Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:674 (2006-2007)
Innlevert: 28.02.2007
Sendt: 01.03.2007
Besvart: 12.03.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Vil statsråden ta initiativ slik at helseplager som en følge av vold, overgrep og traumatisering blir gjenstand for forskning ved det nyopprettede nasjonale kompetansesenteret for kvinnehelse?

Begrunnelse

Regjeringen vil forsterke satsingen på kvinnehelse. Etableringen av et nasjonalt medisinsk kompetansesenter for kvinnehelse ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet (Nasjonalt kvinnehelsesenter) er derfor et viktig tiltak. Senteret vil ha oppgaver innen kompetanseoppbygging, rådgivning og formidling av kunnskap om kvinnehelse, spesielt på områder der kvinner har helseplager som ikke fanges opp eller ivaretas godt nok innenfor den ordinære helsetjenesten. Vold, overgrep og traumatisering og konsekvensene slike erfaringer har for kvinners helse, har vært lite forsket på. Særlig gjelder dette sammenhengene mellom voldserfaring og alvorlig og dødelig sykdom. Svært mange kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep rapporterer om en rekke ulike og alvorlige helseproblemer, og dette bør derfor bli et viktigere tema for helsevesenet. Utenlandske studier blant kvinner som angir å ha erfart ulike former for misbruk eller mishandling som voksne har vist at disse kvinnene, i tillegg til denne erfaringen, med svært høy sannsynlighet har to forhold til felles: For det første har de mange ulike helseproblemer og levevansker. For det andre har de også opplevd misbruk, mishandling og vanskjøtsel som barn. Disse oppvekstforholdene kan ha berørt dem både direkte og indirekte. Det vil si at de er blitt personlig krenket og/eller har levd i familier preget av voksne medlemmers grense- eller respektløshet uttrykt i voldelighet, rusmisbruk, sinnslidelse, selvødeleggelse eller kriminalitet. Mange studier fra ulike fag gir grunnlag for å si følgende: Krenkede og skadde jenter vokser opp til å bli krenkede og skadde kvinner som blir mødre til barn som blir krenket og skadet. Den generasjonsovergripende effekten av kvinners voldserfaring er nå svært godt dokumentert. Den tilsier at misbrukte kvinner, og særlig hvis de også har vært misbrukte jenter, har stor risiko for en rekke problemer og sykdommer: Spiseforstyrrelser, stor overvekt, kroniske smerter, kroniske sykdommer, forstyrrelser i blærefunksjon, seksuelle problemer, selvmordsfare, selvskader, rusmisbruk, isolasjon, ubeskyttet seksualitet, gjentatt volds- og overgrepserfaring, hyppige skader, funksjonssvikt, avbrutt utdanning, avhengighet av andres støtte, fattigdom og arbeidsuførhet. Dette er derfor ytterst alvorlig, og det er svært viktig at denne kunnskapen benyttes aktivt av helsevesenet for å avdekke og forebygge vold og overgrep, og gi adekvate tilbud til mennesker med slike erfaringer.
Ifølge professor Anna Luise Kirkengen, dr.med., allmennlege og forfatter av bøkene "Inscribed bodies. Health impact of childhood sexual abuse" (Kluwer 2001) og "Hvordan krenkede barn blir syke voksne" (Universitetsforlaget 2005), er den forskningen vi i dag besitter om dette temaet begrenset, fordi den:

1. i all hovedsak er tallfestet på gruppenivå og derfor ikke tillater gyldige utsagn om enkeltmennesker
2. ikke blir gitt tilstrekkelig relevans i medisinsk behandling (både i den somatisk og psykiatriske medisinen)
3. ikke blir fort nok implementert i utdanningene i helse- og omsorgsprofesjonene
4. er nær sagt ukjent i relevante juridiske fag
5. er teoretisk utilstrekkelig fordi den bygger på teorien om det delte menneske og om kroppen som erfarings- og historieløs.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Spørsmålet peker på en viktig problemstilling som jeg er opptatt av at helsetjenestene skal løse på en god måte.

Regjeringen er opptatt av å bedre tjenestetilbudet til volds- og traumerammede, herunder helsetilbudet til kvinner som har vært utsatt for vold, overgrep og traumer. Et viktig tiltak er å styrke kunnskapsgrunnlaget og forskning om vold, overgrep og traumer - herunder forskning på helseplager hos kvinner som har vært utsatt for vold, overgrep og traumatisk stress. I 2007 bevilges det i tråd med dette over 100 mill. kr i øremerkede midler til arbeid med vold og traumatisk stress.

Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) ble etablert 1. januar 2004. Senteret er en tverrdepartemental satsing som skal utvikle, vedlikeholde og spre kunnskap og kompetanse som kan bidra til å forebygge vold og traumatisk stress, og redusere de helsemessige og sosiale konsekvenser som vold og traumatisk stress kan medføre. Senteret er tillagt et særskilt ansvar for å ivareta nasjonale forskningsoppgaver og bidra til utvikling av nye tiltak, metoder og undervisning på volds- og traumefeltet. Forskningen skal ha et tverrfaglig og interdisiplinært perspektiv og omfatte både biologiske, psykologiske, sosiale, kulturelle og rettslige forhold. Senteret skal anvende et kjønnsperspektiv i all forskning og formidlingsarbeid.

Det er videre under etablering regionale ressurssentre mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging som et av tiltakene i handlingsplanen "Vold i nære relasjoner" (2004-2007). Sentrene i region Nord, Vest og Øst er i full drift, mens sentrene i Midt-Norge og Sør er under oppbygging. De regionale sentrene skal bidra til at forskningen blir praksisrelevant og svarer på de behov tjenesteyterne har. De skal ha særskilt fokus på hva som trengs for å gi mennesker med store mentale belastninger best mulig støtte, hjelp og behandling for å fremme helse og redusere helseskadelige effekter av traumatiske opplevelser som vold og seksuelle overgrep mv. De regionale ressurssentrene skal gjennom kunnskapsformidling bidra til generell kompetanseheving i alle deler av hjelpeapparatet - både det offentlige og det frivillige.

Med midler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i 2005 og 2006 er det i tillegg gitt stimuleringsmidler til etablering av minst ett voldtektsmottak (overgrepsmottak) i hvert fylke med spesialkompetanse på mottak av mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner.

Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF ble som kjent åpnet 8. september 2006. Senteret er gitt i oppdrag å drive forskning, kompetanseoppbygging og informasjonsvirksomhet knyttet til helseproblemer innenfor reproduktiv helse, fødsels- og svangerskapsomsorg, enkelte kreftformer som særlig rammer kvinner, samt lidelser hvor en spesielt må ivareta et kjønnsperspektiv, f.eks. hjerte- og karlidelser og belastningslidelser. Kompetansesenteret skal arbeide i nært samarbeid med kliniske miljøer. Kvinner som har vært utsatt for vold, overgrep og traumatisering vil kunne gjenfinnes også innenfor disse gruppene, og bør da vises spesiell oppmerksomhet i forskningssammenheng.

Jeg er opptatt av at kvinner som har vært utsatt for vold og traumatisk stress skal få best mulig behandling og oppfølging. Dette innebærer blant annet å sikre målrettet forskning og forskningsformidling til praksisfeltet. NKVTS har etter hvert opparbeidet seg god kompetanse på dette området og legger vekt på en kjønnsdimensjon i alt sitt arbeid. I tillegg vil de regionale ressurssentrene på sikt opparbeide seg kunnskap om helseplager til kvinner som har vært utsatt for vold, overgrep og traumatisk stress. Jeg mener det er viktig å bygge videre på dette.