Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:565 (2006-2007)
Innlevert: 07.02.2007
Sendt: 08.02.2007
Besvart: 20.02.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): I VG 6. februar 2007 foreslår kulturminister Giske å kjøpe kunst for oljepengene. Som begrunnelse sier han følgende:

"God kunst synker ikke i verdi, snarere tvert imot, så pengene går ikke tapt. Det burde passe bra for oljefondet. Dessuten så vil det ikke skape press i den norske økonomien å kjøpe kunst av de store utenlandske kunstnerne."

Er finansministeren enig i tankegangen til Giske om at kjøp av produkter som er produsert i utlandet ikke skaper press i norsk økonomi og derfor bør holdes atskilt fra statsbudsjettets øvrige utgifter?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Retningslinjene for den økonomiske politikken skal sikre en forsvarlig bruk av midler over statsbudsjettet både på kort og lang sikt. Vi må finne en god balanse mellom det å bruke penger i dag og samtidig sette av midler til framtidige generasjoner. Dette hensynet ligger til grunn for handlingsregelen for budsjettpolitikken. Penger brukt i utlandet belaster statsbudsjettet på samme måte som penger brukt i Norge.
Et forslag om statlig innkjøp av kunst i utlandet må veies opp mot andre forslag innenfor en ansvarlig finanspolitisk ramme. Dersom bruk av penger i utlandet skulle finansieres over egne budsjetter, ville det bli vanskeligere å foreta reelle politiske valg mellom ulike formål.
Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger skal tilpasses den økonomiske situasjonen. Nå er aktiviteten i norsk økonomi høy og arbeidsledigheten lav. Hvis vi øker bruken av oljeinntekter for fort eller for mye, kan vi få en for sterk nedbygging av konkurranseutsatt sektor som vil gi oss unødvendig store omstillingskostnader. Mange husholdninger vil også bli rammet dersom renten øker mye.
Presset i norsk økonomi blir ikke mindre av å skille ut kjøp av varer i utlandet i et eget budsjett. Et utenlandsbudsjett vil bare dempe presset i norsk økonomi dersom man erstatter utgifter i Norge med utgifter i utlandet. Offentlige virksomheter kan imidlertid tilpasse seg et utenlandsbudsjett ved å flytte innkjøp som uansett vil bli gjort i utlandet over på utenlandsbudsjettet. Dermed vil det frigjøres midler på ordinære budsjetter, og etterspørselen som retter seg mot norske leverandører kan øke. Stort sett er det dessuten slik at for å få glede av det vi kjøper fra utlandet må vi bruke norske ressurser i tillegg. Et utenlandsbudsjett vil videre bryte med bestemmelsene om offentlige anskaffelser som innebærer at staten ikke har anledning til å diskriminere mot enkelte leverandører (det gjelder også norske). På denne bakgrunn har det vært bred politisk enighet om ikke å holde kjøp av produkter som er produsert i utlandet atskilt fra statsbudsjettets øvrige utgifter.
Når det gjelder kunst som et potensielt investeringsobjekt i Statens pensjonsfond - Utland, vil jeg vise til at investeringsstrategien i fondet så langt har vært at midlene plasseres bredt i likvide og velregulerte finansmarkeder der aktivaene er gjenstand for hyppig og objektiv verdsetting. Norges Bank og Strategirådet har anbefalt økt aksjeandel. Departementet vurderer også om fast eiendom skal opprettes som en ny aktivaklasse. Det foreligger ingen vurdering av om kunst vil være et gunstig investeringsobjekt for fondet. Regjeringen vil legge fram ev. større endringer i investeringsstrategien, herunder ev. nye aktivaklasser, for Stortinget.