Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:584 (2006-2007)
Innlevert: 12.02.2007
Sendt: 12.02.2007
Besvart: 19.02.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Kan finansministeren gi en logisk begrunnelse for at personer med identisk yrke, og identisk stillingsbrøk (mellom 20 og 40 pst.), behandles svært forskjellig når det gjelder krav til at arbeidsgiver skal opprette en tjenestepensjonsordning, avhengig av om arbeidsgiveren er en offentlig virksomhet eller ikke?

Begrunnelse

Finansdepartementet har i brev til Fornyings- og administrasjonsdepartementet datert 12. desember 2006 foretatt en lovfortolkning vedrørende pensjonsordninger etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og forholdet til Statens Pensjonskasse (SPK) og andre lovfestede pensjonsordninger.
Som kjent er hovedregelen i lov om obligatorisk tjenestepensjon at alle ansatte over 20 år og som har mer enn 20 pst. stilling skal omfattes av tjenestepensjonsordningen, som gir arbeidsgivere plikt til å opprette og betale inn til en tjenestepensjonsordning med nærmere definerte minimumskrav. Loven gjelder imidlertid ikke for foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte, jf. § 1 tredje ledd.
Lov om tjenestepensjon vil i henhold til dette fritaket ikke gjelde for blant annet medlemmer av SPK. Minimumskravet for medlemskap i SPK er blant annet at ansatte arbeider mer enn 14 timer pr. uke. Praktisk betyr altså dette at personer som er ansatt i virksomheter som omfattes av SPKs ordninger, men som arbeider mindre enn 14 timer pr. uke, hverken har rett til en tjenestepensjonsordning i SPK eller krav på at arbeidsgiver betaler inn innskudd i en alternativ tjenestepensjonsordning.
I det nevnte brev fra Finansdepartementet gjøres det klart at virksomheter som omfattes av Pensjonsordning for apotekvirksomheter (PFA) er forpliktet til å opprette en pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordningen for apotekvirksomheter administreres og forvaltes av Statens Pensjonskasse, og har ellers en utforming som er svært lik SPKs alminnelige ordning. Minimumskravet til antall arbeidstimer pr. uke i Pensjonsordningen er marginalt forskjellig fra kravet som gjelder for SPK - 15 timer versus 14 timer. Som nevnt overfor er minimumskravet for at lov om obligatorisk tjenestepensjon (som PFA-virksomhetene er bundet av) skal gjelde lavere enn minimumskravet for medlemskap både i SPK og PFA. Det betyr at også arbeidstakere med arbeidstid mellom 7,5 og 15 timer pr. uke som arbeider i en PFA-virksomhet har krav på en tjenestepensjonsordning.
I sin lovfortolkning har Finansdepartementet lagt avgjørende vekt på hensynet til de ansatte. Arbeidstakere som tilhører en lovbestemt pensjonsordning (utenfor stat/kommune) må ikke komme i en mindre gunstig stilling (for dekning av tjenestepensjon) enn andre arbeidstakere.
Dette betyr i praksis at en arbeidstaker som er ansatt i en deltidsstilling på mellom 20 og 40 pst. i et privat sykehusapotek har krav på en tjenestepensjonsordning, mens en ansatt i et offentlig sykehusapotek med samme stillingsbrøk ikke har det.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: OTP-loven pålegger som kjent nærmere bestemte foretak (foretak med minst én ansatt) å opprette tjenestepensjonsordning for sine ansatte i tråd med reglene i foretakspensjonsloven (lov 24. mars 2000 nr. 16) eller innskuddspensjonsloven (lov 24. november 2000 nr. 81). Hovedregelen er at alle ansatte over 20 år og som har mer enn 20 pst. stilling, skal omfattes av tjenestepensjonsordningen.

Det følger av OTP-loven § 1 tredje ledd at loven ikke gjelder for "foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte".

I Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) står det følgende i spesialmerknadene til denne bestemmelsen:

"Tredje ledd fastsetter at loven ikke skal gjelde for foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Plikten til å ha pensjonsordning skal dermed avgrenses mot staten, kommunene, og statlige og kommunale foretak. Plikten skal også avgrenses mot såkalte fristilte foretak, dvs. foretak som har hatt en tilknytning til stat eller kommune, men som ikke lenger er bundet til å ha pensjonsordning i henhold til krav i lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Dersom slike foretak, uten å være bundet til det, faktisk har en pensjonsordning som oppfyller kravene som nevnt, skal foretaket ikke omfattes av plikten til å ha pensjonsordning etter lovforslaget her."

Finansdepartementet har i brev til Fornyings- og administrasjonsdepartementet 12. desember 2006 gitt uttrykk for hvordan departementet forstår lovreglene. Etter departementets vurdering er ikke apotek i privat sektor unntatt fra virkeområdet for lov om obligatorisk tjenestepensjon. Apotek har dermed plikt til å gi ansatte som arbeider i mer enn 20 prosent stilling medlemskap i pensjonsordning. Departementet har nylig tatt stilling til samme spørsmål etter henvendelse fra Norges Bank. Norges Banks pensjonsordning er en vedtektsfestet ordning, og følger således ikke av lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Pensjonsordningen er derfor ikke omfattet av unntaket i § 1 tredje ledd. I brev til Norges Bank 6. februar 2006 har departementet uttalt:

"Etter departementets vurdering vil Norges Bank heller ikke falle inn under unntaksbestemmelsen, selv om pensjonskassens vedtekter skulle bli endret slik at ordningen blir fullt ut i samsvar med den generelle ordningen for statsansatte organisert i Statens Pensjonskasse. Dette har sammenheng med at det etter departementets syn ikke vil være tilstrekkelig for å falle inn under unntaksbestemmelsen i § 1 tredje ledd at pensjonsordningen i et foretak tilsvarer (har samme innhold som) en statlig eller kommunal ordning. Det vises til avsnittet ovenfor om at unntaksbestemmelsen i § 1 tredje ledd gjelder for foretak som har eller har hatt en tilknytning til stat og kommune, og som (fortsatt) har en pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Denne tolkningen må også sees i lys av formålet med loven, som er å sikre arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som oppfyller visse minstekrav til arbeidstid m.m., pensjonsordning som sikrer alderspensjon i tillegg til folketrygden. Dersom et foretak, ved å opprette en ordning som tilfredsstiller kravene i lov om Statens Pensjonskasse eller tariffavtale for kommunalt ansatte, skulle unntas fra virkeområdet for lov om obligatorisk tjenestepensjon, ville arbeidstakere med lav stillingsandel risikere å bli stående uten pensjonsordning. Dette har sammenheng med at statlige og kommunale ordninger har høyere krav til stillingsandel for å bli medlem i pensjonsordningen enn pensjonsordninger etter innskudds- og foretakspensjonsloven."

Neste spørsmål blir da hvordan apotekene (og Norges Bank) oppfyller sin plikt til å ha pensjonsordning. Etter lovens hovedregel skal denne plikten oppfylles ved å etablere ytelsesordning etter lov om foretakspensjon eller innskuddsordning etter lov om innskuddspensjon. Det er imidlertid en egen lovfestet pensjonsordning for apotek, jf. lov 26. juni 1953 om pensjonsordning for apotekvirksomhet. På denne bakgrunn har Finansdepartementet i sitt brev 12. desember lagt til grunn at apotekene kan oppfylle sin plikt i forhold til ansatte som er medlem gjennom denne lovfestede ordningen. Siden ansatte med lavere stillingsbrøk enn 15 timer pr. uke ikke er medlem av apotekerordningen, har likevel departementet kommet til at apotekene må tilby disse ansatte pensjon som tilfredsstiller kravene i OTP-loven.

Som nevnt innledningsvis i svaret gjelder OTP-loven ikke for foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. OTP-loven vil derfor for eksempel ikke gjelde for et statlig sykehus. Ett av vilkårene for å være medlem av Statens Pensjonskasse er at en arbeider 14 timer eller mer pr. uke. Dette innebærer tilsvarende at en deltidsansatt i staten med arbeidstid mellom 7,5 og 14 timer pr. uke, ikke vil få pensjon, mens en deltidsansatt i en privat virksomhet med samme stillingsbrøk vil ha krav på pensjon.

Finansdepartementet ser at det kan reises spørsmål ved at lov- og tariffestede pensjonsordninger i statlig og kommunal virksomhet oppstiller krav til medlemskap som er strengere enn kravene i OTP-loven mht. stillingsbrøk. Regelen som innebærer at deltidsansatte i stat og kommune med stillingsbrøk lavere enn 14 timer pr. uke (Statens Pensjonskasse) og tilsvarende grenser i andre ordninger, ikke har krav på å være medlem av den statlige eller kommunale tjenestepensjonsordningen, er imidlertid begrunnet i hensynet til de deltidsansatte selv, jf. nedenfor. Årsaken til at dette blir forskjellig for hhv. tjenestepensjoner i privat sektor og tjenestepensjoner i offentlig sektor er at ytelsene fra en privat ytelsesbasert foretakspensjonsordning (nettoordning) samordnes med forventede ytelser fra Folketrygden på opptjeningstidspunktet, mens ytelser fra en offentlig tjenestepensjonsordning (bruttoordning) samordnes med den folketrygdytelsen som faktisk kommer til utbetaling.

I forbindelse med at Stortinget i 2000 vedtok lov om foretakspensjon, vurderte etter det jeg har fått opplyst Fornyings- og administrasjonsdepartementet hvorvidt minstegrensene for medlemskap i SPK og andre lovfestede pensjonsordninger burde senkes fra 14 timer pr. uke (37,5 pst. stilling) til 20 pst. stilling. Fornyings- og administrasjonsdepartementet fant imidlertid da at regler om samordning mellom tjenestepensjon i slike ordninger og pensjon fra folketrygden ville føre til at deltidsansatte som arbeider mindre enn henholdsvis 15 timer (apotekene) eller 14 timer (SPK), ville kunne komme dårligere ut dersom grensen for medlemskap ble senket i forhold til det som gjelder for disse ordningene, slik at de ble medlemmer av ordningene. For personer med noen år i full stilling og noen år i lav deltidsstilling, er det antatt at medregning av opptjening for årene med lav deltidsstilling ville føre til reduksjon av ytelsene fra den offentlige pensjonsordningen sammenliknet med en ordning der lav deltidsstilling ikke gir opptjening. Disse effektene er bl.a. utredet i NOU 1995:29 "Samordning av pensjons- og trygdeytelser", hvor det under punkt 9.6.6 er redegjort for nevnte problemstilling. Dette er ifølge Fornyings- og administrasjonsdepartementet årsaken til at minstegrensen for Statens Pensjonskasse eller Pensjonsordning for apotekvirksomhet ikke har blitt senket til 20 pst. stilling.

Stortinget vedtok 26. mai 2005 (pensjonsforliket) bl.a. følgende:

"Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering."

Som opplyst i St.meld. nr. 5 (2006-2007) vil Regjeringen følge opp Stortingets vedtak om offentlige tjenestepensjoner etter at Stortinget har behandlet forslaget til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. I den forbindelse vil det også kunne være aktuelt å vurdere de forhold som det nå er stilt spørsmål om.