Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:518 (2006-2007)
Innlevert: 31.01.2007
Sendt: 01.02.2007
Besvart: 08.02.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Vil landbruks- og matministeren i tiden fram til 1. september også vurdere andre justeringer i forskriften som kan gjøre det lettere å satse på sauedrift i distriktslandbruket, for eksempel en viss heving av minstekravet til antall sau, alternativt kompensatoriske tiltak i forbindelse med jordbruksforhandlingene våren 2007?

Begrunnelse

Landbruks- og matdepartementet har utsatt ikrafttredelsen av de skjerpede kravene (i forskrift om velferd for småfe) til brannvarslingsanlegg for bruk med mer enn 30 vinterfora sauer fra 1. januar 2007 til 1. september 2007, etter innspill blant annet fra Norges Bondelag. I denne perioden skal Mattilsynet gå gjennom sin veileder til denne forskriften, blant annet for å presisere nærmere omfanget av begrepet "vinterfora sau", og forståelsen av hva som kvalifiserer til unntak for dette kravet der det er "åpenbart unødvendig". Landbruks- og matministeren presiserte i forbindelse med utsettelsen at kravet om økt dyrevelferd skal opprettholdes.
De positive sidene ved forslaget i forskriften må vurderes opp mot kostnadene. For en sauebonde kan den pålagte investeringen bli en ekstrabyrde som i verste fall kan påvirke en beslutning om nedleggelse av drift. Det vil i så fall være uheldig både for arbeidet med å holde i hevd kulturlandskapet og for distriktsjordbruket generelt.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Forskrift om velferd for småfe ble vedtatt av Landbruks- og matdepartementet 18. februar 2005. Den implementerer Europarådsanbefalingene om hold av sau og hold av geit og medfører også en oppfølging av St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd, samt Stortingets behandling av denne. Forskriften ble utarbeidet i et nært samarbeid med næringen og dens organisasjoner, og inneholder krav om brannvarslingsanlegg i bygninger med mer enn 30 vinterfôrede dyr. Dette kravet skulle tre i kraft 1. januar 2007. Det kreves ikke brannalarm i bygninger med færre enn 30 vinterfôrede dyr eller når brannalarm er åpenbart unødvendig.

Medio november 2006 ble Landbruks- og matdepartementet kontaktet av Norges Bondelag som ba om et møte for å drøfte deler av innholdet i forskriften. Norges Bondelag hevdet at det var urimelig å kreve brannvarslingsanlegg i sauefjøs med et så lite antall som 30 dyr. Det ble påpekt at begrepet "30 vinterfôrede dyr" var noe uklart. Likeledes at begrepet "åpenbart unødvendig" ble tolket noe forskjellig.

I et møte 19. desember 2006 mellom representanter for Norges Bondelag, Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet ble det konkludert med at det ville være naturlig å legge samme definisjon av vinterfôrede dyr til grunn som den som brukes ved tildeling landbruksstøtte. Betegnelsen "30 vinterfôrede dyr" skal derfor leses som; 30 dyr som er ett år eller eldre pr. 1. januar. Deres avkom som er yngre enn ett år og ment til rekruttering i besetningen, regnes ikke med.

Det var videre i møtet en felles forståelse for at betegnelsen "åpenbart unødvendig" var vanskelig å definere presist og ville måtte gjøres til gjenstand for skjønnsmessig fortolkning. Det vil i en veileder til forskriften som er under utarbeidelse, fra Mattilsynets side bli gitt en presisering av betegnelsen så langt råd er og instruksen til Mattilsynets distriktskontorer vil bli gjort så entydig som mulig. Til syvende og sist må det aktuelle distriktskontor bruke sitt skjønn, basert på denne veiledningen, til å trekke grensen. Veilederen er under utarbeidelse av Mattilsynets regionkontor i Sandes og vil ferdigstilles i løpet av året. Det er i dette arbeidet naturlig at det er kontakt mellom Mattilsynet og næringen. Definisjonen av begrepet "vinterfôrede dyr" og presisering av begrepet "åpenbart unødvendig" er imidlertid allerede lagt ut på Mattilsynets hjemmeside og dermed kommunisert til distriktskontorene i påvente av at veilederen skal bli ferdigstilt.

Jeg vil understreke at det er av stor betydning at vi satser på tiltak som kan bedre dyrevelferden. Stortinget gav også sin klare tilslutning til dette gjennom behandlingen av St.meld. nr. 12. I den sammenheng er det viktig med brannvarslingsanlegg for å unngå brann i driftsbygninger for husdyr. Når det gjelder spørsmålet fra representanten Høybråten om myndighetene bør følge opp kravet til brannvarslingsanlegg i driftsbygninger for sau med særskilte kompensatoriske tiltak for kostnadene som dette kravet medfører, vil jeg understreke at det ikke kan være slik at innføring av nye offentlige krav og pålegg automatisk skal utløse økonomiske støttetiltak overfor dem reguleringen angår. Dette er heller ikke regelen i samfunnet for øvrig. Dette innebærer at ved utformingen av nye offentlige reguleringer, må myndighetene avveie hvor formålseffektive tiltakene er, og om det bør gjøres unntak fra bestemmelsene i tilfeller hvor nytteverdien ved tiltaket er begrenset i forhold til kostnadssiden knyttet til reguleringen. I dette konkrete tilfellet som gjelder brannvarslingsanlegg i sauefjøs, viser jeg til avsnittet ovenfor hvor det er angitt ved hvilke anledninger det ikke er krav om slike anlegg. Jeg vil også peke på at brannvarslingsanlegg reduserer brannrisikoen som normalt vil redusere kostnader til brannforsikring for den enkelte bonde.