Elisabeth Vik Aspaker (H): Innføring av nytt regelverk for Mattilsynet fra 1. februar har medført dramatiske problemer bl.a. for Kirkenes-terminalen som er en av de største mottakerne i tonn russisk fisk landet i Norge. Bortfall av landinger truer nå arbeidsplassene ved terminalen.
Hva vil statsråden gjøre for å få til en mer fleksibel arbeidstidsordning som tar hensyn til fiskeflåtens krav om kortest mulig liggetid ved lossing av fangst, og for å bidra til at Kirkenes-terminalen fortsatt kan være konkurransedyktig for slik landing av russisk fisk i Norge?
Begrunnelse
Etter innføring av nye arbeidstidsbestemmelser i Mattilsynet fra 1. februar 2007 er det mye som tyder på at russiske rederier og båter i praksis har sluttet å lande fisk i Kirkenes. Mens man tidligere har tilpasset arbeidstiden til når båtene har kommet inn, er det nå slik at all lossing må skje innen bestemte tider, og lossing påbegynnes ikke om det ikke er sannsynlig at den kan avsluttes innen den faste arbeidstidens utløp. Konsekvensene er at en båt kan bli liggende fra en ettermiddag til neste dag før lossing kan skje. I verste fall må båten vente fra fredag til mandag. Dette er uakseptabelt for rederiene og resultatet er at de russiske båtene som har landet store mengder fisk i februar, har kuttet sine landinger i Kirkenes fordi det blir uakseptabelt fordyrende når båtene blir liggende så lenge ved kai.
For Kirkenes-terminalen er situasjonen dramatisk fordi antall landinger er blitt redusert fra 2651 tonn i januar til 208 tonn fordelt på to båter i februar. Inntektsbortfallet er tilsvarende og terminalen står for første gang i sin tiårige historie i fare for å måtte permittere ansatte. Selv om det tidligere har vært noe svingning i landet kvantum, er dagens situasjon ifølge terminalledelsen helt ekstraordinær og en direkte følge av manglende fleksibilitet fra Mattilsynets side. For Kirkenes-terminalens vedkommende innbetales over 1 mill. kr i gebyrer til Mattilsynet for deres tjenester, og det er lett å forstå at man er frustrert over at den tjenesten man får tilbake er så utilfredsstillende.
Et annen bekymringsfullt aspekt ved at russisk fangst ikke lenger landes i Norge, er at lossing da sannsynligvis foregår i åpen sjø med den risiko det da er for at fangsten ikke blir forsvarlig registrert og at dette kan bidra til overfiske. Det vil i så fall være et alvorlig tilbakeslag i arbeidet for en bærekraftig fiskeriforvaltning i Barentshavet.