Skriftlig spørsmål fra Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:636 (2006-2007)
Innlevert: 21.02.2007
Sendt: 22.02.2007
Besvart: 28.02.2007 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF)

Spørsmål

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Kan miljøvernministeren gje ei oversikt over kva verkemiddel andre viktige europeiske havnestater har vald for å nå dei måla for reduksjon i NOx-utslepp innan 2010 dei har forplikta seg til, samt kommentera i kva grad dette aukar skilnadene i rammebetingelsane for maritime næringar i Noreg med konkurranseflate mot maritim næring i desse øvrige europeiske havnestatane?

Begrunnelse

Både ved handsaminga av statsbudsjettet 2007 og i tida etterpå har det vorte hevda frå fleire næringar at dei får ei urimeleg konkurranseulempe på grunn av innføringa av NOx-avgift frå 1. januar 2007. Det seinaste eksempelet er cruisseindustrien som hevdar at avgifta vil føre til at cruisetrafikken flyttar seg frå Noreg til andre område, mellom anna Baltikum.
Noreg har forplikta seg i Gøteborgprotokollen til å redusera NOx-utsleppa med 28 pst. frå 1990 til 2010. Andre europeiske land har forplikta seg til reduksjonar som er både høgre og lågare enn dette.
Eventuelle konkurranseulemper for cruisetrafikken og andre maritime næringar i Noreg må skuldast at andre europeiske havnestatar vel andre verkemiddel enn avgift på NOx-utslepp for å nå dei utsleppsreduksjonane dei har forplikta seg til.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Norge er i Gøteborgprotokollen forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NOx til maksimalt 156 000 tonn innen 2010. Forpliktelsen omfatter bl.a. utslipp fra innenriks sjøfart, dvs. fart mellom to norske havner, mens utslipp fra utenriks sjøfart i norske farvann ikke omfattes av denne avtalen. Med utgangspunkt i de nye reviderte utslippstallene som ble lagt fram av Statistisk sentralbyrå 12. februar, tilsvarer forpliktelsen en utslippsreduksjon på knapt 27 pst. i forhold til 1990 og knapt 21 pst. i forhold til utslippene i 2005.
De norske NOx-utslippene skiller seg ganske sterkt fra utslippene i andre europeiske land, ved at hele 25 pst. av utslippene kommer fra skip i innenriksfart. I tillegg kommer 12 pst. fra fiskefartøy. Det er ingen andre land som har en så høy utslippsandel fra skip og fiskefartøy.
I perioden 1990-2005 er Norges samlede utslipp av NOx redusert med drøyt 7 pst. Samtidig har det skjedd en vesentlig endring i utslippssammensetningen. Mens utslippene fra vegtrafikken er redusert med 52 pst. i perioden 1990-2005, er utslippene fra kysttrafikken økt med nærmere 33 pst. Mens vegtrafikken i 1990 hadde omtrent dobbelt så store samlede utslipp av NOx som kysttrafikken, lå utslippene fra kysttrafikken 37 pst. over utslippene fra vegtrafikken i 2005.
For en rekke av de sektorene som omfattes av forpliktelsene i Gøteborgprotokollen er det utviklet felles lovgivning i EU/EØS-området. Dette gjelder særlig for vegtrafikk, energiproduksjon og industri. Norge har gjennomført bestemmelsene i disse rettsaktene. For de fleste land kommer hovedtyngden av NOx-utslippene fra disse kildene. Utslippene av NOx fra skip er i dag regulert i regelverk under FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Dette regelverket omfatter kun skip som er bygget eller utstyrt med ny motor i 2000 eller senere. Regelverket har trådt i kraft internasjonalt, og det er også implementert i Norge. Dette regelverket er imidlertid lite ambisiøst og vil ikke ha effekt overfor den eldre delen av kystflåten.
I tillegg til IMOs regelverk har Sverige gjennomført en differensiering av sine havne- og farledavgifter, bl.a. etter utslipp av NOx. Dette er en frivillig ordning, hvor skip som kan dokumentere at de har lave utslipp kan få reduksjon i avgiftene de betaler. Ut over dette er jeg ikke kjent med at andre europeiske havnestater har gjennomført andre virkemidler overfor NOx-utslipp fra skip enn det som følger av IMOs regelverk.
Norske myndigheter har som tilnærming at vi skal gjennomføre de tiltakene som gjør at vi kan overholde NOx-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen til lavest mulig kostnad for samfunnet. Vi har gjennomført flere tiltaksanalyser som klart peker på at det vil være billigst å gjennomføre tiltak på skip og fartøy. Kombinasjonen av store utslipp, muligheten for å gjennomføre relativt billige tiltak og mangel på andre effektive virkemidler er årsakene til at NOx-avgiften også omfatter skip i innenriksfart, herunder cruisefarten langs norskekysten.
Regjeringen er innforstått med at deler av den norske kystfarten opererer med stramme fortjenestemarginer. Det er mange faktorer som påvirker skipsfartens konkurransesituasjon, bl.a. ulike rammebetingelser som følger av offentlig regelverk. Disse faktorene vil variere mellom ulike land. Det er derfor vanskelig å si hvordan den norske NOx-avgiften isolert sett vil kunne påvirke konkurranseflatene mot maritim næring i andre europeiske land.
De nevnte hensynene er imidlertid grunnen til at Regjeringen har foreslått, og fått Stortingets tilslutning til at det skal gis økonomisk støtte til gjennomføring av utslippsreduserende tiltak på skip og fiskefartøy. Adgangen til midlertidig fritak for NOx-avgift mot å inngå avtale med staten om gjennomføring av utslippsreduserende tiltak, vil også ivareta disse hensynene.
Jeg vil minne om at Norge over lang tid har vært et foregangsland i arbeidet med å få til et ambisiøst internasjonalt miljøregelverk for skip. Her har myndighetene og skipsfartsnæringen spilt på lag. Etter initiativ fra bl.a. Norge arbeider IMO nå med å revidere sitt regelverk for utslipp av NOx fra skip. Norge har i denne forbindelse tatt initiativ til at det også skal utarbeides regelverk for eksisterende skip. Jeg har tro på at det på sikt vil komme norsk skipsfart til gode at vi nå er et foregangsland i arbeidet med å redusere NOx-utslippene fra innenriksfarten.