Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:760 (2006-2007)
Innlevert: 15.03.2007
Sendt: 16.03.2007
Besvart: 21.03.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Er statsråden tilfreds med hvordan barns rettigheter blir ivaretatt i utvisningssaker?


Begrunnelse

I den siste tiden har vi i media flere ganger kunnet lese om en nigeriansk mann som kom til Norge i 2001 og søkte om asyl. Han skaffet seg arbeid mens søknaden ble behandlet. I 2002 fikk han avslag. I Oppland Arbeiderblad kan vi 15. mars lese at den viktigste begrunnelsen for utvisningsvedtaket er at mannen arbeidet noen måneder uten å ha arbeidstillatelse. Dessuten hevdes det at han har sterkere tilknytning til Nigeria enn til Norge.
Denne mannen traff den store kjærligheten i en norsk jente. De forlovet seg først og deretter giftet de seg i 2003. Begges familier var tilstede. Høsten 2006 ble datteren født, i Norge. I Dagbladet 9. mars kunne vi lese at mannen to dager før hadde blitt hentet i sitt hjem og sendt ut av Norge. Han er nektet innreisetillatelse til Norge i fem år. Tilbake sitter kona og datteren. De har anket saket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som kjent forhindrer utlendingsloven meg fra å gå inn i konkrete enkeltsaker. Dette gjelder også den saken representanten Dørum viser til. Jeg vil imidlertid knytte noen kommentarer til det generelle spørsmålet om barns rettigheter i utvisningssaker. Jeg forstår spørsmålet slik at det gjelder tilfeller der utvisningssaken gjelder en av barnets foreldre.

De objektive vilkårene for utvisning er nedfelt i §§ 29 og 30 i utlendingsloven. Dersom disse vilkårene er oppfylt, skal det likevel foretas en vurdering av om utlendingen bør utvises. Utvisning skal ikke besluttes dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. En slik forholdsmessighetsvurdering vil være en sammensatt vurdering hvor en rekke momenter må tillegges vekt.

Resultatet av en slik vurdering kan medføre at det fattes vedtak om utvisning selv om utlendingen har barn i Norge. Barnets beste skal imidlertid være et grunnleggende hensyn ved vurderingen av om utvisning er et uforholdsmessig tiltak, jf. FNs barnekonvensjon som gjennom menneskerettsloven er gjort til norsk lov. Jeg vil i forbindelse med utvisningsbestemmelsene i ny utlendingslov foreslå at det presiseres at i saker som berører barn, skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn. Jeg mener det er riktig å fremheve dette hensynet i lovteksten for å sikre særskilt bevissthet omkring dette, selv om det ikke vil innebære noen endring i forhold til gjeldende rett. Å ta inn en slik presisering vil imidlertid kunne ha pedagogisk betydning.