Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:739 (2006-2007)
Innlevert: 14.03.2007
Sendt: 15.03.2007
Besvart: 21.03.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): En russisk kvinne, født 1953, er gift med en nordmann, født 1943. Hun har fått arbeids- og oppholdstillatelse i Norge, og har oppholdt seg permanent i Norge fra våren 2006. Kvinnen er enke i Russland, og har søkt om familiegjenforening med den yngste datteren, født 1989, som er gjenværende i Russland. I UDI er det gitt avslag på søknaden.
Hvordan vil statsråden bidra til at familiegjenforeningssaker mellom Norge og Russland lettere lar seg løse?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som representanten Ballo sikkert er kjent med, fremgår det av utlendingslovens bestemmelser at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør enkeltsaker etter utlendingsloven. Jeg har ikke myndighet til å påvirke UDI og UNEs behandling av enkeltsaker eller utfallet av disse. Jeg kan derfor vanskelig kommentere denne konkrete saken, utover å vise til de avgjørelser som utlendingsmyndighetene har fattet i saken.

Jeg kan imidlertid forsikre at Regjeringen har et sterkt ønske om godt naboskap og god kontakt mellom folk på begge sider av den norsk-russiske grensen, og russiske borgere har en spesiell stilling blant de store visumpliktige nasjonene. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved en svært liberal visumpraksis for russere.

Når det gjelder familiegjenforening, kan jeg på generelt grunnlag opplyse at barn av utlending som har tillatelse uten begrensninger i Norge, som utgangspunkt har rett til en slik tillatelse. Som hovedregel stilles det imidlertid krav om at barnet skal bli forsørget i Norge. Dersom det kun er en av barnets foreldre som bor i Norge, er det som utgangspunkt også et krav om at den andre forelderen samtykker i at barnet flytter til Norge. Utlendingsmyndighetene vil også, som ledd i den konkrete saksbehandlingen, kreve at det fremlegges dokumentasjon på at søkeren er barn av herboende.

Med virkning fra 1. oktober 2006 vedtok for øvrig Arbeids- og inkluderingsdepartementet endringer i regelverket vedrørende adgangen til å søke om familiegjenforening fra riket. Gitt at vilkår og dokumentasjon for opphold foreligger, kan særkullsbarn nå søke om familiegjenforening fra Norge. Bakgrunnen for denne endringen var et ønske om å gi særkullsbarn og foreldre mer samsvarende rettigheter.