Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:685 (2006-2007)
Innlevert: 02.03.2007
Sendt: 05.03.2007
Besvart: 09.03.2007 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Teknisk Ukeblad nr. 7/2007 omtaler miljøkonsekvensene ved vannkraftverk, og vannforskere påpeker at, gitt et ønsket kraftvolum, så er miljøbelastningen større ved små enn store anlegg. For eksempel trengs 500-1 000 småkraftprosjekt for å erstatte kraftpotensialet i Vefsna-prosjektet. Bladet Energi nr. 2/2007 melder at de ti største kraftprodusentene mener 8 TWh ny vannkraft er realistisk. Flere av de jobber med større, konkrete prosjekter.
Vil Regjeringen revurdere norsk vannkraftpolitikk i lys av dette?

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: I en tid da vi stadig blir konfrontert med klimaproblematikken og anstrengt kraftbalanse, er det viktig å sikre gode rammevilkår for vannkraften som er den viktigste bidragsyter til kraftoppdekningen. Også i fremtiden vil størstedelen av vår krafttilgang være basert på vannkraft.

Det er ikke gitt at miljøvirkningene pr. produsert GWh vannkraft henger sammen med prosjektets størrelse. Reguleringsmagasiner innebærer ofte store miljøinngrep, men er samtidig avgjørende for forsyningssikkerheten.

Gjennom konsesjonsbehandlingen skal samfunnets behov for effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon sikres. Målet er å finne fram til de gode prosjektene.

I de siste årene har det vært en betydelig økning i planlegging og bygging av små vannkraftverk. Det bidrar til kraftoppdekningen og til næringsutvikling og bosetting i distriktene. Bevisstheten har samtidig økt om miljøvirkningene, ikke minst sumvirkningene av flere utbygginger i et område. Det oppstår også oftere konkurranse mellom likeartede prosjekter, og mellom større og mindre prosjekter. Tidligere var det stort sett én aktuell utbygger.

Ved konsesjonsbehandling skal alle fordeler og ulemper vurderes. I dette inngår også hensynet til effektiv ressursutnyttelse. Prosjekter som gir dårlig ressursutnyttelse i forhold til miljøvirkningene kan avslås. Det kan være tilfelle når et mindre tiltak forhindrer en større utbygging eller en utvidelse av et eksisterende anlegg som samlet sett gir bedre ressursutnyttelse i forhold til miljøvirkninger. Også i et område med interesse for flere mindre prosjekter, gir lovverket grunnlag for å avslå eller legge på vent prosjekter i påvente av en samlet høring og vurdering av flere prosjekter.

For å sikre gode og helhetlige avgjørelser under konsesjonsbehandlingen finnes både politiske og administrative styringsverktøy. Det er viktig at disse stadig gjøres best mulig og fornyes for å styrke beslutningsgrunnlaget. Mange viktige prosesser er her på gang. Samlet plan for vannkraft rangerer vannkraftprosjektene etter kostnad og miljøulemper, og angir en prioriteringsrekkefølge for utbygging av større vannkraftverk. Både prosjekter, kunnskapsgrunnlag og samfunnsoppfatning er endret siden den siste rulleringen i 1992, og planen er ikke lenger like egnet som grunnlag for å finne fram til de beste prosjektene. Det er også en relativt omfattende prosess å klarere nye eller endrede prosjekter i forhold til planen, selv om disse kan ha mindre miljøvirkninger enn det opprinnelige prosjektet. Stortinget har derfor forutsatt at planen skal legges om.

En rekke av de eldre vassdragsreguleringene kan bli underlagt vilkårsrevisjon. Revisjon innebærer at konsesjonene kan miljøjusteres på bakgrunn av endrede eller nye forhold, utilsiktede følger av reguleringen eller som følge av en økt vektlegging av miljøhensyn. Hvilke tiltak som er aktuelle vil variere fra sak til sak. En eventuell innføring av krav om minstevannføring eller fyllingsrestriksjoner må veies opp mot hensynet til kraftoppdekningen og miljøvirkningene av å fremskaffe ny produksjon.

En viktig forutsetning for å foreta gode avveininger for miljøet og kraftoppdekningen, vil være å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag. Jeg har derfor bedt NVE om å styrke sin kompetanse for å få fram og systematisere fordeler og ulemper ved gjennomføring av ulike energitiltak og miljøavbøtende tiltak. NVE skal også utrede mulige miljøgevinster som kan oppnås i revisjonssaker, og hvilke kostnader og konsekvenser det kan ha i forhold til kraftproduksjon og forsyningssikkerheten. Løpende forsknings- og utredningsprosjekter og erfaringer fra utbygging og drift, genererer også ny innsikt som fortløpende tas i bruk av forvaltningen og kraftselskapene.

På grunn av økte priser på kraft pågår det i dag ny planlegging av gamle Samlet planprosjekter og opprusting- og utvidelseprosjekter (O/U). Som det fremgår av bladet Energi har mange av de største kraftselskapene tatt frem gamle planer, og noen er i ferd med å utarbeide planer for helt nye løsninger. Denne planleggingen kan forsterke interessekonfliktene mellom mange små prosjekter og få større. Forvaltningens oppgave blir å sørge for at ressursene utnyttes til samfunnets beste basert på en helhetlig vurdering. Har et godt prosjekt små miljøvirkninger, bør ikke størrelsen være avgjørende. Innebærer prosjektet også en utnytting av eksisterende vannkraftstruktur, er dette i god overensstemmelse med Regjeringens politikk.