Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:769 (2006-2007)
Innlevert: 16.03.2007
Sendt: 16.03.2007
Besvart: 23.03.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Nok en gang kommer det rapporter om at mange bønder leverer skitne dyr inn til slakteriene. Dette er svært uheldig da slik informasjon svekker tilliten til norsk landbruk og til norsk mat. Det er tydelig at slakteribransjen ikke gjør nok for å avvise dyr som er skitne. Slike dyr må avvises på gården og ikke tas med til slakteriet. Faren for smitte blir større når disse bringes til slakteriet.
Hva gjør statsråden, i dialog med slakteribransjen, for å få en slutt på dette problemet?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Jeg er enig med representanten Asmyhr i at urene slaktedyr øker sjansen for forurensning av kjøtt under slakteprosessen. I tillegg er skitne slaktedyr i den grad det her er snakk om, også et uttrykk for redusert velferd for dyrene det gjelder. Situasjonen er derfor utilfredsstillende på mer enn en måte. Ingen av disse forholdene vil jeg gå på akkord med.

Forskrift om hold av storfe har bestemmelser om tilsyn og stell. Her heter det at "storfe skal gis godt og regelmessig stell, herunder holdes rene". I forskrift om kjøttproduksjon stilles det krav til slaktedyr: "Dyr som slaktes, skal være rene, ikke lide av sykdom og ikke inneholde rester av medisiner, forurensninger eller smittestoff og heller ikke ha andre stoffer i eller på kroppen, som kan medføre helsefare ved konsum av kjøtt."

I mars 2006 hadde jeg møte med bransjen hvor jeg understreket betydningen av god slaktehygiene og rene slaktedyr. For å bedre forholdene, har bransjen tidligere utviklet en ordning for økonomisk belastning av husdyrbrukere som leverer tilsølte dyr til slakt. Trekksatsene er justert opp, og jeg er glad for at ordningen har høy oppmerksomhet. Det arrangeres jevnlige kurs for å sikre riktig bedømmelse og en enhetlig praksis fra slakteri til slakteri, og det er utarbeidet informasjonsmateriell til bonden. Det stilles krav om at kjøtt fra de mest skitne dyra skal varmebehandles for å sikre hygienen for videre bearbeidelse.

Det var derfor med skuffelse jeg leste artikkelen i Nationen 1. mars om at antallet skitne dyr til slakteriene har økt det siste året. Bransjen har etablert et virkemiddelapparat som fungerer rent teknisk. Utfordringen ligger dermed i forebyggende tiltak på produsentleddet. En ordning med avvisning på gården har vært diskutert. Under praktiske forhold må bonden selv foreta en utvelgelse og holde tilbake skitne dyr.

I etterkant av nevnte oppslag har jeg fått inntrykk av en åpen og selvkritisk holdning fra bøndene selv. Det er store variasjoner mellom brukere som ellers har like driftsforhold. Dette forteller oss at mange produsenter har et forbedringspotensial, og at de fleste kan gjøre noe for å forbedre forholdene.

Ifølge Animalia er 97 pst. av alle storfeslakt ikke skitne. Det er ingen grunn til at de siste 3 pst. av slaktene ikke skal kunne bli like reine. Bransjen har en utfordring i å vurdere om egne virkemiddeltiltak og trekkordninger som er innført er tilstrekkelige.

Jeg vil selv følge opp ved å la meg jevnlig informere om utviklingen. Gjennom dialog med landbruksorganisasjonene, kjøttbransjen og Mattilsynet vil jeg medvirke til at situasjonen bedrer seg i tida framover.