Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:599 (2006-2007)
Innlevert: 14.02.2007
Sendt: 15.02.2007
Besvart: 23.02.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Er det en rimelig reaksjon å utvise asylanter bare fordi de har arbeidet under påvente av klagesaksbehandlingen, og er det ikke tvert imot en fordel at asylanter kan forsørge seg selv, ikke minst i en tid hvor Norge trenger både høyt kvalifisert arbeidskraft og gode rollemodeller blant minoritetene?

Begrunnelse

I Sandefjord har et helt lokalsamfunn, med ordføreren i spissen, slått ring rundt en irakisk kurder som flyktet til Norge i juli 2002. Kurderen (30) er sosiolog fra irakisk Kurdistan. På lik linje med andre kurdere fra Irak fikk han innvilget en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse i påvente av behandlingen av søknaden om asyl eller en forbedring av situasjonen i Irak. Mannen har vært aktiv på arbeidsmarkedet fra dag én. Utdanningen fra hjemlandet ble offentlig godkjent, og han fikk fast ansettelse i Sandefjord kommune i mai 2005. 2. februar 2006 ble Sandefjord kommunes personalkontor oppsøkt av politiet og informert om at han ikke lenger hadde gyldig arbeids- og oppholdstillatelse, og at kommunen måtte si ham opp med øyeblikkelig virkning eller risikere en anmeldelse. Han ble samme dag innkalt til et møte hvor han fikk beskjed om nettopp dette. Kommunen vedtok likevel at han skulle få stå i stilling (ulønnet) i påvente av en avklaring i saken. Sandefjord kommune har vært tydelig på at den har behov for den kompetansen mannen innehar. Det presiseres at han er velkommen tilbake på arbeidsplassen når de nødvendige tillatelsene blir gitt fra sentrale myndigheter.
Kurderen har vært bosatt i Norge i 5 år. Han beskrives som et respektert medlem i lokalsamfunnet, en engasjert samfunnsborger, en dyktig og pliktoppfyllende medarbeider og en framragende rollemodell for minoritetsungdom i byen. I tillegg til å være ansatt i Sandefjord har han jobbet i barnevernstjenesten i både Larvik og Tønsberg før han ble nektet retten til å arbeide. Han har hele tiden jobbet med forebyggende ungdomstiltak i Sandefjord på fritiden - og gjør det fortsatt. Han har nå begynt å studere deltid på høyskolen i Oslo, "Etnisitet og barnevern".
Norge skriker etter nye samfunnsborgere og vi trenger flere som denne mannen.
Situasjonen pr. i dag er at kurderen skal utvises, samtidig som myndighetene innrømmer at det er for farlig å utvise ham akkurat nå. Grunnen til utvisningsvedtaket er at han har begått "lovbrudd": Han fortsatte å jobbe mens klagesaken var under behandling. Han hadde tidligere fått innvilget en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse i påvente av behandling av søknaden om asyl eller en forbedring av situasjonen i Irak. Han hadde med andre ord papirene i orden da han ble ansatt i kommunen. I løpet av ansettelsesperioden fikk han avslag på søknaden om permanent/fast opphold og klagde på avslaget. Han fortsatte i jobben i påvente av et svar. Det viser seg i ettertid at dette var i strid med loven - noe verken kommunen som arbeidsgiver, Fagforbundet eller mannen selv var klar over. For kommunens del har feilen resultert i en bot på 80 000 kr for "grov uaktsomhet". Formannskapet har imidlertid enstemmig bestemt at de ikke vil godta boten. Det skal også sies at kurderen hele tiden har holdt UDI informert om sin situasjon (inkl. arbeidsforholdet i kommunene i Vestfold). Sandefjord kommune har vedtatt at søksmålsfristen etter arbeidsmiljøloven § 17-4 utsettes til UDI har behandlet saken. Dersom UDI innvilger de nødvendige tillatelsene, kan mannen begynne i jobb igjen.
Det kan umulig være intensjonen i loven at mennesker med en særskilt kompetanse og erfaring skal bli nektet arbeid i landet mens vi roper etter flere kvalifiserte medarbeidere. Det bør vurderes seriøst å endre lovverket slik at asylsøkere med avslag og som har jobb og bolig, kan få søke om arbeidstillatelse fra Norge, og ikke måtte reise ut og være ute av landet i to år, før de kan søke om dette.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som kjent forhindrer utlendingsloven meg fra å gå inn i konkrete enkeltsaker. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere den saken som stortingsrepresentant Thorkildsen har vist til, og jeg har heller ikke kjennskap til fakta i denne saken. Jeg forstår imidlertid spørsmålet slik at det dels gjelder grunner til utvisning og dels muligheten for asylsøkere til å forsørge seg selv gjennom arbeid.

På generelt grunnlag kan jeg nevne at asylsøkere som ikke har fått behandlet sin søknad på visse vilkår kan få midlertidig arbeidstillatelse i påvente av vedtak i saken. Ved avslag i første instans, gjelder denne tillatelsen frem til eventuell klagebehandling er avsluttet, såfremt det gis utsatt iverksettelse av vedtaket. Jeg mener at dette er en positiv ordning, som legger opp til at asylsøkere kan gjøre noe meningsfylt i ventetiden. Dette er en ordning som både er til fordel for den enkelte asylsøker, og til fordel for samfunnet. I tillegg er det en åpning i regelverket for at det i enkelte tilfeller kan gis midlertidige arbeidstillatelser også etter at søkeren har fått endelig avslag. Dette forutsetter imidlertid at det ikke er mulig for søkeren å returnere til hjemlandet av eget tiltak. Som en hovedregel vil derfor en asylsøker med endelig avslag ikke ha tillatelse til å arbeide i Norge. Å gi en slik tillatelse samtidig som det er gitt et avslag med en utreiseplikt, vil etter min mening sende et uheldig dobbeltsignal.

For øvrig er det norske utlendingsregelverket basert på at personer som ønsker å bo i Norge må søke den type tillatelse som er tilpasset oppholdets formål. Har personen et beskyttelsesbehov, er det asylinstituttet som skal brukes. Har den aktuelle personen derimot ønske om å arbeide i Norge, må det søkes om arbeidstillatelse. Arbeidstillatelse må det som utgangspunkt søkes om før innreise til Norge, og søkerne må fylle visse vilkår for slik tillatelse. Vi ønsker ikke at utlendinger skal bruke asylinstituttet dersom realiteten er at de ønsker å arbeide i Norge. Å åpne for at asylsøkere som har fått et endelig avslag på sin asylsøknad i stedet kan søke om ordinær arbeidstillatelse fra Norge, vil kunne føre til en undergraving av asylinstituttet - et institutt som er til for personer som risikerer forfølgelse. Jeg vil imidlertid fremheve at det ikke er noe i veien for at aktuelle personer reiser hjem, og fra hjemlandet søker om arbeidstillatelse i Norge. Da vil de, som alle andre, måtte fylle de alminnelige vilkår for arbeid i Norge.

Når det gjelder utvisning, kan vedtak om dette fattes blant annet ved brudd på utlendingsloven. Å arbeide i Norge uten arbeidstillatelse er et brudd på utlendingsloven, som det er viktig at man reagerer på. Det vil imidlertid alltid gjøres en forholdsmessighetsvurdering før det fattes vedtak om utvisning, der alvorligheten av forholdet vurderes opp mot tilknytningen til Norge.