Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:608 (2006-2007)
Innlevert: 16.02.2007
Sendt: 16.02.2007
Besvart: 23.02.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Selv om luftfarten bare står for ca. 2 pst. av globale CO2-utslipp er det likevel tiltak som kan gjøres innenfor denne transportsektoren for å redusere egne utslipp. Et slikt tiltak er såkalte "grønne" landinger og avganger der motorbruk reduseres betydelig; glidende innflyging og tauing av fly til oppstartsplass ved enden av rullebanen. Slike tiltak krever navigasjonsutstyr og ekstra logistikk ved flyplassene.
Hva vil statsråden gjøre for at slike tiltak kan brukes ved norske flyplasser eiet av Avinor?

Begrunnelse

I Norge foregår en relativt stor del av transportarbeidet med fly. For mange er fly et viktig kollektivtilbud. Likevel står luftfarten for en svært liten del av CO2-utslippet også i Norge, og vil også gjøre det i årene fremover til tross for en forventet vekst i innenlands bruk av flytransport. Det skjer en betydelig teknologisk utvikling også hos flyprodusentene som medfører redusert drivstofforbruk og utslipp. Men også når det gjelder bruk av motorkraft ved innflyving og ved avgang kan det gjøres betydelige endringer som kan medføre store reduksjoner i utslipp. Dette krever navigasjonsutstyr og logistikk på flyplassen. Staten eier gjennom Avinor AS de fleste flyplassene i Norge og har derfor hovedansvaret for å legge til rette for såkalte "grønne" landinger og avganger som flyselskapene kan gjennomføre når flyplassene er klargjort med nødvendige tiltak.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: "Grønne" landinger, eller Continous Descent Approaches (CDA), er en gjennomføring av innflyginger og landinger som reduserer flyets forbruk av drivstoff. Flyets nedstigningsprofil planlegges og samordnes mellom pilot og flygeledere slik at flyet kan gjennomføre en kontinuerlig nedstigning gjennom hele innflygingen med motorene i størst mulig grad på tomgang.
Andelen innflyginger og landinger som kan gjennomføres på denne måten vil variere fra lufthavn til lufthavn og vil avhenge av lokale trafikkforhold, tilgjengelige teknologiske hjelpemidler, luftrom og prosedyrer. For å legge til rette for grønne landinger er det nødvendig med både tekniske og flyoperative tilpasninger. Sikkerhet vil alltid ha første prioritet. Generelt vil det være enklest å oppnå resultater ved flyplasser som har mindre trafikk samt i trafikksvake perioder ved større flyplasser.
Avinor og SAS Braathens vil initiere et arbeid rundt både Continuous Descent Approaches og øvrige drivstoffbesparende tiltak som et ledd i SAS-gruppens Fuel Saving Initiative. I dette programmet er det for øvrig en rekke andre tiltak som også involverer flysikringstjenesten som kan bidra til redusert forbruk av drivstoff og lavere utslipp. Blant disse kan nevnes kontinuerlig stigning til marsjhøyde, mer fleksibel bruk av marsjhøyder og redusert marsjhastighet (Eco-cruise).
Tauing av fly til avgangsbane er kostnadskrevende av hensyn til infrastruktur og logistikk ved flyplassene. Det er videre problematisk om vinteren på grunn av glatte baner (tauing ikke mulig i forhold til sikkerheten), avising og krav til minimum gangtid av flymotorer før avgang.
I utgangspunktet er jeg positiv til alle tiltak som kan redusere utslippene fra luftfarten uten at dette går utover sikkerheten. Formålet med de økonomiske og juridiske rammebetingelsene er å få en samfunnsmessig optimal balanse mellom hensyn til miljø, sikkerhet og framkommelighet. Norge ligger miljømessig langt framme ved at innenriks luftfart betaler CO2-avgift på lik linje med andre sektorer. En slik avgift bidrar til at tiltak som "grønne" landinger blir mer lønnsomme for flyselskapene. Tilsvarende vil den nylig innførte NOx-avgiften stimulere til utslippsreduserende tiltak.
Det er opp til flyselskapene i samarbeid med lufttrafikktjenesten og lufthavnoperatør å ta i bruk "grønne" landinger. Luftfartstilsynet vil på vanlig måte som tilsynsmyndighet ha ansvar for å påse at hensyn til sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt.