Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:615 (2006-2007)
Innlevert: 16.02.2007
Sendt: 19.02.2007
Besvart: 26.02.2007 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): I en ny rapport anbefaler Barentssekretariatet at Norge trekker seg fra det 17 år gamle løftet om å betale nærmere 300 mill. kr av renseanlegget ved smelteverket på Kolahalvøya. Norilsk Nickel-konsernet som eier anlegget hadde i første halvår i fjor et overskudd på over 15 mrd. kr.
Vil miljøvernministeren ta opp hansken fra Barentssekretariatet og initiere en reforhandling med russerne og derigjennom tvinge gjennom den samme rensingen, men da betalt av forurenseren med dens eventyrlige milliardoverskudd?

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Nordområdene er et av Regjeringens viktigste satsningsområder. Det er et satsningsområde hvor miljøforvaltning og miljøvernsamarbeid med Russland står sentralt.

I 17 år har det vært et krav fra befolkningen i Finnmark at miljøtrusselen fra Nikel må fjernes. Det har også vært bred enighet i Stortinget om å prioritere denne saken.

Utslippene fra nikkelverket i Petsjenga er redusert siden midten av nittitallet. Det skyldes i hovedsak endret malmkvalitet, ikke tekniske forbedringer. Nikkelverket er fremdeles den største enkeltkilden til utslipp av svoveldioksid i Europa.

Norge undertegnet i 2001 en regjeringsavtale med Russland om modernisering av nikkelverket. Samme år inngikk Miljøverndepartementet en avtale med Den nordiske investeringsbanken (NIB) om forvaltning av det norske tilskuddet. Begge avtaler varer fram til prosjektet er gjennomført, eller maksimalt i 10 år. Disse avtalene la grunnlaget for et konkret moderniseringsprosjekt etter ti år med økonomisk usikkerhet og uklare ansvarsforhold på russisk side. Forutsetningen er at utslippene av svoveldioksid, støv og tungmetaller skal reduseres med 90 pst.

Prosjektet er stort og komplisert. Det har vist seg å være teknisk vanskeligere enn forutsatt. NIB har fortløpende holdt norske myndigheter orientert om framdriften. Begrunnelsen for utsettelsene har blitt grundig vurdert, og funnet å ligge innenfor forutsetningene i de inngåtte avtalene. Utsettelsene har også medført betydelige tilleggsinvesteringer som dekkes av Norilsk Nickel-konsernet selv. De har også ført til at kun en liten del av det samlede tilskudd er utbetalt og ingenting i 2005 og 2006.

Jeg forstår godt de som argumenterer med at en forurenser som har god inntjening, må bekoste nødvendige rensetiltak selv. Forutsetningene for vårt bidrag er imidlertid mye strengere enn gjeldende russiske miljøkrav. Det er også lite trolig at moderniseringen ville kommet i gang uten vår støtte.

I alt internasjonalt samarbeid, og i samarbeidet med Russland, er forutsigbarhet viktig. Vi står ved de forpliktelser vi har tatt på oss. Skal vi trekke oss ut, må det skje fordi vår avtalepartner har brutt forutsetningene. Det har ikke skjedd i denne saken.

I Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2007 framgår bl.a. at den delen av prosjektet som gjelder investeringene i brikketeringsanlegget i Zapolyarny er besluttet gjennomført, og at NIB forventet at det i løpet av høsten 2006 skulle treffes beslutning om å gjennomføre investeringene i Nikel.

Norilsk Nikel har imidlertid til nå ikke truffet endelig beslutning om hva som skal skje i Nikel. Mye tyder på at tiden for å rekke en omfattende modernisering i Nikel innen 2010 er i ferd med å renne ut. Jeg har derfor bedt NIB bringe klarhet i når en slik beslutning kan forventes å komme, og vurdere om fristen da kan holdes.

Jeg vil avvente denne vurderingen fra NIB før jeg vurderer andre skritt for å få fortgang i saken.