Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:668 (2006-2007)
Innlevert: 27.02.2007
Sendt: 27.02.2007
Besvart: 06.03.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): I uke 8 i 2007 sporet et Signaturtog av på Bergensbanen etter å ha kjørt inn i et snøras. I 1999 advarte Det Norske Veritas (DNV) mot alvorlige konsekvenser for reisende når Signaturtog møter snøras, mens NSBs egen test samme år konkluderte med at Signaturtogene klarer seg like godt i vinterfjellet som eldre og tyngre lokomotiv.
Hva vil samferdselsministeren gjøre for å sikre at NSB bruker togmateriell som gir passasjerene god sikkerhet under vinterforhold i fjellet?

Begrunnelse

Bergensbanen har vært stengt i nesten én uke. Heldigvis medførte avsporingen ikke alvorlig personskade. Det kan skyldes tilfeldigheter; slik jeg har forstått DNVs rapport er nettopp vurderingen av de lette Signaturtogene som er flate og glatte under at dersom hendelsen skjer under vinterforhold på fjellet kan vognen "seile" langt på snøen før den stopper.
Sikkerheten er førsteprioritet for de togreisende. Jeg går derfor ut fra at statsråden som eier av NSB og Jernbaneverket i samarbeid med Jernbanetilsynet snarest får avklart alle nødvendige forhold knyttet til sikkerhet under vinterforhold ved bruk av NSBs Signaturtog.
Jeg har fra meldinger i media også forstått at NSB nå vil vurdere på nytt om Signaturtogene er egnet for norske høyfjellsvintre. Om konklusjonen nå skulle bli negativ, vil også det være oppsiktsvekkende på bakgrunn av de mange operasjonelle og driftsmessige problemene som har vært knytet til bruk av Signaturtog fra oppstart for en del år siden. En mulig endring av strategi knyttet til valg av togmateriell pga. hensyn til sikkerhet for togpassasjerer vil også ha store økonomiske konsekvenser for NSB. Jeg går ut fra at staten som eier også nøye vil følge opp dette forholdet.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Motorvogn av typen BM 73 (tidligere betegnet som "Signatur") var, etter det jeg har fått opplyst fra NSB, gjenstand for en omfattende godkjenningsprosess før det ble satt inn i trafikk vinteren 1999/2000. Som en del av denne prosessen ble driftsbetingelsene på Bergensbanen nøye vurdert i forhold til togets egenskaper. En del av arbeidet i en slik godkjenningsprosess er bl.a. å avdekke foreliggende risikoforhold. Etter det jeg har fått opplyst, var rapporten fra Veritas et viktig bidrag i denne sammenheng.

Fra Jernbaneverket har jeg fått opplyst at BM 73 ble godkjent for bruk av Statens jernbanetilsyn i 1999 for bruk på Sørlandsbanen, basert på typegodkjenning gitt av Jernbaneverket. Statens jernbanetilsyn utvidet denne tillatelsen til også å gjelde for Bergensbanen i september 2001. Godkjenningene ble gitt med bakgrunn i at Jernbaneverket gjennomførte endringsanalyse der en sammenlignet EL 17-lok/B7-vogner med type BM 73, basert på strekningsanalyser. For Bergensbanen bekreftet Jernbaneverket overfor NSB at alle tiltak beskrevet i analysen var gjennomført. Dette resulterte i at det bl.a. skal kjøres snøryddingsutstyr i forkant av at BM 73 kjører over fjellet i vinterhalvåret.

Aksellasten i motorvognen av type BM 73 er 18 tonn, mens EL 17 har aksellast på 20 tonn. Derimot er aksellasten lavere på B7-vogner enn på type BM 73. I forbindelse med godkjenningen av BM 73 ble spesielt forhold som avsporingsfare og trekkraft vurdert med bakgrunn i lavere aksellast og trekkraft enn type EL 17. Etter det Jernbaneverket opplyser, ble det ikke registrert noen urovekkende verdier fra disse målingene.

Når det gjelder den konkrete hendelsen i uke 8, har Jernbaneverket opplyst at før framføringen av tog 62 over høyfjellsstrekningen, som normalt kjøres med type BM 73, ble det denne dagen kjørt en Robel (Jernbaneverkets arbeidstraktor) i arbeidsoppdrag som passerte avsporingsstedet 1 t og 55 min før avsporingen. Alt tyder derfor på at raset gikk etter at lokomotivet med plog hadde passert, og muligens rett før tog 62 kom fram til rasstedet. På grunn av at det ble registrert sterkt temperaturfall på kort tid, som skapte hardpakkede flak med tykkelse på 10-15 cm, kan dette ha vært en medvirkende årsak til avsporingen. Jernbaneverket mener derfor at ut fra den foreliggende situasjonen, er det ikke grunnlag for å hevde at et tyngre tog med lokomotiv og vogner vil kunne ha klart seg bedre enn motorvognsettet av type BM 73.

Avsporingen undersøkes nå av Statens Havarikommisjon for Transport, og det er viktig at årsaksforholdene blir belyst best mulig. Jeg har fått opplyst at NSB bistår Havarikommisjonen med alle nødvendige opplysninger. Jeg, for min del, vil ikke spekulere i årsakene til avsporingen, men vil avvente Havarikommisjonens undersøkelser.

Jeg har fått opplyst at NSB har annet materiell å sette inn på Bergensbanen, om dette skulle vise seg nødvendig, men at dette materiellet er av dårligere standard for reisende over lengre strekninger.