Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:549 (2006-2007)
Innlevert: 05.02.2007
Sendt: 06.02.2007
Besvart: 13.02.2007 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Enea-aksjonen i 2004 medførte omfattende beslag og om lag 250 personer er mistenkt for ulike forhold knyttet til overgrep mot barn og oppbevaring og formidling av barneporno. Mye tyder nå på at oppfølgingen av Enea har sviktet, og at etterforskningen ikke har vært gitt forventet prioritet tatt i betraktning at overgrep mot barn må karakteriseres som svært alvorlig kriminalitet.
Kan justisministeren redegjøre for status for Enea og hva som gjøres for at aksjonen kan sluttføres på en forsvarlig måte?

Begrunnelse

Norge har internasjonalt bl.a. gjennom arbeidet i Interpol utmerket seg med sitt sterke engasjement i kampen mot seksuelle overgrep mot barn, for å bekjempe barneporno og for å beskytte vergeløse barn som blir ofre for denne umenneskelige industrien. Det er derfor ikke uten betydning hvordan vi håndterer slike saker på hjemmebane. Skal vi bevare vår troverdighet og forvente å bli lyttet til når vi fronter bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn i internasjonale fora, må vi holde vår sti ren og gi høy prioritet til slike saker nasjonalt. Jeg er i tvil om dette er situasjonen for tiden og om Norge er det foregangslandet vi ønsker å være.
Den omfattende Enea-aksjonen i 2004 omfattet flere politidistrikter, og var et ledd i en internasjonal offensiv for å komme alvorlig misbruk av barn livs. Tre år etter politiets razzia vet vi at det ennå ikke er satt sluttstrek for etterforskningen, og i Oslo synes det som om sakene har blitt liggende urørt med den konsekvens at barn som omfattes av materiale risikerer fortsatte overgrep. Dette er en uhyggelig situasjon som snarest mulig må bringes til opphør.
I tillegg må det kunne stilles spørsmålstegn ved ressursbruken når politiet gjennomfører store, kostnadskrevende aksjoner, om man i ettertid ikke vil gi prioritet til den videre oppfølging av beslaglagt materiale.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil innledningsvis bemerke at jeg er helt enig med stortingsrepresentanten i at overgrep mot barn i ethvert henseende må karakteriseres som svært alvorlig kriminalitet. Derfor har denne regjeringen i Soria Moria-erklæringen sagt at "vi vil intensivere innsatsen mot overgrep mot barn. Vi vil arbeide videre med å forhindre Internettrelaterte overgrep mot barn ved å pålegge nettleverandører filter og vurdere innføring av en "grooming-paragraf"." Dette arbeidet er godt i gang. Jeg opprettet bl.a. på denne bakgrunn den 1. juni 2006 en arbeidsgruppe som har vurdert praktiske tiltak for å forebygge og forhindre internettrelaterte overgrep mot barn, herunder at barn utsettes for seksuelle overgrep, og at bilder av slike overgrep blir distribuert på nettet. Arbeidsgruppen fremla sin rapport den 30. januar 2007.

Det har parallelt pågått lovarbeid med nye straffebestemmelser for forberedende handlinger på Internett forut for overgrep mot barn og unge. Ot.prp. nr. 18 (2006-2007) om dette ble lagt frem i statsråd den 15. desember 2006. Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn er selvsagt også en prioritert oppgave for norsk politi. Gjennom Internetts inntog i menneskers hverdag har vi fått en ny arena for overgripere til å komme i kontakt med og begå kriminelle handlinger mot barn og unge. Internett er et grenseløst verktøy som gir oss nye utfordringer i tillegg til den tradisjonelle kriminaliteten på området, herunder barnepornografi. Barnepornografi viser ofte alvorlige overgrep mot barn, og bildene kan derfor ikke betraktes kun som utuktige skrifter. Sedelighetskriminalitet overfor barn skjer således både ved fysisk overgrep mot barnet og ved utnyttelse av allerede foretatt overgrep i form av barnepornografisk materiale, eksempelvis ved distribusjon, kopiering eller nedlasting av bilder av overgrepene. Bilder av seksuelle overgrep mot barn kan gjøres tilgjengelig for en nærmest ubegrenset personkrets i hele verden på meget kort tid ved hjelp av Internett.

Besittelse og spredning av barnepornografi er et stort problem, og politiet aksjonerer jevnlig i slike saker som påfører politi og domstol et stort arbeid. Noen større slike aksjoner er Enea-aksjonen, som stortingsrepresentanten tar opp, samt Pendulum i 2002 og den seneste aksjonen i Østerrike som har vært omtalt i media. På bakgrunn av stortingsrepresentantens spørsmål om Enea, har jeg vært i kontakt med Riksadvokaten og Politidirektoratet. Når det gjelder de nærmere omstendigheter i saken har jeg fått opplyst følgende; Operasjoner som Enea krever mye ressurser i politidistriktene, både hva gjelder etterforskning og datatekniske analyser, og kompetanse hos personellet.

Kripos besitter teknisk kompetanse knyttet til etterforskning på Internett og behandling av elektroniske beslag. Databeslagene i saker om seksuelle overgrep mot barn inneholder ofte store mengder bilde- og filmmateriale, og analysen av disse beslagene er meget tidkrevende. Det er derfor viktig med et godt samarbeid mellom særorganene og lokalt politi i slike operasjoner. Politidirektoratet gav i 2006 Kripos en overskridelsesfullmakt på 1 500 000 kr for utgifter innenfor bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, herunder kostnader til verktøy for effektivisering av etterforskingen i denne type saker. Kripos har startet arbeidet med oppbygging av et referansebibliotek og utvikling av dataverktøy for analyse av beslag.

Etter de to store aksjonene, operasjon Pendulum i 2002 og Enea i 2004, har man satset på forebyggende tiltak. Kripos har videreført det forebyggende arbeidet med barnepornofilter. Dette er et filter som sperrer tilgangen til nettsteder med barnepornografisk innhold. Filteret oppdateres jevnlig med nye lister fra Kripos som er basert på tips og egen etterretning. Ved at filteret tas i bruk i så mange land som mulig, vil det være mulig å ramme finansieringen av nettstedene og dermed også tilbyderne av slikt materiale. Den ovenfor nevnte saken i Østerrike har vist at filteret er effektivt da de fleste norske internettbrukere ikke har hatt tilgang til de aktuelle sidene.

Når det gjelder status for operasjon Enea opplyser Kripos at per 1. februar 2007 er 255 saker opprettet som følge av etterforskningen i operasjon Enea. Det er på landsbasis avsagt 125 dommer, utferdiget 42 forelegg og 4 påtaleunnlatelser i de 218 sakene som er avgjort. 37 saker er fortsatt ikke avgjort, og 46 saker er henlagt. De fleste av de uavgjorte sakene hører under Oslo politidistrikt. Av disse er 12 saker avgjort, mens 22 saker er fortsatt under etterforskning. I 3 saker er det avdekket at siktede selv har begått seksuelle overgrep. Det alt vesentlige av sakene som er under etterforskning vil være ferdigbehandlet innen 1. juli 2007. Den manglende ferdigstillelsen er av ledelsen ved Oslo politidistrikt beklaget "på det sterkeste". Politidirektoratet bekrefter også at de i nær fremtid skal diskutere ferdigstillelse av Enea-sakene med Kripos.

Jeg er videre av Riksadvokaten gjort kjent med at Oslo statsadvokatembeter har bedt Oslo politidistrikt om å redegjøre for behandlingen av sakene som hører under dette politidistriktet. Jeg vet at Riksadvokaten ved flere anledninger har understreket at saker av denne typen må følges opp kraftfullt og målrettet. Dette synes gjennomgående å ha skjedd, jf. at et betydelig antall saker har endt med reaksjon, men det har tatt for lang tid. Det at Oslo politidistrikt ennå ikke har maktet å ferdigstille mange av sine saker er ikke akseptabelt, men jeg tar beklagelsen fra politidistriktets ledelse til etterretning. Jeg er videre tilfreds med at statsadvokaten har engasjert seg i oppfølgingen av disse sakene, og legger til grunn at de nå kan avsluttes relativt raskt.

Justisdepartementet har også i lengre tid vært i dialog med Riksadvokaten og Politidirektoratet for om mulig ytterligere å kunne effektivisere håndteringen av denne type saker i politi og påtalemyndighet på generell basis. Jeg vil avslutningsvis takke stortingsrepresentanten for engasjementet. Jeg setter pris på at hun er opptatt av oppfølgingen av denne type kriminalitet i Norge, og for vår del av ansvaret for det internasjonale samfunns bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn.