Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:699 (2006-2007)
Innlevert: 07.03.2007
Sendt: 08.03.2007
Besvart: 16.03.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Skattemyndighetenes tolkning av forskrift om betingelsene for arbeidsgivers dekning av kostnad til bedriftsbarnehage får nå store økonomiske konsekvenser for mange i form av etterligning og straffeskatt, ifølge Aftenposten 7. mars 2007. Premisset for etterligningen er en ny og upraktikabel tolkning av hvordan arbeidsgivers rettigheter i forhold til antall plasser og innflytelse på drift vedtektsfestes i den enkelte barnehage.
Hva vil statsråden gjøre for å avklare denne situasjonen for småbarnsforeldre som nå etterlignes?

Begrunnelse

Det er fortsatt en stor utfordring i å nå og ikke minst opprettholde målet om full barnehagedekning. Da må alle gode krefter mobiliseres, kommuner, private, frivillige organisasjoner og ikke minst bedriftene.
Byråkratiseringen og utvidende tolkning av skatteregler som skattemyndighetene nå legger opp til, svekker rettssikkerheten for foreldre og vil svekke bedrifters interesse for å sikre barnehageplasser for sine ansatte.
Ikke minst vil regelfortolkningen særlig ramme små og mellomstore bedrifter som ikke kan ha egne barnehager.
Det er en forskjellsbehandling som er helt uholdbar i en så viktig sak.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Alle naturalytelser er i utgangspunktet skattepliktige som lønn, men det gjelder noen unntak. Disse unntakene innebærer at en ellers skattepliktig ytelse blir skattefri, men bare dersom eventuelle vilkår er oppfylt.

For barnehageplasser er det gitt et skattefritak for "bedriftsbarnehageplasser". I utgangspunktet er dette en plass som en ansatt disponerer i arbeidsgivers egen barnehage (bedriftsbarnehage). Arbeidsgivere kan også gå inn som deleiere eller innskuddshavere i en barnehage drevet av andre, og gjennom dette få rett til å disponere et gitt antall plasser. Dette åpner for at også mindre arbeidsgivere (som ikke kan etablere og drive en egen barnehage) kan tilby skattefrie bedriftsbarnehageplasser til sine ansatte.

Det har siden 1992 vært et forskriftsfestet krav om at arbeidsgivers rett til antall plasser og innflytelse skulle framgå av barnehagens vedtekter. Bakgrunnen for skattefritaket for bedriftsbarnehager er både å oppmuntre arbeidsgivere til å etablere nye, langsiktige barnehageplasser, og å gå inn med midler som bidrar til å finansiere andres utbygging av nye barnehageplasser. For å sikre et slikt mer langsiktig engasjement fra arbeidsgivers side er det behov for å kreve at arbeidsgiveren også får sine rettigheter overfor barnehagen klart nedfelt i barnehagens vedtekter. Et slikt vedtektskrav er derfor ikke noe som bare kan frafalles eller overses, selv om kravet innebærer noe arbeid med å tilpasse vedtektene til de aktuelle arbeidsgivere som engasjerer seg økonomisk i barnehagen.

Det har vært hevdet at det er uklart hva som skal til for å tilfredsstille vilkårene, særlig med hensyn til hvordan arbeidsgiverens rettigheter overfor barnehagen skal formaliseres.

Den aktuelle forskriftsbestemmelsen har siden 1992 oppstilt et uttrykkelig krav om at arbeidsgivers rett til plasser, innsyn og innflytelse skal framgå av vedtektene. Det nye, som følger av Finansdepartementets uttalelse av 2. februar 2006, er at det er lempet på kravet til hvilke vedtekter disse rettighetene skal fremgå av. Den naturlige forståelsen av forskriften kunne være at arbeidsgivers rettigheter må framgå av barnehagens selskapsrettslige vedtekter. Gjennom den nevnte uttalelsen har departementet klarlagt at det er tilstrekkelig å innta rettighetene i barnehagens vedtekter etter barnehageloven. Dette er en forenkling av de formelle krav, ikke en byråkratisering.

Reglene om skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehage for ansattes barn ble revidert i 2003. Bakgrunnen for endringene var Stortingets beslutning, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003) om å be Regjeringen utarbeide nye forskriftsbestemmelser om skatte- og arbeidsgiveravgiftsfritak for arbeidsgiverbetalt barnehageplass. I innstillingens punkt om skatt uttaler en enstemmig komité bl.a.:

"For 2004 skal det oppstå rett til skattefrihet og frihet fra arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverbetalt barnehageplass når barnehageplassen de facto er arbeidsgiverbetalt, og hvor det er arbeidsgiver selv som enten driver barnehageplassene eller har kjøpt barnehageplasser i kommunal eller privat barnehage for aktivt å tilby disse til egne ansatte. Forutsetningen er at vilkårene om innskudd/depositum og vedtektsfestet innsynsrett mv. er oppfylt. Dette må utformes slik at små og mellomstore bedrifter også kan delta. [...] Regjeringen utformer forskrifter, som forelegges Stortinget, i tråd med dette."

Før vedtakelsen av gjeldende forskriftstekst oversendte daværende finansminister Per-Kristian Foss den 20. oktober 2003 et utkast til en revidert forskriftsbestemmelse om skattefritak for arbeidsgiverfinansiert bedriftsbarnehageplass til finanskomiteen. I brevet uttales det følgende om arbeidsgivers innflytelse på barnehagens drift:

"Ordet bedriftsbarnehageplass innføres som begrep i forskriften, i samsvar med begrepsbruken i innstillingen. Begrepet bidrar, for øvrig til å understreke at skattefritaket knytter seg til plasser som disponeres av en bedrift. Dette i motsetning til at en arbeidsgiver eksempelvis refunderer den ansattes utgifter til barnehageplass, men for øvrig ikke har noe forhold til barnehagen.

[...]

Kravet om at arbeidsgiver skal ha rett til innsyn i barnehagens regnskaper og andre dokumenter er også ansett overflødig, da innsynsrett er en forutsetning for at en arbeidsgiver skal kunne utøve sin vedtektsfestede styringsrett.

Reglene om skattefritak for arbeidsgiverfinansierte barnehageplasser inneholder ingen formelle hindre mot at også små og mellomstore bedrifter kan benytte ordningen, men ordningen vil fortsatt kreve en del oppfølgning fra arbeidsgivers side og pålegge ham plikter. Dette vil også måtte gjelde små og mellomstore bedrifter. Dersom det ikke stilles slike krav til arbeidsgiverne generelt, vil ordningen medføre et betydelig provenytap. Jeg mener at vedlagte forskrift således har en rimelig balanse mellom kontroll- og provenyhensyn og hensynet til at regelverket skal være enkelt å praktisere."

Skattefritaket, slik det er avgrenset, må anses å være praktikabelt ut fra de formål fritaket er ment å ivareta. Relativt sett vil fritaksvilkårene kunne oppleves noe mer krevende å oppfylle for mindre bedrifter. Som det følger av sitatet ovenfor var imidlertid dette en del av vurderingen da fritaksvilkårene ble utformet. Ved å kreve en viss deltakelse fra arbeidsgiver oppnår man at fritaket i større grad bidrar til å opprette nye barnehageplasser framfor at ansatte med bedriftsbarnehageplass bare blir prioritert i barnehagekøen på bekostning av andre uten en slik ordning. Det må være en målsetning å sikre at dagens regelverk faktisk etterleves av både arbeidstakere og arbeidsgivere, slik at det i større grad faktisk skytes inn kapital fra bedriftene i form av innskudd eller kjøp av eierandeler, som kan finansiere utbygging av nye barnehageplasser.

Spørsmål om hvorvidt eksisterende skatteregler fungerer tilfredsstillende vurderes også normalt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen.

Det er i spørsmålet vist til oppslaget i Aftenposten den 7. mars d.å. Dette oppslaget omhandler også adgangen til å la arbeidstakeren finansiere barnehageplassen gjennom trekk i bruttolønn. Jeg finner det hensiktsmessig med en kort kommentar om dette spørsmålet også.

Det er et grunnleggende utgangspunkt at den avtalte kontante lønn i sin helhet skal lønnsinnberettes og være grunnlag for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Så kan det eventuelt i tillegg til den kontante lønnen ytes naturalytelser, som kan være helt eller delvis skattefrie. Det er imidlertid ikke, og har aldri vært, generell anledning til å redusere skatteplikten for kontant lønn ved at arbeidsgiver trekker en del av lønnsutbetalingen som direkte motytelse for skattefrie naturalytelser. Realiteten er da at arbeidstakeren betaler for naturalytelsen gjennom lønnstrekket, altså en anvendelse av lønnen som ikke reduserer skatteplikten for den. Bare ett unntak finnes her, og det gjelder for hjemme-PC-ordningen. Det er dette som framgår av Finansdepartementets uttalelse 14. desember 2005. At skattemyndighetene legger dette til grunn for tidligere inntektsår, innebærer altså ingen tilbakevirkning.

I en lønnsforhandling kan det imidlertid, dersom ikke tariffavtale mv. hindrer det, forekomme at brutto kontantlønn nedjusteres på grunn av annen tilleggsytelse i arbeidsforholdet. En slik nedjustering, med virkning for bl.a. framtidig lønnsutvikling, pensjonspoeng, feriepenger, sykelønnsrettigheter mv., vil også bli skattemessig lagt til grunn. Det gjelder uansett om tilleggsytelsen er skattefri (f.eks. barnehageplass) eller skattepliktig (f.eks. bilhold). Slik nedjustering av brutto kontantlønn er noe annet enn trekk i (uendret) bruttolønn, og dermed blir også skattevirkningen forskjellig.