelen, og det er slik at flere av brukerne på dette senteret i dag er overført til private barnevernsinstitusjoner. Tidligere har statsråden signalisert at hun ønsker å begrense bruken av private institusjonsplasser, og det var derfor viktig at staten selv fikk etablert institusjonsplasser for ungdom som tidligere i all hovedsak hadde et tilbud i private institusjoner. Det er derfor blitt etablert institusjoner som Bergens Ungdomssenter i alle regionene.
MultifunC, slik denne metodikken er implementert i disse barnevernsinstitusjonene, er en modell som ikke er prøvd ut tidligere, og det er faglige motforestillinger mot metodikken. Det foreligger heller ingen dokumentasjon som viser at denne metoden fungerer bedre enn den metodikk vi ser i en rekke av de private institusjonene som har arbeidet særskilt med denne gruppen av ungdommer i lang tid.
Når man ser hvordan Bergen Ungdomssenter driftes og når man vet at det også har vært problematiske forhold ved de andre Multifunc-institusjonene, er det opplagt at det er behov for en offentlig og uavhengig gransking av institusjonene.
Det ble i årets statsbudsjett avsatt 100 mill. kr til direkte økt kapasitet slik at det statlige barnevern skal kunne hjelpe flere klienter. Det er grunn til å tro at disse midlene i betydelig grad skal brukes på de nye ungdomssentrene. Når Riksrevisjonen kritiserte økonomistyringen i barnevernet, varslet statsråden om en ekstern gjennomgang av BUF-etaten. Statsråden varslet også om full gjennomgang av den omfattende bruken av private institusjonsplasser som statsråden hevder er for kostbare, noe fakta viser at de ikke er. I den sammenheng vil det være helt naturlig at man også gjør en grundig gjennomgang av behandlingsopplegg og økonomistyring i MultifunC-institusjonene, samt se om denne form for barnvernstiltak er et supplement eller om det kan erstatte de behandlingstilbud som gis av private aktører.
Statsråden har ved flere anledninger uttalt at den største utfordringen i forbindelse med barnevernsreformen er underfinansiering. Det er derfor av stor betydning å få avdekket om det er fornuftig bruk av midler å videreføre virksomheten ved de nye regionale ungdomssentrene basert på MultifunC-modellen i forhold til å bruke institusjonsplasser i privat regi.

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: De nye statlige barneverninstitusjonene for ungdom med alvorlige adferdsvansker, MultifunC (Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø), blir fulgt svært nøye opp av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og departementet. Modellen og institusjonene følges også nøye opp i et eget prosjekt og kvalitetssikringsteam, og av forskning (implementeringsstudie og effektstudie) i regi av forskningsenheten ved Norsk Senter for studier av problematferd og innovativ praksis (Adferdssenteret). Det må også nevnes at modellen er et faglig samarbeid med tilsvarende svenske myndigheter og forskningsmiljø, som også har implementert MultifunC.

De to første norske MultifunC-institusjonene tok inn ungdom i november 2005 (Bergen og Ås) og de to neste i februar 2006 (Stjørdal og Sandefjord). De to siste institusjonene (Tromsø og Kringsjå i Oslo) tok inn sine første ungdommer i oktober 2006.

Målgruppen for MultifunC (ungdom med alvorlige atferdsvansker) er krevende, og utfordrer personalet både gjennom atferd og holdninger. Nyetablering av institusjoner for denne målgruppen vil derfor alltid være en vanskelig prosess. Ved implementering av nye behandlingsprinsipper og metoder skal personalet samtidig omgjøre ny kunnskap til praktiske ferdigheter. Det er derfor behov for personale som har solid barnevernfaglig utdanning og grunnlag for forståelse av behandlingsmetodikk, og som har erfaring og trygghet i forhold til møte med svært utfordrende atferd.

Samtlige MultifunC-institusjoner har opplevd store utfordringer i etableringsfasen. Tre av de fire institusjonene som først ble etablert klarte seg igjennom denne fasen, og er i full gang med konsolidering av behandlingsmodellen i praksis, mens det for Bergen Ungdomssenter ble nødvendig å stoppe opp og foreta en re-etablering.

Ved Bergen Ungdomssenter lyktes det ikke å etablere en personalgruppe som oppnådde tilstrekkelig kontroll over ungdommenes atferd og rusmisbruk. Slik kontroll er nødvendig for gjennomføring av ethvert behandlingstilbud for atferdsvansker i institusjon. Man lyktes dermed ikke med å gjennomføre MultifunCs behandlingsprinsipper i praksis. Det ble derfor vurdert som riktig å overflytte ungdommene til andre institusjoner. Siste ungdom flyttet ut i fra ungdomssenteret i august 2006.

I tiden etterpå foretok Bufetat - region vest sammen med prosjektledelsen en intern gjennomgang av driften ved Bergen Ungdomssenter. Det ble tilsatt ny ledelse og personalet gjennomgikk rutiner og behandlingsprinsipper, og tilrettela for forbedring av svakheter. I november 2006 åpnet Bergen Ungdomssenter på nytt, og tok inn sin første ungdom. Institusjonen har nå to ungdommer inne og planlegger en gradvis økning av antall ungdommer.

Ved de andre institusjonene som har klart seg gjennom etableringsfasen, ser vi nå en økende dyktighet i personalgruppene, og en stadig klarere og mer målrettet strukturert behandling. Evnen i personalgruppen til å kontrollere alvorlig utfordrende atferd øker, og de utvikler ferdigheter som bidrar til at slik atferd reduseres. Ved alle institusjonene foretas det en gradvis økning av antall ungdommer. I dag har fire av de etablerte institusjonene fullt eller tilnærmet fullt belegg, og den femte foretar en gradvis økning fram mot fullt belegg.

Så til dine kommentarer angående metodikken og det faglige grunnlaget for MultifunC, med henvisning til andre institusjoner for unge med alvorlige atferdsvansker, samt effekten av slik behandling.

Til tross for omfattende bruk av institusjoner, har det være lite systematisert kunnskap om effekter av institusjonsbehandling av atferdsvansker. Generelt har undersøkelser vist dårlige resultater, både i Norden og internasjonalt. En ekspertkonferanse i Norge i 1997 konkluderte med at eksisterende forskning om institusjonsbehandling av barn og ungdom med atferdsforstyrrelser ga få retningslinjer for utvikling av systematiserte behandlingsopplegg. Det var derfor stort behov for en gjennomgang av forskning med sikte på å beskrive hva som skiller effektiv institusjonsbehandling fra mindre effektiv.

I 2002 ble det utarbeidet en kunnskapsoversikt over behandling av atferdsvansker hos ungdom i institusjoner basert på gjennomgang av tilgjengelig nordisk og internasjonal forskning, publisert i bokform med tittelen "Behandling av ungdom i institusjoner - Hva sier forskningen". Kunnskapsoversikten var et resultat av et samarbeid mellom den gang Barne- og familiedepartementet (BFD) i Norge, Statens Institutionsstyrelse (SIS) og Institutet for utveclding av Metoder i Socialt arbete (IMS) i Sverige. Konklusjonene i forskningsgjennomgangen ble brukt som grunnlag for utvikling av en ny behandlingsmodell for atferdsvansker i institusjon: "Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø", forkortet "MultifunC". Behandlingsprinsippene som ligger til grunn for MultifunC er godt utprøvde internasjonalt og har dokumentert støtte i internasjonal forskning. Metodene som benyttes er også utprøvd og evaluert i norsk og nordisk behandlingssammenheng.

Som nevnt blir nå behandlingsmodellen MultifunC implementert i alle de fem norske barnevernsregionene i regi av Bufetat samt en institusjon i Oslo kommune. MultifunC implementeres også i to svenske institusjoner, og det planlegges ytterligere to institusjoner i Sverige. Prosjektet følges av en implementeringsstudie og en effektstudie som skal undersøke hvorvidt modellen lykkes bedre enn andre institusjonstiltak. Begge studier både i Sverige og i Norge gjennomføres av eksterne forskere.

Forskerne tar sikte på å komme i gang med effektstudien i løpet av høsten 2007. Det er derfor foreløpig for tidlig å si noe om effekten av behandlingen, men vi kan si noe om våre erfaringer så langt. Ved den institusjonen som har hatt ungdommer lengst inne, har fire ungdommer fullført hele behandlingsforløpet inkludert ettervernsperioden. Av disse fungerer tre tilfredsstillende så langt. Dersom denne utviklingen fortsetter, kan dette gi et signal om gode resultater. Også ved de andre institusjonene vises en gradvis økning av fungering i form av redusert rusmisbruk og økt fungering i ordinær skole. Samtidig må vi innse at behandling av alvorlige atferdsvansker hos ungdom er vanskelig. Etter hva vi kjenner til finnes det ikke i dag tiltak som alene er tilstrekkelig for å lykkes med alle. MultifunC er ment som et supplement til andre tiltak for denne målgruppen, som for eksempel nærmiljø- og hjemmebaserte tiltak som Multisystemisk Terapi (MST). Institusjonsbehandling og andre tiltak som samler ungdommer med atferdsvansker i gruppe vil alltid være risikofylt, og bør hovedsakelig bare benyttes der hvor hjemmebaserte tiltak ikke er tilstrekkelig.

Så til slutt til dine kommentarer knyttet til den økonomiske situasjonen i det statlige barnevernet med henvisning til MultifunC. La meg £ørst slå fast at de 100 millioner kronene som er avsatt på årets statsbudsjett til det statlige barnevernet ikke er forbeholdt MultifunC.

Som et ledd i å redusere utgiftsveksten i Bufetat er det et mål å redusere bruken av institusjonsplasser til fordel for fosterhjem og hjemmebaserte tiltak. Dette er også i tråd med faglige målsettinger. Klientveksten skjer i dag i fosterhjem og i hjemmebaserte tiltak, mens bruken av institusjoner går ned. 12006 var det en økning på rundt 7 pst. i antall barn under det statlige barnevernets omsorg. Det forventes en tilsvarende vekst i 2007. Klientveksten i det stadige barnevernet er beregnet å koste vel 100 mill. kroner i 2007.1 beregningen er det forutsatt at veksten vil skje i fosterhjem og hjemmebaserte tiltak, mens bruken av institusjoner fortsatt skal reduseres. MultifunC-institusjonene skal dekkes innenfor etatens rammer for 2007, og det er ikke satt av egne midler til dette.

Ved fiillt belegg vil døgnprisen være sammenlignbar med andre institusjoner for denne målgruppen samtidig som MultifunC-institusjonene tilbyr både behandling i institusjon og ettervern. Dette innebærer at bemanningen totalt er høyere enn ved en del institusjoner, fordi deler av personalet har ansvar for familiearbeid/ettervern og for å gi støtte til ekstern skole. Antallet miljøarbeidere er ikke høyere enn ved sammenlignbare institusjoner. Behandlingskostnadene totalt sett for hver ungdom vil være relativt lav fordi institusjonsoppholdet er kortere enn det som ofte er vanlig (ca. 6 mnd).

Jeg er glad for at man er opptatt av unge med alvorlige atferdsproblemer og at de får best mulig behandling. På bakgrunn av hva jeg har redegjort for kan jeg imidlertid ikke se behovet for å nedsette en uavhengig granskningskomité for å vurdere økonomibruken og behandlingsopplegget ved MultifunC, slik du tar til orde for. Jeg kan heller ikke se behovet for en midlertidig stans av driften av ungdomssentrene. Jeg vil imidlertid følge nøye med i utviklingen av disse institusjonene.