Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:750 (2006-2007)
Innlevert: 15.03.2007
Sendt: 15.03.2007
Besvart: 21.03.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): En kvinnelig student ble syk mot slutten av et treårig bachelorgradstudium. Hun klarte med store anstrengelser å gjøre seg ferdig med studiene og å ta eksamen - med gode resultater. Etter avsluttet eksamen ble det, på grunn av sykdommen, umulig å arbeide. Hun er for syk. Hun har imidlertid ingen rettigheter til verken sykepenger eller andre folketrygdytelser og må henvende seg på sosialkontoret.
Er det riktig at det ikke finnes folketrygdytelser som kan dekke opp denne kvinnens behov for støtte?

Begrunnelse

To måneder før bachelorstudiet i politikk og administrasjon var avsluttet ble denne kvinnen plutselig syk og har nesten ikke krefter til å lese og fullføre sine eksamensoppgaver. Hun tvinger seg selv gjennom de siste månedene med betydelige vanskeligheter men klarer å gjennomføre og ta en god eksamen. Etter eksamen klarer hun ikke gå ut i jobb pga. sykdommen. Hun henvender seg til NAV-kontoret og får beskjed om at siden hun har fullført eksamen og aldri har hatt noen jobb har hun ikke opptjent noen rettigheter. Hun får også vite at hun, dersom hun hadde avbrutt studiene pga. sykdommen, ville ha hatt rett til økonomisk bistand fra trygden. Nå er hun henvist til sosialkontoret. Hun synes det virker svært urimelig at hun skal "straffes" fordi hun klarte å fullføre studiene og ikke ga opp.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Sykepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsuførhet. Det er et grunnvilkår for rett til sykepenger at vedkommende har vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han/hun ble arbeidsufør.
Formålet med rehabiliteringspenger er å gi ytelse til livsopphold til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan utføre arbeid. Ytelsen er en korttidsytelse som gis i den perioden vedkommende er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Rehabiliteringspenger kan gis enten etter at retten til sykepenger er oppbrukt eller etter at man har vært minst 50 pst. arbeidsufør i sammenhengende 52 uker uten å ha hatt rett til sykepenger. Studenter under 26 år som har vært sammenhengende arbeidsufør i minst 20 uker på grunn av en alvorlig sykdom kan også gis rehabiliteringspenger.
Departementet jobber nå med å følge opp forslagene i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Her er det blant annet foreslått å slå sammen rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Dagens inngangskrav for de tre ytelsene vil bli gjennomgått i forbindelse med utformingen av inngangskravene til den nye ytelsen.
Dersom denne kvinnen har fått nedsatt sin inntektsevne med minst 50 pst. eller er yrkesvalghemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte, og det anses som nødvendig og hensiktsmessig for henne å gjennomføre yrkesrettede attføringstiltak for at hun skal bli i stand til å skaffe seg arbeid, vil hun kunne ha krav på attføringspenger.
Dersom kvinnen ikke har krav på en folketrygdytelse, vil hun kunne ha krav på økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Denne ytelsen skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold. Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved hjelp av andre rettigheter, har krav på økonomisk stønad.. Tildeling og utmåling av økonomisk stønad skal skje etter en konkret og individuell vurdering. Stønaden bør ta sikte på å gjøre den enkelte selvhjulpen. Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller også yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.