Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:622 (2006-2007)
Innlevert: 19.02.2007
Sendt: 19.02.2007
Besvart: 28.02.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Et utkast til resolusjon om Burma ble i januar nedstemt i FNs sikkerhetsråd etter veto fra Kina og Russland. Debatten før avstemningen avdekket betydelig uenighet om hvorvidt forholdene i Burma utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet og derigjennom faller innenfor kompetanseområdet til rådet.
Hvordan vurderer Regjeringen konsekvensene av dette utfallet i Sikkerhetsrådet, og hvilken strategi vil Norge følge fremover for å videreføre arbeidet med å fremme politisk endring i Burma og holde trykket oppe?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: For første gang ble Burma i høst satt på Sikkerhetsrådets dagsorden, etter sterkt påtrykk fra USA. Som representanten Brende riktig påpeker var det en debatt i forkant av avstemningen om hvorvidt Sikkerhetsrådet var riktig forum for å ta opp Burma, der enkelte mente MR-rådet var et riktigere forum. Norge sitter ikke i Sikkerhetsrådet, men var positive til at Burma-spørsmålet kom på rådets dagsorden. Jeg beklager derfor det utfall saken fikk i Sikkerhetsrådet og mener det ville ha vært et viktig håndslag til de demokratiske kreftene i landet at resolusjonsforslaget var blitt vedtatt.

Konsekvensene av at resolusjonsforslaget falt mot Kinas og Russlands veto er vanskelige å måle. Situasjonen i Burma forblir alvorlig, både menneskerettslig og humanitært. Mens trusselen om en resolusjon kan ha vært en medvirkende årsak til løslatelsen av flere politiske fanger tidlig i januar, kan man nå ane en ny innstramming fra juntaen i etterkant av avstemningen i FN. Forlengelsen av husarresten til nestleder for opposisjonspartiet National League for Democracy, Tin Oo, kan tyde på dette. Vi tar skarpt avstand fra denne utviklingen som ytterligere bidrar til å understreke den betydning det har at situasjonen følges opp gjennom alle tilgjengelige kanaler.

Avstemningen i Sikkerhetsrådet viser at det er vanskelig å samle det internasjonale samfunn rundt det synspunkt at situasjonen i Burma utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det er imidlertid helt klart at regimet utgjør en trussel mot sin egen befolkning, og at dette fordrer at verdenssamfunnet arbeider for å påvirke regimet og forbedre situasjonen i landet. Regjeringen vil derfor fortsatt være klar i sin holdning mot regimets MR-brudd og maktmisbruk. Norge har flere ganger gitt uttrykk for vår bekymring over situasjonen i landet, og protesterer mot overgrep mot opposisjonelle og sivilbefolkningen. Norge har sluttet opp om EUs felles holdning om restriktive tiltak mot Burma, og i tillegg oppfordrer Regjeringen norske borgere og bransjeorganisasjoner til ikke å handle med, investere i eller reise til Burma. Vi vil fortsatt være en sterk støttespiller for opposisjonen i Burma.

Samtidig med fortsatt internasjonalt press er det viktig å arbeide for en løsning i Burma innenfra. Dette medfører behov for på en eller annen måte å involvere regimet i landet. Regjeringen vil søke å påvirke utviklingen i en konstruktiv retning, i samarbeid med andre land, der det er rom for dette. Vi holder en tett dialog med land i Norden, EU og land i Asia for å søke å skape en mer samlet tilnærming til Burmaspørsmålet. Vi arbeider også videre innenfor rammen av FN, og vil bidra til at Burma holdes på MR-rådets dagsorden. Samtidig søker Regjeringen også å finne måter å påvirke utviklingen i Burma innenfra. I fjor gav Norge 44 mill. kr i humanitær bistand til Burma.