Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:676 (2006-2007)
Innlevert: 28.02.2007
Sendt: 01.03.2007
Besvart: 08.03.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Ligningskontoret går i mange tilfeller langt for å innhente opplysninger om skattytere, og benytter seg av databaser som inneholder privat informasjon.
Mener statsråden at denne formen for overvåkning hver for seg, og eventuelt i sammenheng med hverandre er i tråd med den enkeltes rettssikkerhet, og hvor går statsrådens grense for hvor langt man kan gå når det gjelder overvåkning?

Begrunnelse

Ligningskontoret i Oslo har krevd at finansieringsselskapene utleverer oversikt på hvilke biler de har finansiert gjennom bilforhandlere. Bakgrunnen er at ligningskontoret vil kontrollere om alle bilene er bokført som salg i regnskapet hos bilforhandlerne. Det er også ventet at ligningskontorene i resten av landet vil kreve ut lister for biler finansiert lokalt. Dette gjelder spesielt omsetning av brukte biler. I tillegg til dette har vi også registrert at fylkesskattekontoret i Vestfold hadde hentet ut opplysninger fra bompengeselskapet, og benyttet denne informasjonen i sin sak mot en næringsdrivende. Dette innebærer at den enkeltes rettigheter i forhold til personvernet i stor grad blir svekket, i det offentliges higen etter å kontrollere og overvåke enkeltmennesker. I tillegg til dette vurderer man nå flere steder å sette opp antennepunkter for innkreving av bompenger. Noe som vil gi muligheten til det offentlige til enda større grad av overvåkning, og at resultatet i ytterste konsekvens kan ende opp med at politiet vil kreve utlevert oversikt over når de forskjellige antennepunktene passeres, slik at politiet kan utstede bøter for fartsovertredelser.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Etter min oppfatning er det lite treffende å beskrive ligningsmyndighetenes innhenting av kontrollopplysninger som overvåkning. Når ligningsmyndighetene innhenter opplysninger, er det bare med det formål at de skal kunne kontrollere skattyternes opplysninger og andre ligningsgrunnlag.
Ligningsmyndighetenes adgang til en effektiv kontroll har stor betydning for deres mulighet til å gjennomføre en riktig ligning og for bekjempelsen av skatteunndragelser. En viktig del av kontrollen er innhenting av opplysninger fra tredjeparter, det vil si andre enn skattyter selv. Av forarbeidene til ligningsloven fremgår det at de opplysningene ligningsmyndighetene kan hente fra andre enn skattyter selv, skal tjene til kontroll av ligningen. Dette gir rammen for arten og omfanget av de opplysningene som kan kreves. De må ha betydning for kontrollen med at ligningen er riktig. Personlige forhold av ikke-økonomisk karakter vil det derfor ikke kunne kreves opplysninger om, med mindre de belyser eller underbygger påstander i for eksempel selvangivelsen. Det følger av dette at ligningsmyndighetene også vil kunne kreve opplysninger av mer personlig karakter når dette er egnet til å belyse ligningen. Dette må også ses i sammenheng med at ligningsmyndighetene er underlagt strenge regler om taushetsplikt. Ligningsloven gir anvisning på en mer omfattende taushetsplikt enn det som følger av for eksempel forvaltningsloven.
Ved utformingen av bestemmelsene om innhenting av opplysninger om skattytere fra tredjeparter må ligningsmyndighetenes behov for opplysningen blant annet avveies mot hensynet til skattyternes personvern. I mange tilfeller må imidlertid hensynet til skattyters personvern vike for hensynet til mulighetene for kontroll av ligningen. Særlig gjelder dette i forhold til næringsdrivende skattytere, hvor behovet for opplysninger er størst og personvernet heller ikke kan tillegges like stor vekt som ellers.
Ligningsmyndighetenes kontrollhjemler er vedtatt av Stortinget under avveining av ligningsmyndighetenes behov for slike hjemler opp mot skattyternes personvern. Ligningsmyndighetene må forholde seg til de kontrollreglene som er fastsatt av Stortinget. Gjennom personopplysningsloven § 6 har Stortinget også bestemt at lovbestemt rett (etter for eksempel ligningsloven) til innsyn i personopplysninger ikke begrenses av personvernreglene i personopplysningsloven.
Ligningsmyndighetene har de senere årene økt sin innsats til målrettede kontroller av næringsdrivende. I tillegg til kontrollene av selskaper og enkeltskattytere har ligningsmyndighetene også aktivt gått inn for å avsløre områder hvor det viser seg at skatteunndragelser er mer utbredt enn ellers. Dette innebærer at ligningsmyndighetene også vil kunne ha behov for flere og til dels andre typer opplysninger enn tidligere, slik at det lettere kan avdekkes betydelige skatteunndragelser knyttet til bestemte innsatsområder. Det må anses normalt at opplysninger fra næringsdrivende A om dennes økonomiske transaksjoner med næringsdrivende B brukes til å kontrollere Bs skatteforhold, ikke bare As egne. Jeg ser dette som nødvendig og riktig, og er ikke enig i at dette truer det alminnelige personvernet.
Finansdepartementet vil snart oppnevne et offentlig utvalg mot skatteunndragelser. Utvalget skal i hovedsak gjennomgå regler og muligheter for opplysninger og kontroll i skatte- og avgiftssystemet, og komme med forslag til regelendringer og andre tiltak på disse områdene for å styrke innsatsen mot skatteunndragelser. Behovet for tilstrekkelige kontrollhjemler for skattemyndighetene vil være et av temaene utvalget skal se nærmere på.
Jeg viser for øvrig også til mitt svar på spørsmål nr. 666 fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein.