Bård Hoksrud (FrP): Ligningskontoret går i mange tilfeller langt for å innhente opplysninger om skattytere, og benytter seg av databaser som inneholder privat informasjon.
Mener statsråden at denne formen for overvåkning hver for seg, og eventuelt i sammenheng med hverandre er i tråd med den enkeltes rettssikkerhet, og hvor går statsrådens grense for hvor langt man kan gå når det gjelder overvåkning?
Begrunnelse
Ligningskontoret i Oslo har krevd at finansieringsselskapene utleverer oversikt på hvilke biler de har finansiert gjennom bilforhandlere. Bakgrunnen er at ligningskontoret vil kontrollere om alle bilene er bokført som salg i regnskapet hos bilforhandlerne. Det er også ventet at ligningskontorene i resten av landet vil kreve ut lister for biler finansiert lokalt. Dette gjelder spesielt omsetning av brukte biler. I tillegg til dette har vi også registrert at fylkesskattekontoret i Vestfold hadde hentet ut opplysninger fra bompengeselskapet, og benyttet denne informasjonen i sin sak mot en næringsdrivende. Dette innebærer at den enkeltes rettigheter i forhold til personvernet i stor grad blir svekket, i det offentliges higen etter å kontrollere og overvåke enkeltmennesker. I tillegg til dette vurderer man nå flere steder å sette opp antennepunkter for innkreving av bompenger. Noe som vil gi muligheten til det offentlige til enda større grad av overvåkning, og at resultatet i ytterste konsekvens kan ende opp med at politiet vil kreve utlevert oversikt over når de forskjellige antennepunktene passeres, slik at politiet kan utstede bøter for fartsovertredelser.