Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:542 (2006-2007)
Innlevert: 02.02.2007
Sendt: 05.02.2007
Besvart: 12.02.2007 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): I forbindelse med Stortingets behandling av Ormen Lange-ilandføringen ble det lagt til grunn at det skulle etableres et regionalt gassuttak.
Er det garantert at et slikt uttak vil bli etablert før oppstart av anlegget på Nyhavna, eventuelt at det skjer som en del av Statnetts kriseløsning med mobilt reservekraftanlegg, og har Olje- og energidepartementet sett på muligheten for å dra så stor samfunnsøkonomisk nytte som mulig ut av Statnetts kriseløsning ved å kombinere denne løsningen med det konsesjonssøkte gasskraftverket i Fræna?

Begrunnelse

Med henvisning til forsyningssikkerheten i Midt-Norge har Statnett bestilt gasskraftanlegg med en samlet kapasitet på 300 MW og en investeringskostnad på ca. 1,6 mrd. kr. Halve kapasiteten planlegges lokalisert på Nyhavna i tilknytning til Ormen Lange. Virkningsgraden er oppgitt til 33 pst. og det er ikke forutsatt rensing og håndtering av CO2. En ikke ubetydelig del av reservekraftkostnaden vil være kostnader uten nytteverdi når en permanent løsning er etablert. I en permanent løsning vil den elektriske virkningsgraden være nær 60 pst. Ved en rask beslutning vil det kunne være mulig å ferdigstille en 9 km gassrørledning fra Nyhavna til Industrikraft Møres lokalisering i Fræna.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Rettighetshaverne i Ormen Lange har foretatt initielle investeringer på anlegget for uttak av gass til regionalt bruk (høytrykksgass). Disse investeringene som er beregnet til 11 mill. kr, er gjort for å unngå senere kompliserte og kostbare grunnlagsinvesteringer. Dette kommer i tillegg til de 22 mill. kr som er investert for å tilrettelegge for lokal bruk av gass.
Eventuelle kompletterende investeringer for å ferdigstille systemet inne på landanlegget for å kunne levere gass inn på et regionalt høytrykksnett er i utgangspunktet ikke en del av prosjektets planer. En slik framtidig investering er av Hydro beregnet til om lag 23 mill. kr. Hydro vil ikke foreta en slik investering før det foreligger en forretningsmessig avtale med gasskjøpere. Dette er kostnader som det ikke er spesielle besparelser knyttet til å ta i utbyggingsfasen for anlegget og som det er fornuftig å vente med til det foreligger et konkret prosjekt for gassbruk.
Statnett har inngått kontrakt om kjøp av to reservekraftanlegg på i alt 300 MW. Det arbeides med å få reservekraftverkene driftsklare så raskt som mulig, blant annet med utgangspunkt i kraftsituasjonen i Midt-Norge. Anleggene skal være på plass vinteren 2007/2008. Statnett har vurdert alternative lokaliseringer og løsninger. På anmodning fra Statnett, har Hydro som operatør på vegne av eierne av Ormen Lange-lisensen, undersøkt mulighetene for installering av et mobilt reservekraftverk drevet med gass fra Ormen Lange på Nyhamna, og planlagt plassert i nærheten av Ormen Lange-anlegget på øya Gossen. Statnett har også hatt kontakt med Industrikraft Møre. Blant annet basert på dette arbeidet, har Statnett besluttet å plassere et reservekraftanlegg på 150 MW på Nyhamna og et reservekraftanlegg på 150 MW på Tjeldbergodden.
Selv om Statnett kopler seg til Ormen Lange på Nyhamna med et reservekraftanlegg som beskrevet, vil muligheten for senere uttak av regional gass ved å strekke et gassrør på tvers av fjorden og over på fastlandet fortsatt være ivaretatt.
Industrikraft Møre søkte 1. desember 2006 om anleggskonsesjon i henhold til energiloven for bygging og drift av et gasskraftverk på opptil 450 MW med en virkningsgrad på 58-59 pst. i Elnesvågen i Fræna kommune.
Søknaden inkluderer også nettilknytning fra industrikraftverket til Fræna transformatorstasjon i sentralnettet, samt eventuell konsesjon for Naturgass Møre AS sin bygging og drift av gassrør Nyhamna-Elnesvågen-Vestavika etter naturgassforskriften.
Ifølge Industrikraft Møres søknad gjenstår det endelig valg mellom to ulike kraftverkskonsepter, kalt henholdsvis Hovedalternativet og Trinnvis utbygging. I Hovedalternativet realiseres hele kapasiteten i ett byggetrinn. Ved trinnvis utbygging vil et reservekraftverk på rundt 150 MW kunne installeres først i henhold til en separat søknad om konsesjon for reservekraftverk. Deretter vil en kapasitet på rundt 250 MW kunne installeres basert på tillatelse i henhold til denne konsesjonssøknaden.
Søknaden vil bli behandlet på vanlig måte av Norges vassdrags -og energidirektorat. I konsesjonsbehandlingen vil de relevante samfunnsøkonomiske aspektene ved prosjektet bli vurdert. Industrikraft Møre har også søkt SFT om utslippstillatelse.
Jeg vil avslutningsvis vise til at Statnetts investeringer i reservekraftverk er knyttet til behovet for å ha en ekstra sikkerhet i det norske kraftmarkedet i svært anstrengte kraftsituasjoner, for å unngå rasjoneringsinngrep fra myndighetene. Fremdriften med hensyn på tid er viktig, spesielt som følge av kraftsituasjonen i Midt-Norge. Videre må en vektlegge at Industrikraft Møre sine søknader ikke er behandlet av verken energi- eller miljøvernmyndighetene, og at det av den grunn ikke har vært mulig å se de to investeringene i sammenheng fullt ut. Det kan heller ikke legges til grunn at reservekraft ikke er nødvendig dersom det hadde blitt bygd gasskraftverk i Midt-Norge. Jeg forutsetter videre at Statnett har vurdert de mulige alternativene for etablering av reservekraft i Norge. Innenfor den tidsplanen Statnett har for etablering av reservekraftverk har foretaket konkludert med at reservekraftverk basert på gass på Nyhamna og Tjeldbergodden er den mest hensiktsmessige løsningen. Det vil imidlertid bli vurdert hvorvidt biodiesel kan anvendes på lengre sikt. Videre er reservekraftverkene mobile, og kan flyttes til andre steder senere.