Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:680 (2006-2007)
Innlevert: 02.03.2007
Sendt: 02.03.2007
Besvart: 09.03.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Kan finansministeren anslå hvor stor hun mener den økte etterspørselen etter hjemmehjelpstjenester vil være utover dagens nivå (hvitt og svart) dersom man innfører et fradrag for slike tjenester på 9 000 kr, og hvordan vurderer finansministeren eventuelt et merverdiavgiftsfritak opp mot en ordning med skattefradrag?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt spørsmål nr. 590 med svar der finansministerens største hovedinnvending er knapphet på arbeidskraft. Jeg viser også til oppslag i Aftenposten 2. mars der det hevdes at 3 av 4 hjemmehjelper vasker svart. Årsaken er at betalingsvilligheten for slike tjenester er lav. Et skattefradrag for hjemmehjelpstjenester vil altså neppe utløse mye større etterspørsel, men snarere konvertere svart arbeid til hvitt. Et forhold som må vurderes i tilknytning til forslagets virkning på arbeidskraftskapasiteten er hvorvidt frigjort tid hos de som benytter hjemmehjelpstjenester øker deres arbeidstilbud.
Det vil også være interessant å få vurdert hva som er det beste virkemiddelet for å konvertere svart arbeid til hvitt, skattefradrag eller tiltak gjennom merverdiavgiftssystemet, samt hva provenyet av de ulike tiltakene ville være.
Her ønsker jeg at fradrag for håndverkstjenester i hjemmet, slik det inngår i Finland, holdes utenfor.
Det er også interessant med en oversikt over hva man har gjort i andre land.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I mitt svar på spørsmål nr. 590 av 20. februar viser jeg til at et særskilt inntektsfradrag for husholdningstjenester vil kunne føre til økt etterspørsel etter slike tjenester og dermed et visst press i arbeidsmarkedet. Hvor stort dette presset kan bli i den enkelte sektor, vil variere. Men etter mitt syn er det ingen tvil om at et særskilt inntektsfradrag som ev. også skulle gjelde for håndverkertjenester, i tråd med det som gjelder i Finland, ville kunne bidra til et ytterligere press i arbeidsmarkedet for bygg- og anleggssektoren. Dersom forslaget begrenses til for eksempel hjemmehjelpstjenester, vil også det samlede presset i arbeidsmarkedet øke mindre.

I mitt svar på spørsmål nr. 590 viste jeg også til at erfaringene fra Finland og Frankrike viser at en ordning med fradrag for husholdningsutgifter er et mindre målrettet virkemiddel i kampen mot svart arbeid enn det man på forhånd hadde antatt. Det kan bl.a. skyldes at det fortsatt vil være svært lønnsomt å gjennomføre et prosjekt "svart" selv om man innførte et særskilt inntektsfradrag på 9 000 kr. Dersom prosjektet gjennomføres "svart", vil oppdragsgiver slippe 25 pst. merverdiavgift, mens oppdragstaker på sin side slipper å skattlegge arbeidskostnadene som lønnsinntekt/næringsinntekt. I 2007 er maksimal marginalskatt på lønnsinntekt og næringsinntekt henholdsvis 54,3 pst. og 50,7 pst. Den skattemessig verdien av et inntektsfradrag vil være begrenset til 28 pst.

Det stilles spørsmål om hvordan finansministeren vurderer et eventuelt merverdiavgiftsfritak opp mot en ordning med skattefradrag. Et merverdiavgiftsfritak vil lett gi insentiver til å splitte opp fakturaer for å komme under grensen, og vil kunne gi betydelig bortfall av inntekter til staten. Et fritak for merverdiavgift ved salg av tjenester som ytes til hjemmet, vil kunne bli svært omfattende, gi et betydelig inntektstap og innebære et betydelig brudd med systemet om at merverdiavgiften skal være en avgift på endelig forbruk.

Når det gjelder leid hjelp i hjemmet, antas at en ikke ubetydelig del av dette utføres av personer utenom næring. Dette kan bl.a. være skoleelever og studenter mv. Disse er fritatt for merverdiavgift når omfanget av virksomheten er liten. Etter merverdiavgiftsloven § 28 skal registrering i merverdiavgiftsregistret skje når den næringsdrivendes omsetning og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget 50 000 kr i en periode på 12 måneder.

Som påpekt i svar på spørsmål nr. 334, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 20. oktober 2006, vedrørende statsbudsjettet for 2007, finnes det ikke statistikk som gjør det mulig å beregne hva provenytapet ville være av å innføre et husholdningsfradrag i Norge i tråd med det som gjelder i Finland. Dette gjelder også for et særskilt hjemmehjelpsfradrag. Departementet har heller ikke grunnlag for å beregne den isolerte provenyvirkningen av at noe "svart" arbeid ev. ville ha blitt "hvitt" dersom en innførte et slikt husholdningsfradrag, eller provenyet av ulike avgrensninger av et hjemmehjelpsfradrag eller unntak for merverdiavgift på hjemmehjelpstjenester.

En ev. innføring av et særskilt inntektsfradrag eller særskilt unntak for merverdiavgift for hjemmehjelpstjenester i arbeidet mot "svart" økonomi, kan etter mitt syn heller ikke betraktes isolert, men må ses i sammenheng med det øvrige skatte- og avgiftssystemet. Jeg mener at et skattesystem basert på brede skattegrunnlag og lave skattesatser er viktig for å begrense omfanget av "svart" økonomi. Dersom en innfører et særskilt inntektsfradrag eller unntak for merverdiavgift for bl.a. hjemmehjelptjenester, vil dette bidra til å uthule skattegrunnlaget og innebære at skatte- og avgiftssatsene må øke på andre skattegrunnlag om en skal kunne opprettholde nivået på skatte- og avgiftsinntektene. Ulike særordninger for å redusere "svart" økonomi på ett område vil dermed indirekte kunne forsterke incentivene til skatte- og avgiftsunndragelser på andre områder. Etter mitt syn må kampen mot skatte- og avgiftskriminalitet først og fremst føres gjennom skjerpet kontroll og holdningsbygging, og ikke ved å innføre et lempeligere skatte- og avgiftsregime i sektorer som har problemer med "svart" virksomhet.

Departementet har ingen samlet oversikt over hva andre land gjør for å bekjempe "svart" økonomi.