Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:732 (2006-2007)
Innlevert: 13.03.2007
Sendt: 13.03.2007
Besvart: 22.03.2007 av justisminister Knut Storberget

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I dagens utgave av Sarpsborg Arbeiderblad en det en artikkel om en person som begår masse kriminalitet men som pga. sin helsemessige tilstand ikke kan settes i fengsel. Vedkommende er også for frisk til å settes i institusjon. Siden denne typen problematikk er vel kjent for statsråden burde noe vært gjort for lenge siden. Når det ikke har skjedd noe blir mitt spørsmål:
Hvor lenge har statsråden tenkt å la en gruppe kriminelle få lov til å herje fritt uten at de kan stilles til ansvar og slik gi dem aksept for det de gjør?

Begrunnelse

I denne og tilsvarende saker er mønsteret det samme; en gjerningsmann som er for syk til å kunne fengsles og samtidig er vedkommende for frisk til å kunne plasseres i institusjon. Med andre ord finnes det mennesker her i landet som fritt kan begå all den kriminalitet de ønsker og samfunnet står sjakk matt pga mangelen evne og vilje til å gjøre noe med det. Som opposisjonspolitiker påpekte statsråden at noe måtte gjøres men etter 2 år som justisminister har intet skjedd. Jeg tror det provoserer folk flest at det er så stor avstand mellom liv og lære. Det er utvilsomt behov for å gjøre noe med dette problemet slik også riksadvokaten og politimesteren i Tromsø påpekte under arbeidet med den generelle delen av straffeloven som Stortinget behandlet våren 2005. Jeg imøteser derfor statsrådens svar og eventuelle handlinger i denne saken.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg legger til grunn at spørsmålet gjelder den gruppen lovbrytere som er utilregnelige og derfor ikke kan straffes, men som heller ikke kan idømmes en strafferettslig særreaksjon fordi vilkårene ikke er oppfylt. Fire vilkår må etter gjeldende rett være oppfylt for at en strafferettslig særreaksjon skal kunne idømmes, jf. straffeloven §§ 39 og 39 a, jf. § 44:

- Lovbryteren må ha vært straffri etter § 44 på handlingstiden (psykotisk, psykisk utviklingshemmet i høy grad eller bevisstløs).

- Reaksjonen må være nødvendig for å verne samfunnet.

- Det stilles krav til lovbruddets art (alvorlig voldsforbrytelse, alvorlig seksualforbrytelse, alvorlig ildspåsettelse eller annen alvorlig forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet).

- Det må foreligge gjentakelsesfare.

Justisdepartementet og Helsedepartementet nedsatte i april 2006 en utredningsgruppe som blant annet skal foreta en bred etterkontroll av særreaksjonene. Justisdepartementet har fått opplyst at det finnes en liten gruppe utilregnelige lovbrytere som opptrer særdeles plagsomt, uten at det er hjemmel for en særreaksjon. Denne samfunnsskadelige aktiviteten som enkelte utilregnelige begår, kan være til stor sjenanse for andre personer og for samfunnet. Som ledd i etterkontrollen skal det derfor vurderes hvilke tiltak som kan settes i verk overfor denne typen utilregnelige lovbrytere.

Utredningsarbeidet pågår nå under ledelse av Øystein Mæland, direktør for Psykiatrisk divisjon på Ullevål universitetssykehus. Øvrige medlemmer er Berit Sagfossen fra Oslo statsadvokatembeter og Emmanuel Revis fra Sentral fagenhet for tvungen omsorg.

Innledningsvis har Sosial- og helsedirektoratet fått i oppdrag å foreta kartlegging av denne gruppen utilregnelige lovbrytere. En slik kartlegging er avgjørende for at utredningsgruppen skal kunne vurdere behovet for lovendringer, og også for hvordan loven i så fall bør utformes. Oppdraget omfatter blant annet å beskrive gruppen (antallet mennesker det dreier seg om), grunnlaget for utilregneligheten og hvorfor de ikke er egnet for tvungent psykisk helsevern. I tillegg vil det bli vurdert hvilken type oppfølging gruppen har behov for, samt mulighetene for et egnet opplegg gjennom samarbeid med politi, helsetjeneste og kriminalomsorg.

Utredningsgruppen skal på denne bakgrunn vurdere om anvendelsesområdet for særreaksjonene for utilregnelige bør utvides. Videre er utredningsgruppen bedt om å vurdere behandlingsmetodene for denne gruppen utilregnelige og hvordan en eventuell særreaksjon bør gjennomføres.

Arbeidsgruppen skal avslutte sitt arbeid innen utløpet av 2007. Jeg vil deretter vurdere om det er behov for å foreslå lovendringer.