Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:789 (2006-2007)
Innlevert: 21.03.2007
Sendt: 22.03.2007
Besvart: 28.03.2007 av justisminister Knut Storberget

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Hvilke tiltak vil statsråden iverksette slik at vi får fortgang i utvisning av kriminelle utlendinger, og vil statsråden vurdere å innføre lik ordning som i Sverige?

Begrunnelse

I Aftenposten 20. mars 2007 kan vi lese at dårlig samarbeid opptar soningplasser. Det er med undring jeg leser dette, når en vet at statsrådens satsingsområde er å redusere soningskøene. Ordningen med såkalt 7/12-dels soningstid fungerer ikke for utlendinger som skal utvises. Dette på grunn av dårlig samarbeid mellom UDI og Politi. UDI får vedtaket om utvisning for sent, og mangler dokumentasjon fra politidistriktene. Ved Oslo fengsel har en satt i gang et vellykket prosjekt som gjør at ingen utlendinger som det er mulig å få ut av landet soner mer enn 7/12-dels tid. Vi vet også at i vårt naboland Sverige, har de en ordning som gjør at en får utvisningsvedtaket på samme tid som en får dommen.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Justis- og politidepartementet anser at utvisningssaker til straffedømte utlendinger skal gis særskilt prioritet. Dette er spesielt nevnt i årets tildelingsbrev til Politidirektoratet (POD) og også i disponeringsskriv til politidistriktene.

Etter at en utenlandsk statsborger er domfelt, skal politiet snarest mulig vurdere om det foreligger et utvisningsgrunnlag. Politiet skal videre vurdere om utlendingen har en tillatelse som tilsier at vedkommende ikke kan utvises. Strafferammen i den bestemmelse som er overtrådt må ses i sammenheng med den type tillatelse utlendingen har. Det er en forutsetning at dommen er rettskraftig. Hvis vilkårene er til stede, oversendes spørsmålet om utvisning til Utlendingsdirektoratet (UDI) til vurdering og avgjørelse. UDI foretar også en forholdsmessighetsvurdering mellom personens familiære og sosiale tilknytning til Norge og hvor alvorlig lovbruddet er.

Det gjelder egne hurtigprosedyrer for personer som er dømt for grov vold og vold i nære relasjoner.

I februar i år ble det tatt initiativ til et nærmere samarbeid mellom UDI og de politidistriktene som har størst antall utvisningssaker utenom Oslo politidistrikt og Politiets utlendingsenhet. Det er også gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom Oslo politidistrikt og UDI mht utvisning av straffedømte. De øvrige politidistriktene er oppfordret til å iverksette liknende ordninger.

Alle politiets rutiner i utvisningssaker er gjennomgått, og Justis- og politidepartementet og UDI har utarbeidet rundskriv som skal bidra til å effektivisere politiets behandling av disse sakene. Politiets utlendingsenhet vil få en sentral rolle ved oppfølgningen av utvisningsvedtakene og vil også bistå ved fastsetting av identitet. POD vil følge nøye opp implementeringen av disse rundskrivene i politidistriktene.

Justis- og politidepartementet tok høsten 2006 initiativ til et tettere samarbeid mellom berørte instanser for å få til en hurtigere behandling av utvisningssaker for innsatte i norske fengsler. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Justis- og politidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, POD, Politiets Utlendingsenhet, Ullersmo fengsel, Utlendingsnemnda og UDI. Arbeidsgruppens målsetting og mandat har vært å legge til rette for en mer effektiv behandling av utvisningssaker til straffedømte utlendinger i alle ledd, spesielt rettet mot innsatte som kan overføres til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet uten samtykke. En egen hurtigprosedyre i utvisningssaker vedrørende innsatte i den aktuelle gruppen er et av de tiltakene som nå vil bli iverksatt.

Når en utenlandsk statsborger gjennomfører en norsk straffedom i Norge på ett år eller mer, og det er fattet endelig utvisningsvedtak, åpner regelverket for at innsatte kan prøveløslates etter at syv tolvtedeler av straffen er gjennomført. Slik prøveløslatelse forutsetter at innsatte som en følge av sin utlendingsstatus har hatt en særlig tung gjennomføringssituasjon sammenlignet med norske innsatte. Årsaker til dette kan bl.a. være språkproblemer og manglende permisjoner og besøk.

Det er flere grunner til at enkelte innsatte med utenlandsk statsborgerskap ikke blir løslatt ved syv tolvtedels tid. I noen tilfelle kan utvisning først bli avklart av utlendingsmyndighetene på et sent stadium i straffegjennomføringen. Det kan også oppstå problemer med å effektuere utvisningsvedtak til enkelte land, så som Irak og Somalia. Videre kan det være behov for nærmere avklaring av innsattes identitet og fremskaffelse av reisedokumenter.

Jeg mener en rask avklaring av utvisningsspørsmålet er av stor betydning både for den enkelte domfelte og for kriminalomsorgens ressursutnyttelse. Det er viktig å legge til rette for en effektuering av utvisningsvedtak ved løslatelse på syv tolvtedels tid. Politiet, som har ansvar for fastsettelsen av en persons identitet og fremskaffelse av reisedokumenter, må komme tidligst mulig inn i prosessen mht avklaring av identitet. Videre er det viktig å sikre gode rutiner for informasjonsutveksling og samarbeid mellom kriminalomsorg, politi og utlendingsmyndigheter. Dette presiseres også i et nytt rundskriv fra Justis- og politidepartementet om innsatte med utenlandsk statsborgerskap.

Når det gjelder ordningen i Sverige, hvor utvisningsspørsmålet behandles av domstolen i tilknytning til straffesaken, viser jeg til Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens arbeid med utkast til ny utlendingslov. Det legges der opp til å opprettholde dagens ordning med en administrativ behandling av utvisningsspørsmålet.