Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:530 (2006-2007)
Innlevert: 02.02.2007
Sendt: 02.02.2007
Besvart: 09.02.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): EU-domstolen avgjorde nylig at bopliktbestemmelser er i strid med Det indre markedets prinsipp om fri flyt av personer og kapital. I tillegg er boplikt i strid med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om fri rett til å velge bosted.
Hvilke følger vil EU-domstolens avgjørelse få for Norge som EØS-medlem?

Begrunnelse

Tyske Uwe Kay Festersen kjøpte i 1998 en landbrukseiendom i Sønderjylland i Danmark. Da Festersen ikke fulgte dansk lovgivning om boplikt på landbrukseiendommer, ble han i 2000 pålagt å selge eiendommen eller bosette seg på den. I august 2003 ble Festersen dømt til en tvangsbot på 5 000 kr for hver måned han ikke oppfylte boplikten. Festersen meldte flytting til eiendommen, men anket dommen. Rettssaken endte i EF-domstolen, som onsdag fastslo at danske bopliktbestemmelser er i strid med EUs frie flyt av kapital og personer, fastsatt i EU-traktatens artikler 56 og 43. EF-domstolen mener også at boplikten bryter med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om fri rett til å velge bosted. I dommen forbys Danmark å kreve at en tysker som kjøpte en landbrukseiendom i Danmark, skal ha boplikt.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Jeg er opptatt av at landbrukseiendommene representerer ressurser som kan utnyttes i næringssammenheng og som bosted, og jeg mener at lovgivning og praksis bør legge opp til en langsiktig forvaltning i tråd med dette. Landbrukseiendom kan ikke ses isolert som en kapitalgjenstand på eierens hånd. Mitt grunnleggende syn får betydning både for spørsmål om deling av landbrukseiendom, og for bruken av bygningsmassen til bosettingsformål. Boplikt er et av flere virkemidler i denne sammenhengen.

Dommen i EF-domstolen gjelder de danske reglene, ikke de norske. Danske og norske regler har mange likhetstrekk, men de er ikke like. Jeg ønsker å gå seriøst og grundig gjennom dommen i forhold til norske regler med tanke på om den på grunn av EØS-avtalen kan få følger for norske regler. Når denne gjennomgangen er gjort, ønsker jeg på en hensiktsmessig måte å formidle mitt syn på saken. Det er foreløpig for tidlig å gi konkret antydning om tidspunkt og hvilken form orienteringen vil få.

Jeg minner ellers om at den daværende regjering, bestående av Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre, stod i en tilsvarende situasjon som dette i 2003 da EF-domstolen avgjorde at de dagjeldende reglene i Østerrike om konsesjon og bo- og driveplikt var i strid med kravet om fri kapitalbevegelse. Daværende landbruksminister Lars Sponheim kom, etter en grundig gjennomgang av spørsmålet, til at dommen ikke var til hinder for å videreføre norske regler om boplikt. En konsekvens av dommen var imidlertid at praksis måtte endres noe slik at det i hver sak ble foretatt en konkret og individuell vurdering av om boplikten måtte være personlig. Dette ble Stortinget orientert om ved egne brev. Brevene er tatt inn som vedlegg til næringskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av ny lov om konsesjon, lov 28. november 2003 nr. 98. (Innst. O. nr. 11 (2003-2004)).