Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:603 (2006-2007)
Innlevert: 15.02.2007
Sendt: 16.02.2007
Besvart: 20.02.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Kan statsråden redegjøre for hvilken kunnskap som foreligger om levekårene for pasienter med alvorlige psykiske lidelser, samt hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre et bedre behandlings- og hjelpetilbud til disse pasientene?

Begrunnelse

I Helsetilsynets rapport 4/2006 fremgår det at pasienter med dårlige levekår oftere enn andre utsettes for tvang i psykisk helsevern. Så mange som 40 pst. av disse pasientene mangler en egen bolig, mange lever i fattigdom og mangler sosial tilknytning. Videre fremgår det av rapporten at pasienter som utsettes for tvang og har egen bolig, ofte mangler et adekvat oppfølgingstilbud. Disse funnene er urovekkende i lys av målsettingene med opptrappingsplanen for psykisk helse.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Regjeringen er godt kjent med at levekår har stor betydning for psykisk helse. Vi har flere rapporter som viser at psykiske vansker er hyppigere blant dem som har lav inntekt og lav utdanning. Tall fra Folkehelseinstituttet fra 2003 viser det samme.
Rapporten fra Helsetilsynet 4/2006: "Bruk av tvang i psykisk helsevern" som det refereres til, viser et bekymringsfullt høyt antall pasienter som er innlagt under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold og som ikke har egen bolig. Behandlerne i spesialisthelsetjenesten mener også at en stor del av pasientene under tvungent psykisk helsevern ikke har en egnet bosituasjon og får mangelfull hjelp og tilsyn i boligen. Vi har ikke tilsvarende kartlegging av kommunenes vurderinger.
Helse- og levekårsundersøkelsen utført i 2002 fant at både menn og kvinner med dårlig økonomi hadde en høyere hyppighet av psykiske vansker enn de med god økonomi. En rekke undersøkelser i ulike land viser også at arbeidsledighet over tid bidrar til økt hyppighet av psykiske vansker.
Jeg vurderer at det viktigste tiltaket for å bedre behandlings- og hjelpetilbudet nå, er å støtte opp under kommunenes satsing på tjenester til denne gruppen. Derfor har jeg i statsbudsjettet for i år slått fast at det kommunale psykiske helsearbeidet skal prioriteres i siste del av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Situasjonen i kommunene var bakgrunnen for forlengelsen av planperioden med to år til og med 2008. Satsingen i kommunene er avgjørende for å sikre befolkningen et lokalbasert og lavterskelprofilert tilbud, og dermed også kunne bidra til å redusere sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. Dette er utdypet nærmere i St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.
Det er stilt vilkår til kommunene ved utbetaling av øremerkede midler for 1. termin 2007, om at de skal ha politisk oppdatert plan over psykisk helsearbeid for perioden 2007-2010. I plankravet skal kommunene ha kartlagt antall brukere med psykiske vansker og deres behov for hjelp og tjenester. Fylkesmennene gjennomgår nå planene med tanke på utbetalinger av tilskudd for i år. Jeg har pålagt fylkesmennene å bistå med tett oppfølging og veiledning til kommuner som sliter.
Det er behov for klarere anbefalinger om tjenestetilbudet i kommunene til brukere som har behov for særlig omfattende og langvarig tjenestetilbud. Jeg har i 2007 bedt om at det skal gjennomføres en kartlegging av brukergruppen og hvilke tilbud de mottar. Det skal likeledes utredes hvordan tilbudet til gruppen kan utvikles og styrkes.
Omfanget av samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser er økende blant brukere av kommunale tjenester. Kommunale erfaringer viser at arbeidsfeltene psykisk helsearbeid og rusarbeid har flere felles trekk i form av faglig tilnærming innen metoder for sosialt arbeid, rus og avhengighet, psykisk helsearbeid, habilitering og rehabilitering. Tilrettelegging og tett oppfølging i forhold til arbeidsliv, boevne og sosial fungering er felles for brukergrupper som gjennom rusmisbruk eller alvorlig psykisk lidelse har fått betydelig nedsatt funksjonsnivå. En styrket satsning knyttet til rusmiddelavhengige vil Regjeringen også komme tilbake til i opptrappingsplan for rusfeltet.
I tillegg til fattigdomssatsingen vil vi videreføre storbysatsingen under Opptrappingsplan for psykisk helse. Den omfatter de fire største byene og skal gi tilbud til brukerne med særlig dårlige levekår og som i liten grad nyttiggjør seg av det etablerte behandlings- og oppfølgingstilbud. Kunnskap og erfaringer fra prosjektene i Storbysatsingen, samt andre relevante tiltak og gode samarbeidsmodeller vil bli samlet og formidlet.
Gjennom Opptrappingsplanen vil det innen utgangen av 2008 være etablert 3 400 boliger for personer med psykiske lidelser. Det er beregnet et behov for 2 800 flere boliger. Behov for boliger og ytterligere mer personell må ses i sammenheng med tiltak i St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Et særskilt investeringstilskudd er under utredning i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.
Undersøkelser viser at egnet utdanning og arbeid har stor betydning for behandlings- og rehabiliteringsforløpet og dermed for menneskers levekår. Oppmerksomhet rettet mot psykisk helse inngår i arbeids- og velferdsetaten arbeid, bl.a. gjennom samarbeidet mellom NAV og Sosial- og helsedirektoratets arbeid med en strategi for arbeid og psykisk helse. Dette er et område med behov for økt oppmerksomhet generelt og et sterkere rehabiliteringsperspektiv spesielt.
I tråd med rapporten, som det vises til i begrunnelsen av spørsmålet, er det tall fra ulike studier de siste årene som indikerer at tvangsbruken innen psykisk helsevern i Norge har ligget stabilt høyt sammenlignet med andre land i Europa. Det er i 2006 utarbeidet en tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern. Tiltaksplanen fokuserer på frivillighet i behandlingen som et sentralt prinsipp. Arbeidet med tiltaksplanen har foregått i tett dialog med bruker- og fagorganisasjonene.
Det foreligger nok kunnskap til å gjennomføre en rekke konkrete tiltak, samtidig som det er behov for videre kunnskapsinnhenting og forskning. Folkehelseinstituttet bygger nå opp en avdeling for psykisk helse, slik at vårt kunnskapsgrunnlag kan bedres. I 2007 skal Sosial- og helsedirektoratet bidra til at det opprettes et kompetansesenter for psykisk helsearbeid i kommunene, noe som nettopp vil være viktig for kunnskapsutvikling og formidling knyttet til både levekår og hjelpe- og behandlingstilbud for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.