Svar
Knut Storberget: Justisdepartementet har innhentet opplysninger fra Finansdepartementet, Riksadvokaten, Økokrim og Politidirektoratet i sakens anledning.
Hawala er en betegnelse på visse internasjonale nettverk for overføring av penger utenfor de ordinære banksystemene. Hawala-virksomhet er valutavirksomhet, og kan derfor ikke drives uten konsesjon. "Hawala" er arabisk og betegner en operasjon hvor penger overføres via en tredjeperson. "Hawala-banker" er uformelle systemer for betalingsformidling, utenom de ordinære bankene, men slik at også disse systemene i stor grad bruker de ordinære bankene for å formidle pengene fra Europa/Amerika til et land i nærheten av hjemlandet. De Forente Arabiske Emirater og Dubai er flittig brukt i mange av systemene, men også land som Tyrkia og Djibouti blir benyttet. Systemet er kjent særlig i deler av Afrika (som for eksempel Somalia), Midt-Østen og andre deler av Asia. I mange av disse områdene er dette systemer som har eksistert i århundrer. Disse systemene er i betydelig grad del av en omfattende internasjonal virksomhet, som gjerne også utøver andre finansieringsaktiviteter, for eksempel telebaserte overføringssystemer som Al-Barakaat og Dahabshiil.
Fram til 2004 hadde bare banker adgang til å drive valutavirksomhet (veksling og betalingsformidling med utlandet). Ved lovendring 20. juni 2003, som trådte i kraft fra 1. januar 2004, ble det åpnet for at også finansieringsforetak kan drive valutavirksomhet. Videre ble det åpnet for at foretak som bare driver valutavirksomhet kan få konsesjon som finansieringsforetak. Det vises til Ot.prp. nr. 81 (2002-2003) (regjeringen Bondevik II).
Finansdepartementet gav i denne proposisjonen uttrykk for at bare banker og finansieringsforetak, samt utenlandske foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet her i riket, skulle kunne drive betalingsformidling med utlandet. På samme måte som forslaget om valutaveksling, innebar dette en viss utvidelse i forhold til dagjeldende rett, ved at også finansieringsforetak kunne drive slik virksomhet. Etter Finansdepartementets syn innebar forslaget en hensiktsmessig avveining av hensynet til å hindre hvitvasking og terrorfinansiering på den ene side, og hensynet til økt konkurranse og tilgjengelighet av slike tjenester på den annen side. Når det gjaldt faren for hvitvasking og terrorfinansiering forbundet med slik virksomhet, ble det vist særlig til redegjørelsen for internasjonale erfaringer i Kredittilsynets høringsuttalelse. Kredittilsynet hadde blant annet gitt uttrykk for at det var klare indikasjoner på at hawala-nettverk hadde vært benyttet som kanal for hvitvasking.
Stortingets finanskomité sluttet seg i Innst. O. nr. 101 (2002-2003) enstemmig til Finansdepartementets vurderinger og forslag.
Kredittilsynet fører tilsyn med foretak som har fått konsesjon som finansieringsforetak til å drive valutavirksomhet etter finansieringsvirksomhetsloven § 4a-2. Kredittilsynet har ikke tilsyn med personer og foretak som driver slik virksomhet uten konsesjon. Kredittilsynet kan imidlertid, i medhold av finansieringsvirksomhetsloven § 5-2 og kredittilsynsloven § 4a, pålegge personer og foretak som driver valutavirksomhet uten konsesjon å stanse virksomheten. Den som ikke etterkommer et slikt pålegg kan ilegges tvangsmulkt til staten. Finansdepartementet legger imidlertid vekt på at god oppnåelse av de sentrale målsettinger for Kredittilsynets virksomhet, tilsier at Kredittilsynet ikke kan prioritere vesentlige tilsynsressurser til å avdekke og pålegge stans av hawala-virksomhet.
I Norge har det vært flere straffesaker mot personene bak Hawala-bankene. Sakene har endt med domfellelse med delvis ubetinget fengselsstraff, jf. Rt 2005 side 716 og 723. Økokrim statsadvokatembeter har hatt flere saker, men også bistått - og bistår - politidistriktene lokalt med liknende saker. Til sammen er ca 30 personer domfelt i Norge i dag for befatning med Hawala-banker. Flere saker er i dag under etterforsking.
Dommene nevnt over gjelder overtredelser av finansieringsvirksomhetsloven § 5-1, jf. § 4a-1 for å ha drevet betalingsformidling med utlandet (mot betaling) uten konsesjon. Videre er det brudd på hvitvaskingslovens bestemmelser om legitimasjonskontroll, oppbevaring av legitimasjon og manglende undersøkelser ved mistanke om at pengene som formidles stammer fra straffbare handlinger, jf. hvitvaskingsloven § 16, jf. §§ 5, 6 og 8. Påtalemyndigheten har ved enkelte anledninger klart å bevise hvitvasking, jf. straffeloven § 317. Brudd på regnskapsloven § 8-5 og bokføringsloven § 15 foreligger der det ikke finnes dokumentasjon. Endelig er personer domfelt for brudd på likningsloven § 12-1 nr. 1 d, jf. § 4-5 for ikke å ha levert selvangivelse.
Hawala-bankene eksisterer fortsatt - etter påtalemyndighetens oppfatning - i et visst omfang her i landet. For enkelte i Norge er dette systemet faktisk den eneste muligheten til å sende penger til hjemlandet og familien der, idet ordinære og lovlige banksystemer ikke fungerer, f.eks. i Somalia. Blant mange innvandrere oppfattes systemene fortsatt som lovlige.
Norsk politi og påtalemyndighet har brukt betydelige ressurser for å bekjempe den ulovlige virksomheten som Hawala-bankene representerer. Etterforskingsmessig byr dette på store utfordringer. Mange av systemene har bare oversikt over hvem som sender penger, og i tillegg oppbevares disse opplysningene kun i en kort periode. Dokumentasjonen er ofte på vanskelig tilgjengelige språk og det foreliggende materiale kan ofte ha liten verdi på grunn av manglende legitimasjonskontroll. Det innebærer at personene som benytter tjenesten er vanskelige å identifisere, og det er problematisk å kontrollere om pengene stammer fra straffbare handlinger.
Økokrim har siden de nevnte høyesterettsdommer hatt flere tilsvarende saker, eksempelvis Oslo tingretts dom fra desember 2006, hvor to personer ble idømt lengre fengselsstraffer for diverse lovbrudd, bl.a. i forbindelse med drift av en såkalt Hawala-bank. I alt er opp mot 20 personer straffet ved dom eller bot for ulik befatning med slike systemer i Økokrims egne saker.
Det er lagt ned betydelige ressurser i Økokrim og norsk politi for øvrig for å følge opp disse systemene strafferettslig. Norsk politi vil fremover følge denne typen finansiell virksomhet for å forebygge og redusere mulighetene for å kunne drive slik virksomhet ulovlig.
Det tverretatlige samarbeidet på ledelsesnivå mellom Skattedirektoratet, Politidirektoratet og Riksadvokaten har eksistert siden august 2005. På lokalt nivå skal samarbeidet styrkes ytterligere.