Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:562 (2006-2007)
Innlevert: 07.02.2007
Sendt: 08.02.2007
Besvart: 14.02.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): I Stortingets spørretime den 13. januar svarte arbeids- og inkluderingsministeren på spørsmål nr. 12:

"Vår erfaring er at når de arbeidsmedisinske avdelingene tar kontakt med selskapene for å få innsikt i hva pasientene har vært eksponert for, får de innsikt i det. Så det er ikke forsøk på hemmelighold. De arbeidsmedisinske avdelingene selv sier det er sånn det er."

I Dagbladets nettutgave den 2. februar hevder de at de arbeidsmedisinske avdelingene sier det motsatte.
Hva er riktig?

Begrunnelse

I spørsmål nr. 12 den 23. januar d.å. stilte Åse Gunhild Woie Duesund spørsmål om oljeselskapene tilbakeholder informasjon om hvilke kjemikalieeksponeringer ansatte har vært utsatt for. Bakgrunn for spørsmålet var en artikkel i Dagbladet hvor det var dokumentert at Statoil lenge tildekket at 8 av 25 ansatte i en turbinavdeling opplevde symptomer på MS eller fikk MS, og at ConocoPhillips tilbakeholdt giftinformasjon.
I statsrådens svar blir det tilbakevist at slik informasjon holdes tilbake, og det blir vist til at de arbeidsmedisinske avdelinger selv hevdet at slik tilbakeholdelse av informasjon ikke skjedde. Disse avdelingene fikk altså innsyn om hva de ansatte hadde vært eksponert for.
I Dagbladet den 2. februar d.å. står de ekspertene som det ble vist til frem og hevder at det er helt feil fremstilling at de får tilgang til informasjon fra oljeselskapene. Det blir blant annet vist til forholdene rundt Telemark og Haukeland sykehus. Fra Haukeland universitetssykehus blir det fokusert på det motsatte av hva statsråden svarte i spørretimen, nemlig at det hadde vært et av hovedproblemene å få eksponeringstilgang fra Conocophillips.
Avdelingsleder Tor B. Aasen ved yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland universitetssykehus sier til Dagbladet videre at "Denne informasjonen er tildels ufullstendig i forhold til avdelingens oppgaver å vurdere årsakssammenheng mellom eksponering i arbeide og sykdomsutvikling i behandlingen av saken både i forhold til trygd og til private forsikringsselskaper".
Både Aasen og seksjonsoverlege Anne Kristin Møller Fell ved yrkes- og miljømedisinsk avdeling på sykehuset Telemark kan være med på å bekrefte at de arbeidsmedisinske avdelingene ikke har den tilgangen på eksponeringsinformasjon som de trenger for å kunne gi en fullgod utredning til tidligere oljearbeidere.
Både Aasen og Fell mener det er behov for at det går en uavhengig gruppe inn i selskapene for å undersøke eksponeringsforholdene.
Det fremgår av Dagbladets oppslag at verken Petroleumstilsynet eller departementet kontaktet de arbeidsmedisinske avdelingene i forkant av at svaret på spørsmål nr. 12 ble gitt i Stortinget. Det er derfor underlig at statsråden hadde den kunnskap som skulle til for å besvare spørsmålet, i tillegg ville statsråden fått vite at opprettelse av en granskingsgruppe ville ha hatt støtte fra sykehusene.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som det fremkom i mitt svar i spontanspørretimen 7. februar, er det inntrykket jeg formidlet i spørretimen 31. januar bekreftet gjennom et møte som ble avholdt på mitt kontor 5. februar i år med deltakere fra ConocoPhillips, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, samt arbeidsmedisinerne Tor B. Aasen fra Haukeland Universitetssykehus og Anne Kristin Fell fra Telemark sentralsykehus. Tor B. Aasen og Anne Kristin Fell sa i dette møtet at de i fjor hadde problemer med å få ut tilstrekkelig informasjon fra ConocoPhillips, men at de etter et møte 8. desember 2006 mellom selskapet, arbeidsmedisinerne og myndighetene ved Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, har et klart inntrykk av, og tillit til, at de får ut tilgjengelig informasjon. Samtidig er det klart at det er behov for mer og bedre eksponeringsdata. I en del tilfeller vil informasjon om eksponeringsforhold være av høy kvalitet, og i noen tilfeller ikke. Det er 35 år med industrierfaring på dette offshore, og informasjon om eksponeringsforhold er komplekse og krevende å dokumentere. Det kan derfor i forbindelse med enkelte pasientutredninger være behov for informasjon som på det nåværende tidspunkt ikke eksisterer. Dette vil være et problem i mange ulike typer arbeidsmedisinske pasientutredninger og er ikke unikt for kjemikalieeksponering offshore. Vi arbeider imidlertid for å skaffe oss en oversikt over hva vi vet på dette området og hva vi mangler kunnskap om. Min vurdering er at det nå er viktig at vi fokuserer på å fremskaffe kunnskap, fremfor å bruke ressursene på gransking av påstander om bevisst tilbakeholdelse av informasjon og lignende. ConocoPhillips har opplyst at de har satt i gang en omfattende retrospektiv eksponeringsstudie for å få frem tilgjengelig informasjon. De yrkesmedisinske avdelingene har også merket seg denne undersøkelse, og at denne vil kunne være et viktig bidrag i denne sammenheng. Det er som kjent iverksatt en rekke tiltak i tråd med Stortingets føringer i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2005-2006) om HMS i petroleumsvirksomheten. Jeg har som nevnt bl.a. satt i gang en undersøkelse for å kartlegge hva vi vet om historisk eksponering for kjemikalier offshore, og identifisere kunnskapshull. Denne gjennomføres av Petroleumstilsynet i nært samarbeid med partene og internasjonale eksperter. I tillegg til dette gjennomfører Kreftregisteret en undersøkelse om kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet, som Arbeids- og inkluderingsdepartementet er med på å finansiere. I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2005-2006) pekte arbeids- og sosialkomiteen på at det er viktig å få konkret oppfølging fra medisinsk ekspertise overfor de grupper som frykter konsekvenser av tidligere eksponering for kjemikalier.

Dette har departementet fulgt opp gjennom å sørge for et samordnet tilbud om helsekontroll ved landets arbeidsmedisinske avdelinger. Statens arbeidsmiljøinstitutt fikk i oppdrag å utarbeide felles retningslinjer for slike pasientutredninger, samt tiltak for samordning og koordinering av utredningene. Retningslinjene er utarbeidet, og arbeidet med pasientutredninger er i gang og gjennomføres som planlagt. Som kjent gir slike utredninger grunnlag for å vurdere om arbeidstakeren har krav på yrkesskadeerstatning. Det er dessverre ingen enkle løsninger for å skaffe til veie eksponeringsinformasjon som ikke eksisterer, dette er et puslespill som tar tid. Det er heller ikke mulig å garantere utfallet av denne typen forskning og undersøkelser. De arbeidsmedisinske avdelingene vil imidlertid fortsette helseundersøkelsene av oljearbeidere som mener seg skadet etter eksponering for kjemikalier, og gjennomføre vurderinger av sammenhengen mellom helseplager og tidligere kjemikalieeksponering, bl.a. på bakgrunn av de foreliggende eksponeringsdata.