Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:564 (2006-2007)
Innlevert: 07.02.2007
Sendt: 08.02.2007
Besvart: 13.02.2007 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Vil statsråden ta initiativ til å etablere forpliktende samarbeid mellom NAV, skattetat og politi/påtalemyndighet for å få bukt med økende skatte- og trygdejuks, samt foreta en beregning av de samfunnsmessige gevinstene ved å sørge for flere domfellelser for straff og inndragning?

Begrunnelse

Både NAV og skatteetaten har de siste årene brukt mye tid og ressurser på å avdekke henholdsvis skattesvik og trygdejuks. Avsløringene av omfattende skattesvik i for eksempel taxi-næringen og nå nylig økende forekomst av trygdejuks er alarmerende. Flere av disse sakene har blitt anmeldt politiet i den tro at samfunnet tar dette på alvor. Ressursmangel og mangel på etterforskningskapasitet i f.eks. Oslo politidistrikt gjør imidlertid at dette arbeidet er så godt som bortkastet ved at kun et fåtall saker blir prioritert etterforsket. Situasjonen er den at skatterevisorer undertiden inngår uformelle avtaler med politiet om hva de sender over i form av anmeldelse ut ifra en for høy terskel for hva som regnes som " stor nok" juksing med offentlige midler. Dette er sløsing med samfunnets ressurser og gir dårlig signaleffekt. Et stort antall årsverk går i pakt med politiske prioriteringer med til å avdekke misligheter med offentlige midler. Manglende domfellelse for straff kombinert med inndragning av utbytte gjør på den annen side at samfunnet taper store summer. Skatte- og trygdejuks blir på denne måten en del av hverdagskriminaliteten som offentlige myndigheter i realiteten lukker øynene for. Det er derfor behov for at Regjeringen sørger for at NAV, skatteetaten og politi/påtalemyndigheten gis mulighet til å etablere ulike samarbeidsprosjekt for å bekjempe denne formen for hverdagskriminalitet. Ikke minst antar jeg at det også er i Regjeringens interesse å få foretatt beregninger på provenyeffekten av å investere i økt etterforskningskapasitet for å få tilbake tapte offentlige midler.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Skatteetaten, Politidirektoratet, ØKOKRIM, statsadvokatembetet og Riksadvokaten inngikk i august 2005 en avtale med nærmere prinsipper for samarbeid mellom politiet/påtalemyndighet og skattetaten. Formålet med avtalen er å videreutvikle det generelle samarbeidet og styrke bekjempelsen av økonomisk kriminalitet innenfor skatte- og avgiftsområdet. Et slikt samarbeid vil bidra til at behandlingen av denne type saker holder høy kvalitet og er mest mulig effektiv.

Riksadvokaten opplyser at Det sentrale samarbeidsforum - som består av skattedirektøren, politidirektøren, Økokrim-sjefen og Riksadvokaten - i 2006 inviterte ligningssjefen, fylkesskattesjefen, politimesteren og statsadvokaten, alle fra Oslo, til et møte for å få en nærmere orientering om samarbeidet mellom etatene. Bakgrunnen for initiativet var i første rekke Oslo politidistrikts kapasitetsproblemer når det gjelder behandling av saker fra skatteetaten. Utover dette har Det sentrale samarbeidsforum utarbeidet en instruks om operativt samarbeid mellom politi/påtalemyndighet og skatteetaten. Instruksen skal gi praktiske retningslinjer for å styrke samarbeidet og sikre høy kvalitet, effektivt samarbeid og enhetlig praksis. Kontrollmyndighetene kan gjøre egne forvaltningsvedtak som et alternativ til å anmelde saker til politiet. Selv om straffesaker innenfor økonomisk kriminalitet utvilsomt har sterk allmennpreventiv virkning, er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig at alle eller de fleste saker anmeldes til politiet og går gjennom straffesakssporet. Dersom alt av saker fra skatteetaten, som kunne anmeldes, ble oversendt påtalemyndigheten, ville det meget lett lamme politiets saksbehandlingskapasitet.

Riksadvokaten anfører at det åpenbart er slik at valg av "spor" må være hensiktsmessig. Ikke minst er det viktig at sporvalget skjer i en tidlig fase av saksbehandlingen der forbudet mot gjentatt strafforfølging, jf. EMK P 7-4, kan få anvendelse. Rettsutviklingen på dette området har gjort - og gjør - at politi/påtalemyndighet og skatteetaten må ha relativt tett samarbeid på saksnivå. Dette gjenspeiles i nevnte samarbeidsinstruks. Ifølge riksadvokaten er det ikke formalisert et tilsvarende samarbeid med NAV. Imidlertid har riksadvokaten ved flere anledninger hatt møter med trygdedirektøren, og riksadvokaten er kjent med at ØKOKRIM statsadvokatembeter ved flere anledninger har hatt møter med representanter i NAV på ledelses- og saksnivå. Riksadvokaten opplyser at det vil bli nærmere vurdert om man skal formalisere et tettere samarbeid med NAV. Politidirektoratet opplyser at flere politidistrikter har etablert et godt samarbeid med de enkelte trygdemisbruksteam, noe som har ført til gjensidig kompetanseheving i begge etater, og domfellelse i flere store trygdebedragerisaker. Politidirektoratet og NAV har også drøftet tiltak for å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom etatene. Et av tiltakene vil være å gjennomføre faste årlige samarbeidsmøter mellom politidirektøren og trygdedirektøren for å bedre samhandlingen mellom etatene. Riksadvokaten inviteres også til å delta på disse møtene. Samarbeidet skal gjøre det mulig å utarbeide rutiner som sikrer en god samhandling. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også godkjent avtalen om hospitantordninger for NAV hos politiet, og det gjenstår kun praktiske detaljer før Oslo politidistrikt blir tildelt en hospitant fra NAV. Jeg mener det er behov for å øke politiets etterforskningskapasitet for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Vi er helt avhengig av at politidistriktene klarer å håndtere denne type saker på en tilfredsstillende og tillitvekkende måte. Politidistriktenes tverrfaglige økoteam må tilføres tilstrekkelige ressurser og kompetanse. Det er også svært viktig at Politihøgskolen utvider undervisningstilbudet i økonomisk kriminalitet og finansiell etterforskning, slik at personell tilknyttet økoteamene tilføres nødvendig kompetanse. Dette arbeidet er Regjeringen i gang med som ledd i arbeidet under Handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet. Jeg er også - i likhet med representanten Dahl - opptatt av at økoteamene tilføres kvalifisert finansiell rådgivning på saker fra andre kontrolletater. I budsjettet for inneværende år er det avsatt 10 mill. kr til å øke antall bistandsrevisorer i politiet. Dette tiltaket skal bidra til å sikre effektiv etterforskning av skatte- og avgiftskriminalitet i politidistriktene og til et godt samarbeid lokalt med skatteetaten. Representanten Dahl spør avslutningsvis om jeg vil ta initiativ til beregning av de samfunnsmessige gevinstene ved å sørge for flere domfellelser for straff og inndragning. Slike beregninger vil imidlertid, slik jeg ser det, ikke være et godt egnet styringsverktøy for politiets løpende prioritering mellom ulike typer kriminalitet. For øvrig viser jeg til konklusjonene i rapporten "Kriminalitetens samfunnsmessige kostnader", utgitt av Justisdepartementet under daværende statsråd Dørum. Jeg kan legge til at departementet nå følger opp rapportens konklusjoner og forslag, jf. St.prp. nr. 1 for 2007.