Skriftlig spørsmål fra Kåre Fostervold (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:780 (2006-2007)
Innlevert: 19.03.2007
Sendt: 20.03.2007
Besvart: 30.03.2007 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Kåre Fostervold (FrP)

Spørsmål

Kåre Fostervold (FrP): I valgkampen 2005 ble Bondevik-regjeringen angrepet av de rød-grønne partiene for å ikke klare å få på plass et industrikraftregime. De rød-grønne partiene skapte et inntrykk av at dette var det ingen problemer med å få på plass. På tross av dette har ikke den sittende regjeringen levert noe forslag til endring av gjeldende strømregime.
Er det siden valgkampen i 2005 kommet regelendringer i EU, som gjør det vanskeligere å få på plass et industrikraftregime, enn det var i 2005?

Begrunnelse

Et av hovedbudskapene til de rød-grønne partiene i valgkampen, var at med en rød-grønn regjering, så skulle det komme på plass et industrikraftregime. Det ble også påstått at Bondevik-regjeringen ikke gjorde nok for å oppnå dette, på tross av hvor lett dette kunne la seg gjøre. Sosialistisk Venstrepartiets Audun Lysbakken uttalte i Bergens Tidende 10. august 2005: "Det er fullt mulig å lage et regime som ikke blir felt av ESA-domstolen, men at dagens regjering ikke har hatt vilje til å gjøre det." Dette er bare et av mange intervjuer der denne påstanden fremsettes. Nå har industrien ventet veldig lenge på dette industrikraftregime, og enkelte aktører har sågar fått beskjed om å utsette utflagginger, eller investeringer fordi et slikt regime snart skulle komme på plass. Siste lovnaden fra statsråden var at det skulle komme et forslag til Stortinget før julen 2006.
I tillegg viser jeg til regjeringspartienes kommentar i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) om kraftkontrakter:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ved å
etablere ordninger som ikke er ulovlig statsstøtte, eller benytte unntakene til statsstøttereglene, finnes det et stort juridisk og politisk handlingsrom."

Og

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at selv om en ordning kan tenkes å inneholde elementer av ulovlig støtte, finnes det en mulighet for å sette statsstøttereglene til side gjennom Avtale om overvåkningsorganet til EFTA og EFTA-domstolen (ODA) protokoll 3."

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Det er nødvendig fortsatt å bruke noe tid på å avklare hvilket handlingsrom vi har for ordninger for den kraftintensive industrien innenfor rammen av EØS-avtalen, og særlig ser vi da hen til utviklingen i EU sentralt og i de ulike EU-landene.
Konkurransesituasjonen for den kraftintensive industrien i Europa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, og det er tatt initiativ både sentralt i EU og i ulike EU-land. Blant annet ser en høynivågruppe etablert av Kommisjonen på spørsmål knyttet til konkurransesituasjonen for slik industri i Europa. Jeg følger tett det som skjer i EU på dette området. Det er viktig å sikre at eventuelle særnorske tiltak er godt samstemte med EUs strategier på feltet og gjeldende regelverk.
På et møte med ESA den 20. mars i år, informerte jeg om at Regjeringen ønsker å justere leieavtalene inngått i henhold til St.prp. nr. 52 (1998-99), slik at de skal være dekkende i forhold til industriens behov. Det er for tidlig å si noe om hvordan ESA vurderer saken.
I tillegg har jeg hatt uformelle samtaler med ESA om andre tiltak for kraftintensiv industri, men konkrete forslag til ordninger har så langt ikke vært diskutert.
Regjeringen erkjenner at arbeidet med å få på plass et nytt industrikraftregime er krevende, og at handlingsrommet for særnorske tiltak i betydelig grad innskrenkes av EØS-avtalen.