Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:641 (2006-2007)
Innlevert: 21.02.2007
Sendt: 22.02.2007
Besvart: 28.02.2007 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvordan vil statsråden følge opp anbefalingene fra Kystverket i tilstandsrapporten om norsk oljevernberedskap, som ble utarbeidet i 2006?

Begrunnelse

I tilstandsrapporten om norsk oljevernberedskap kommer det frem et investeringsbehov, inklusiv behovet utskifting av eksisterende behov i de statlige hoveddepotene og mellomdepotene i perioden fra 2006 til 2010 på totalt 260 mill. kr. Oversikten viser at det for perioden 2006-2007 allerede er et etterslep på over 100 mill. kr. Dette viser med all tydelighet at det er et stort etterslep som må hentes inn for å sikre at man har en god oljevernberedskap langs kysten vår. Ulykken utenfor Fedje hvor "Server" forliste har også med all tydelighet vist hvor viktig det er å ha riktig utstyr tilgjengelig, slik at man på en effektiv og rask måte kan sette inn riktig utstyr for å begrense skadene mest mulig.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Stortinget ble gjennom St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - Sjøsikkerhet og oljevernberedskap orientert om at alderssammensetningen av oljevernutstyret skulle gjennomgås med en vurdering av levetid og utskiftingsbehov. Dette er bakgrunnen for den tilstandsrapporten Kystverket har utarbeidet.

I rapporten gjennomgår Kystverket behovet for ny- og reinvestering i oljevernutstyr, og skisserer en plan for oppgradering og styrking av depotene i forhold til anbefalt beredskapsnivå. Kostnad for å nå det anbefalte beredskapsnivået er beregnet til 260,4 mill. kr (2005-kr), fordelt over 5 år. Rammeøkningen til Kystverket øremerket satsing på oljevernberedskap i 2006 (11 mill. kr) og reetablering av hoveddepotet på Fedje i inneværende år (29 mill. kr), kommer til fratrekk i det skisserte investeringsbehovet.

Statsbudsjettet for 2007 styrker mange av områdene som er nevnt i Soria Moria-erklæringen. Det er likevel ikke mulig å prioritere alle områdene samtidig. Regjeringen må derfor se på mulige satsinger innen oljevernberedskap over en lengre tidsperiode enn i hvert enkelt budsjettår. Videre må oljevernberedskapen sees i nær sammenheng med den satsing som foretas innen forebyggende sjøsikkerhet.

I tillegg til en oljevernberedskap dimensjonert ut fra risikovurderinger, har Regjeringen de siste årene satset betydelig på forebyggende sjøsikkerhet for å forhindre at ulykker inntreffer. Trafikkutviklingen langs kysten følges nøye for å vurdere ytterligere tiltak.

Kystverkets landsdekkende AIS-nettverk var på plass i 2005, noe som har gitt en betydelig styrking av kystberedskapen langs hele kysten. AIS-nettverket har også gitt Kystverket en langt bedre oversikt over alle tilgjengelige sleperessurser, både private og offentlige fartøyer, som kan bistå ved en hendelse.

En helt ny trafikksentral for Nord-Norge ble åpnet i Vardø i januar 2007, i tillegg til de eksisterende trafikksentralene Brevik, Fedje, Horten, Oslo og Kvitsøy.

For å få lengre responstid skal skipstrafikken flyttes lenger ut fra land i sårbare områder. Norge fikk tilslutning fra FNs sjøfartsorganisasjon IMO i desember 2006 til å etablere seilingsleder 30 nautiske mil fra land, på strekningen Vardø-Røst. Basert på erfaringer vi høster fra dette tiltaket, vil vi vurdere å etablere seilingsleder på Vestlandet og Sørlandet på et senere tidspunkt.

Det er etablert en statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge i et samarbeid mellom Kystverket og Kystvakten, med 2 fartøyer i sommerhalvåret og 3 fartøyer i vinterhalvåret. Den statlige slepebåtberedskapen må sees i sammenheng med tilgjengelig sivil slepekapasitet i de ulike deler av landet.

Kystverkets tilstandsrapport er nå til vurdering i departementet. Aktuelle tiltak vil prioriteres på bakgrunn av risikovurderinger, og vil følges opp gjennom de kommende budsjettprosessene. Oppgradering av hoveddepotene og utskifting av gammelt utstyr vil bli prioritert. Behovene må vurderes i en helhetlig sammenheng for å sikre effektiv ressursbruk på dette området.