Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:757 (2006-2007)
Innlevert: 15.03.2007
Sendt: 16.03.2007
Besvart: 22.03.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Røde Kors og Norsk Folkehjelp har oppdrag for helseforetakene når det gjelder ambulansekjøring, men disse avtalene sies nå opp p.g.a. nye krav til kompetanse. De frivillige aktørene trenger inntekten fra helseforetakene for å kjøpe og vedlikeholde ambulansene, og inntektene går kun til foreningene. Man ser nå en fare for å miste den frivillige beredskapen som benyttes ved katastrofer og idrettsarrangement.
Hva vil statsråden gjøre for at de frivillige organisasjonene fortsatt skal kunne bidra med sine tjenester?

Begrunnelse

Helsesektoren har lang tradisjon når det gjelder samarbeidet med frivillige organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Ambulansepersonalet jobber uten lønn på fritiden sin, og har kompetanse gjennom kurs som frem til nå har vært godkjent. Som følge av "Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus" så mottar den frivillige ambulansetjenesten rundt om i landet oppsigelse av avtalene de har med helseforetakene. Den frivillige ambulansetjenesten er ment som et supplement til den profesjonelle ambulansetjenesten, det vil si at de frivillige utfører transportoppdrag eller såkalte "drosjeturer" for å avlaste den profesjonelle tjenesten. I tillegg utfører den frivillige tjenesten førstehjelpsvakter rundt om i landet der ambulanse kreves på idrettstevner og lignende. Den frivillige tjenesten kan også stille opp med reservebiler ved behov for helseforetakene, samt stille beredskap ved større ulykker og katastrofer. Man ser nå en fare for å miste hele den frivillige beredskapen som benyttes ved katastrofer og idrettsarrangement, og som er viktig supplement til det offentlige.
Når avtalene nå sies opp vil det bety en dramatisk reduksjon av den frivillige redningstjenesten da mange lag og organisasjoner ikke vil ha økonomi til å utføre og/eller ha beredskap når det gjelder katastrofer, ulykker, leteaksjoner og lignende.
Det er ikke realistisk å tenke seg at alle som frivillig stiller opp på fritiden skal utdanne seg etter gjeldende krav for å kunne bidra med sine tjenester, og det blir derfor viktig å se på hvordan de fortsatt skal kunne være et supplement innenfor ambulansetjenesten slik at beredskapen og den frivillige kompetansen opprettholdes og ikke går tapt.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Regjeringen har sagt i Soria Moria-erklæringen at vi både ønsker en ambulansetjeneste med god kvalitet og kompetanse, og at helseforetakene fortsatt skal samarbeide med de frivillige organisasjonene når det gjelder ambulanseberedskapen.
Helsemyndighetene gjennomførte på slutten av 1990-tallet flere store utredninger som konkluderte med at ambulansetjenesten var det svakeste ledd i den akuttmedisinske kjeden. Dette medførte at man så behov for å stille høyere faglige krav til denne tjenesten. Også Riksrevisjonens gjennomgang av de akuttmedisinske tjenestene, som ble behandlet i Stortinget i desember 2006, pekte på de store utfordringene på kompetansedelen i ambulansetjenesten.
Utdanning av ambulansepersonell er lagt til den videregående skolen og fører frem til fagbrev. Fagbrevet gir mulighet til å søke autorisasjon og lisens som ambulansearbeider. Minst ett av helsepersonellene som bemanner en ambulanse skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Øvrig helsepersonell i ambulansen skal kunne dokumentere annen relevant akuttmedisinsk, redningsteknisk og pleiefaglig kompetanse ut i fra fastsatte minimumskrav. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus som trådte i kraft 1. april 2005 stiller helt spesifikke krav til kompetanse i ambulansetjenesten. Ambulansetjenesten har således utviklet seg til å bli en faglig profesjonell tjeneste.
Når det i ambulansesammenheng snakkes om frivillige mannskaper, dreier dette seg i første rekke om personell fra Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Disse organisasjonene deltar både som profesjonelle og frivillige aktører i ambulansetjenesten.
Organisasjonene har i ulike sammenhenger inngått kontrakt med de regionale helseforetakene/helseforetakene om drift av ambulansetjeneste. Dette har enten vært som fullverdig ambulansetjeneste, eller at de har kontrakt med helseforetakene om suppleringstjeneste. Suppleringstjenesten brukes ved trafikktopper eller for å løse spesifikke oppgaver. Denne suppleringstjenesten er også en vesentlig beredskapsressurs.
I andre tilfeller stiller de samme organisasjonene opp som førstehjelpere ved ulike idretts- og kulturarrangement m.m. Dette er ikke en del av foretakenes "sørge for"- ansvar, men er en virksomhet basert på en avtale mellom organisasjonene og de respektive arrangører. Det er for eksempel idretten selv som stiller krav til den enkelte arrangør om at det skal være førstehjelpere til stede under arrangementet.
Mannskaper i de frivillige organisasjoner utgjør en betydelig beredskapsressurs for det offentlige i forbindelse med ulykker, katastrofer og søk- og redningsaksjoner. Det vil være viktig for helsetjenesten og samfunnet generelt at det etableres ordninger slik at disse organisasjonene fortsatt kan være et viktig supplement for helsetjenesten og redningstjenesten. Og selv om frivillige mannskaper ikke skal inngå i den ordinære ambulansetjenesten, bør det være muligheter til å finne andre løsninger som ivaretar organisasjonene og samfunnets behov. Denne utfordringen er på ingen måte ny for meg. Derfor har også Helse- og omsorgsdepartementet i sitt tildelingsbrev til Sosial- og helsedirektoratet bedt om at man vurderer de faglige krav til frivillig mannskaper i forbindelse med krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
Både Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet har nylig hatt møter med Norges Røde Kors om blant annet kompetansekrav til suppleringspersonell og de frivillige organisasjonenes rolle som ressurs ved transport utenfor vei og når helsetjenestens tilgjengelige ressurser ikke strekker til. Det er enighet om at man skal fortsette samarbeidet for å finne en løsning. Jeg har derfor i denne sammenhengen bedt Sosial- og helsedirektoratet om å innkalle Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors til et møte for å legge opp det videre arbeid.
Jeg vil også informere om at departementet i brev av 9. mars 2007, har gitt Sosial- og helsedirektoratet og de regionale helseforetakene i oppdrag å vurdere alternative ordninger for å frakte liggende pasienter. Dette er kjøretøy som ikke skal ha status som utrykningskjøretøy, som kan bemannes og driftes av de frivillige organisasjoner og som gjør det mulig for Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp å fortsatt inngå avtaler om pasienttransport med helseforetakene.