Trine Skei Grande (V): Vil statsråden ta initiativ til å innføre systemer som sikrer undervisning i norsk og samfunnskunnskap for arbeidsinnvandrere fra EU/EØS som et nasjonalt ansvar uten at dette legger beslag på regionale utviklingsmidler?
Begrunnelse
I de nærmeste tiårene kommer Norge til å trenge en stor arbeidskraftinnvandring for å opprettholde den framtidige velferden. Det er bred politisk enighet om at vi trenger betydelig arbeidsinnvandring til Norge for å kunne fylle etterspørselen etter arbeidskraft. Om vi ikke får mennesker fra andre land, vil det bli altfor få i arbeidsfør alder. Allerede i dag ser vi mangel på arbeidskraft innen flere fagområder, for eksempel i bygg- og anleggsbransjen og innen reiselivsnæringen. På sikt vil det også være behov for utenlandsk arbeidskraft for å kunne gi innbyggerne gode velferdstjenester. En forutsetning for at arbeidsinnvandrere skal kunne gjøre en god jobb, er at de tilbys undervisning i norsk og samfunnsfag. Å lære seg norsk er også helt avgjørende for trivsel og integrering i det norske samfunnet, og vil være en viktig faktor for ønsket om mer varig bosetting i kommunene. Det vil også være viktig for å hindre at de som får opphold på bakgrunn av jobbtilbud i Norge, ikke havner på trygd her i stedet etter en stund. Det viser seg at mange arbeidssøkere fra det tidligere Øst-Europa kan tenke seg å arbeide i Norge for kortere eller lengre perioder. I tillegg kommer det også arbeidssøkende fra andre deler av EØS-området, som for eksempel Nederland. Dette er svært positivt, og kan avhjelpe en til dels svært vanskelig sysselsettingssituasjon i enkelte bransjer. Utfordringen er språk og kommunikasjon. Mange arbeidssøkere fra EØS-området har dårlige norskkunnskaper når de kommer hit, og mange behersker også dårlig engelsk. Dette er en svært utfordrende situasjon.